Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
The objective of the ongoing study is to obtain new knowledge to provide a fundament for improving weed harrowing in organic cereal production as well as optimising weed harrowing as an alternative for herbicides in conventional farming. Results from field experiments on three locations during three years will be presented and discussed. The experiments included the factors: a) different manufactures of spring tine weed harrows, type of tines and used with different aggressiveness (adjusted through tine working depth and speed); b) cereal developmental stages; and c) soil types (locations) and conditions as well as weed infestation levels. The project included new experimental equipment including a specially constructed 1.5 meter wide harrow, which made it possible to treat many small sub-plots. Cereal yield and quality, number and dry matter weight (biomass) of weeds, and soil water content, soil share strength, and soil penetration resistance were recorded. The resulting intensity of the harrowing operation was measured using digital pictures taken before and after harrowing to give an estimate of cereal coverage of the soil. Pre-emergence harrowing and harrowing at early 1-leaf crop stage reduced in general weed number and biomass compared to untreated control. The mean weed reduction over locations and years was about 40%, but this reduction was not always significant different to control plots. In one year, harrowing at those early stages gave an increase in weed number and biomass, presumably because of rainy weather after harrowing. In general, pre-emergence harrowing and harrowing at early 1-leaf stage increased crop yield compared to untreated, but harrowing at such stages occasionally also resulted in small yield reductions. We conclude, however, that this early harrowing should be carried out every year. Weed harrowing once, either at 2 or 3-4 crop leaf stages, also gave decreased weed number and biomass, but no clear influence on cereal yield. Therefore, harrowing at these late stages is an opportunity, if weather conditions do not allow weed harrowing at earlier stages. The combination of pre-emergence harrowing and harrowing at 3-4 leaf stage gave a significant reduction of weed number and biomass compared to untreated control. In general, harrowing twice gave increased crop yields, but the differences were only significant at one of the locations. The potential benefit of a second harrowing at the 3-4 leaf stage depends on the weed situation, number and biomass, as well as crop competitiveness. Our results have indicated that the threshold for weed harrowing may be around 300 annual weeds m-2, but more knowledge is needed for verifying the level of total number and species. If the number of weeds is less, weed harrowing twice gives a significant reduction in weed number, but not an increase in yield compared to only one weed harrowing at an early growth stage. Furthermore, our results indicate that the different types of harrows and tines will not work properly on all soil types. On light soils, all of them gave satisfying results. However, a normal tine (" 7mm bent Einböck or a " 10mm long straight CMN) is not rigid enough on soil types that build a soil crust after rain. An " 8mm bend Einböck tine, however, was better at breaking a soil crust and thereby improve cereal plant emergence on such soils. On the other hand, it is important not to adjust such tines too aggressive when no crust is present. Another trial showed that a straight tine will pick up less stones on stony soils than a bent one will do, stones which might damage the combiner during combining. Our results from one of the locations (medium light soil with stones) showed that yield as well as reductions in weed number or biomass m-2 was not affected by tine type.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikael Frisk Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Relatively large declines in SOM have been found since 1952 at Kise Research Station and also since 1990 on many arable fields. There was little indication that SOM is now becoming stabilized. In both cases declines were greatest at high initial SOM levels. Several factors may have caused the declines, including more intensive tillage, lower use of leys and higher soil temperature. Two simple models suggest that soils with current SOM levels of 4%, 6% and 10%, respectively, may be expected to reach a possibly `critically" low level (3%) either in 80, 165 and 230 years (`one tenth" model) or in 30, 70 and 120 years (`fixed 1%" model).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
De viktigste biologiske gruppene er: Sommerettårige, vinterettårige, toårige, flerårig og stedbundne ,og flerårig og vandrende arter.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene så langt, ser det ut til at flere sortene av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 4% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Norsk Standard 2890 angir at CAT-metoden (DTPA/CaCl2) skal benyttes ved deklarasjon av organiske jordforbedringsmidler. Denne analysemetoden har vist seg dårlig egnet for avløpsslam.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Rug dyrkes ofte på lette jordtyper som kan være utsatt for svovelmangel. Hybridsorten Picasso er dominerende. Det er usikkerhet omkring effekten av ulike delgjødslingstidspunkt og respons på svovelgjødsling. Det ble derfor i vekstsesongen 2005 startet en ny forsøksserie med ulike gjødslingsstrategier og svoveltilførsler til rug. Forsøksserien ble videreført i 2006. Forsøksplanen omfatter to N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa.) og tre gjødslingstidspunkter (vår, BBCH 31 og BBCH 37-39). Til delgjødsling blir det prøvd tre ulike gjødseltyper med ulikt svovelinnhold (Fullgjødselâ 25-2-6, Kalksalpeterä og Svovel- Kalksalpeterä). Det er til nå gjennomført henholdsvis seks og fem forsøksfelt på Østlandet i 2005 og 2006. Forsøksringene har gjort det praktiske feltarbeidet (ett felt på Apelsvoll), mens analyser og beregninger er utført ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Ut fra sammendraget for 2005-2006 tyder ikke resultatene på at noen av de undersøkte gjødslingsstrategiene gir noen klare fordeler med hensyn til avlingsmengde. En ser ingen utslag for ulik svovelgjødsling eller bruk av ulike gjødseltyper. Dette gjelder også for to felt som lå på typisk sandjord (de andre feltene har vesentlig ligget på siltig lettleire). I 2006 var det imidlertid størst avling der den totale N-mengden var 16 kg N pr. daa. Samtidig var det en tendens til størst avling der det ble gitt mest N om våren (10 kg N) sammenlignet med å gi mest N ved begynnende stråstrekning (BBCH 31). En sannsynlig forklaring kan være noe dårlig overvintring og dermed tynne bestand som har profitert på relativt sterk vårgjødsling (bedre busking). En ser derimot mindre legde (legde kun i 2005) og bedre kornkvalitet i form av høyere 1000-kornvekt og tendens til høyere hektolitervekt, der det er gitt minste mengde N om våren (6 kg N pr. daa) og gjennomført sen delgjødsling ved synlig flaggblad (6kg N ved BBCH 37-39) kontra delgjødsling ved begynnende stråstrekning. Samme effekt av delgjødslingstidspunkt ser en også tendenser til ved sterkeste vårgjødsling (10 kg N pr. daa) Videre er det, som forventet, høyest proteininnhold der delgjødslingen er utført seint, ved synlig flaggblad (BBCH 37-39). Dette gjelder ved begge N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa). Angrep av sjukdom og nivået på falltallet er i disse forsøkene ikke påvirket av gjødslingsstrategien, men forventes å kunne gi utslag ved mer legdepress. Foreløpig konklusjon er at rug synes å være relativt fleksibel med hensyn til delgjødslingstidspunkt (begynnende stråstrekning eller flaggbladutvikling) og at det er liten respons på svovelgjødsling utover 0,8 kg S pr. daa. Delgjødsling fram til synlig flaggblad (BBCH 37-39) ser ikke ut til å redusere avlingen, forsøksserien sier ikke noe om effekten av å utsette delgjødslinga ytterligere.