Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn Hykkerud Steindal Jørgen Mølmann Tor J. Johansen Gunnar BengtssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen Mølmann Anne Linn Hykkerud Steindal Tor J. Johansen Gunnar BengtssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn Hykkerud Steindal Jørgen Mølmann Tor J. Johansen Gunnar BengtssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Seljåsen Gunnar Bengtsson Erling Berentsen Per Lea Asgeir Nilsen Mette Thomsen Torfinn TorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Annette Veberg Dahl Erling Thuen Søren Krogh Jensen Jens Hansen-MøllerSammendrag
Surfôr fra kortvarig eng har gitt høyere andel av flerumettede fettsyrer i melk sammenlignet med surfôr fra langvarig eng men dette har ikke ført til at melka ble mer utsatt for lysindusert oksidasjon. Tilskudd av α-tokoferol økte innholdet av α-tokoferol i melka men hadde ingen effekt på melkas oksidative stabilitet. Surfôr fra kortvarig eng ga høyere innhold av isoflavoner og lavere innhold av lignaner i melk enn surfôr fra langvarig eng.
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Annette Veberg Dahl Erling Thuen Søren Krogh Jensen Jens Hansen-MøllerSammendrag
Surfôr fra kortvarig eng har gitt høyere andel av flerumettede fettsyrer i melk sammenlignet med surfôr fra langvarig eng men dette har ikke ført til at melka ble mer utsatt for lysindusert oksidasjon. Tilskudd av α-tokoferol økte innholdet av α-tokoferol i melka men hadde ingen effekt på melkas oksidative stabilitet. Surfôr fra kortvarig eng ga høyere innhold av isoflavoner og lavere innhold av lignaner i melk enn surfôr fra langvarig eng.
Sammendrag
Den flåttbårne sjukdommen sjodogg forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum som er overført av flått (Ixodes ricinus) (Øverås 1972, Stuen 2003) er en av de største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden. Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet. Det finnes få effektive forebyggende tiltak mot sjodogg. Lam får råmelk med immunglobuliner fra mor etter fødsel og denne passive immuniteten som overføres kan til en viss grad hjelpe lammet å handtere infeksjoner generelt, inntil lammet selv kan utvikle immunitet. Smitteforsøk har vist at svært unge lam er resistente mot sjodogg, men at det ikke skyldes antistoffene alene (Stuen et al. 1992). Formålet med dette arbeidet var å teste effekten av å eksponere lam for naturlig sjodogg-infeksjon i løpet av første leveuke på tilvekst og forekomst av sjukdom i feltforsøk.
Sammendrag
Tidlig beiteslipp av lam på flåttinfiserte beiter slik at lammene utsettes for smitte når de er unge (1-2 uker gamle) har en positiv effekt på tilvekst og kan anbefales som tiltak for å redusere tap i form av tilvekst på grunn av A. phagocytophilum infeksjon.