Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Kor mange dyr som kan gå i eit utmarksområde er heilt avhengig av naturvilkåra på staden og kva mål ein har med beitebruken....
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
På papiret har Norge streng jordvernpolitikk, men politisk praksis har gitt omfattende ødeleggelser av gode jordbruksarealer. Det første klimaskiftet for jordvernet kom da Stortinget sluttet seg til målet om halvert omdisponering innen 2010. Det andre klimaskiftet for jordvernet kommer når de globale klimaendringer gir dramatisk endrede forutsetninger for verdens matproduksjon.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Dei gardsnære beiteareala er ein viktig fôrressurs, det er areal som betyr mykje for biologisk mangfald og det er vakre areal som er viktige for opplevinga av bygdelandskapet. For landbruket er dette strategisk viktige areal å skjøtte.
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Per Arvid ÅsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Hans Haavardsholm Blom Linn EilertsenSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap og AMBIO Miljørådgivning AS, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft for 3 lokaliteter i Fusa kommune (Hordaland). De tre lokalitetene ligger i østlige deler av kommunen. Helledalen (lok. 38) ligger på sørsiden av Henangervatnet, Tomreelva (lok. 48) på sørsiden av Skogseidvatnet, mens Vetleelva (lok. 45) ligger i Hålandsdalen lenger nordøst. Naturgrunnlaget er nokså likt, bekkekløftene ligger i all hovedsak i sørboreal vegetasjonssone og i den sterkt oseaniske vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Klimaet er preget av mye nedbør og milde vintre, berggrunnen er fattig i Helledalen, men relativt næringsrik i Tomreelva og Vetleelva....
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Leif Appelgren Hans Haavardsholm Blom Linn Eilertsen Solbjørg Engen TorvikSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med AMBIO miljørådgivning og Norsk institutt for skog og landskap, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft og bergvegg (F09) i flere kommuner i Hordaland. I dette prosjektet er registreringene rapportert kommunevis, men i noen kommuner er det kun undersøkt en lokalitet med naturtypen. Bekkekløftene i Navragjelselva (lok. 15 i Eidfjord), Skredbekken (lok. 65 i Jondal), Kikallevågen, S-siden (lok. 82 i Lindås), Øst for Toni (lok. 117 på Osterøy) og Tverrelva (lok. 128 på Tysnes) har vi valgt å samle i denne rapporten....
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Kronikk som tar for seg en del problemstillinger knyttet til forholdet mellom journalister og forskere.
Sammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988. Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder) i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet. I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Prøveflatene i Gutulia ble første gang analysert i 1989. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang. Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen. De permanente vegetasjonsflatene i Gutulia har tidligere vært analysert i 1989, 1994, 1999, og 2004 (femårig omløpstid). Reanalyseringen i 2009 var således 5. gangs analyse av disse prøveflatene....
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
I år kan det sees tydelige vinterskader på busker og trær i både hager og parker og langs veiene på Vestlandet etter en svært kald og snørik vinter. Spesielt hardt har det gått ut over arter av sypress og barlind, men også enkelte sorter av thuja har fått synlige skader. I juletreplantasjene i Bergensområdet har noen edelgranarter fått litt skade på knoppene, mens det er rapportert om at fjelledelgran i plantasjene i Ryfylke har mye brune nåler. På enkelte steder i Sunnhordland og Rogaland ser det ut til at også granskogen er blitt lettere skadet med brune nåler. Kristtornen i både Sunnhordland og Ryfylke har i år fått kraftige vinterskader. Alle disse skadene kan være en kombinasjon av vinterfrost, tidlig vårfrost og tørke, samt bruk av store mengder veisalt langs veiene.