Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Essay om hvordan bøndene opp gjennom historien har ryddet landskapet, slik at dagens turister kan nyte utsikten på sine reiser.
Sammendrag
Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.
Tidsskriftspublikasjon – Planter tilpasser seg klimaforandringer
Carl Gunnar Fossdal, Harald Kvaalen
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Harald KvaalenSammendrag
Trær og andre planter tilpasser seg endringer i klimaet. Bakom dette ligger det seleksjon og noen av genene det selekteres på har epigenetiske effekter, noe som gir økt fleksibilitet i graden man kan tilpasse seg forandringer. På Svalbard er det en rekke planter som er tilpasset de lokale forholdene i dag, og ved den estimerte klimaforandringen med høyere temperaturer, kan man forvente endringer i blomstringstid og at dvergbjørk og andre arter vil få økt utbredelse.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Kronikk om mangler ved og utfordringer i arbeidet med naturindeks for Norge
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
På gården Stend, som fra 1866 ble amtlandbruksskole, var skogplanting tidlig en viktig sak. Skogpioneren og den første styreren ved skolen, Georg Alexander Wilson, kjøpte allerede i 1867 de første 2200 plantene som han satte ut på Stendaholmen i Fanafjorden. Gran som han senere plantet mellom 1867 og 1869 i Rådalen står fortsatt den dag i dag, 143 år gamle! Dette plantefeltet ble en søylehall av grankjemper. Intet annet skogbestand i hele Norden kan oppvise mer tømmer produsert per flateenhet og hadde utrolig nok 180 kubikkmeter stående skog per dekar ved siste måling i 2007. Største trehøyde i feltet var 43,6 m og det største treet hadde en brysthøydediameter på hele 102,2 cm. Er det noe som vokser og trives ekstra godt i Rådalen, så er nok det gran.
Forfattere
Berit Skoglund SkåtøySammendrag
Naxos er den største øyen i den greske øygruppen Kykladene. Øyen er 428 km2 stor (på størrelse med Magerøya i Finnmark) og har ca. 19.000 fastboende. Hovedbyen heter Naxos by, også kalt Chora (som faktisk bare betyr ”by”), og har ca. 5.000 fastboende.Innbyggertallet blir mangedoblet i løpet av turistsesongen, som varer fra mai til oktober. Selv om vi er mange som etter hvert har oppdaget denne perlen av en øy, får vi likevel ikke inntrykk av å være i en turistghetto. Dels skyldes det at Naxos er så stor og dels skyldes det at Naxos ikke er totalt avhengig av turisme fordi den alltid har vært en jordbruksøy, selv om flere og flere har tatt seg arbeid innen turistnæringen ved siden av gårdarbeidet. Landskapet er svært variert. Her finner du fjellet Za, Kykladenes høyeste, som rager 1004 m o.h., du finner karrige fjellandsbyer der tiden nærmest har stått stille – tilsynelatende befolket bare av gamle folk, du finner frodige jordbruksbygder, tempelruiner, gigantiske statuer og de mest fantastiske strender.
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Hans Haavardsholm Blom Linn EilertsenSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft for 4 lokaliteter i Vaksdal kommune (Hordaland). De fire lokalitetene ligger forholdsvis spredt. Hananipa (lok. 141) ligger helt sørvest i kommunen på sørsiden av Veafjorden, Nardalen (lok. 148) ligger på vestsiden av Veafjorden lenger nord, på Osterøy, Djupevikelva (lok. 151) ligger helt øst i kommunen på sørsiden av Bolstadfjorden og Dalaelva (lok. 155) ligger rett øst for Dale. Naturgrunnlaget er nokså likt, bekkekløftene ligger i all hovedsak i mellomboreal vegetasjonssone og i den klart oseaniske vegetasjonsseksjon, med unntak av Nardalen som ligger i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Klimaet er preget av mye nedbør, relativt kjølige sommerdager og milde vintre. Berggrunnen er fattig i alle bekkekløftene med unntak av Hananipa som har noe rikere berggrunn....
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er usikkerhet knyttet til alle ledd ved økologisk modellering av klimaendringer. Summen av usikkerhet blir stor, og resultatene må brukes med forsiktighet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga viser at Vidda har store areal av beite med høg kvalitet og at det jamt over er lite beitedyr. Det kan vera rom for ei tredobling av dyretalet. Mykje av beitet er høgtliggande og er best eigna for sau. Sauetalet i kommunane rundt Vidda har vore synkande. Gode fjellbeite burde vera eit godt grunnlag for ei sterkare satsing på sau i desse kommunane.
Sammendrag
Direktoratet for naturforvaltning (DN) startet i 2008 et prosjekt om tildeling av status som nasjonalparklandsby. Intensjonen med tiltaket er svært prisverdig, men det har også et snev av urban bygdeforakt over seg. Tiltaket avslører en oppfatning av bygda som mindreverdig byen og tilkjennegir en manglende anerkjennelse av det autentiske og unike ved Norge, samt av bygdesamfunnets grunnleggende egenskaper.