Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å gje ei oversikt over investeringane i jordbruket dei seinaste åra og å vurdere investeringsbehov dramover. For storfe er tida fram til 2034 lagt til grunn. Elles har vi nytta eit ti-årsperspektiv. Vi har sett både på jordbruket totalt og på bedriftsnivå i enkelte driftsformer. Med utgangspunkt i registrert investeringsnivå drøftar vi faktorar som kan føre til endra nivå dei komande åra. Slike faktorar er mellom anna overgang til lausdrift i storfehaldet, utvikling i produksjon av storfekjøt, etterspørsel etter egg frå burhøns, og tiltak som måtte bli sette i verk av omsyn til miljø og klima.
Sammendrag
Shallow (<1 m deep) snowpacks on agricultural areas are an important hydrological component in many countries, which determines how much meltwater is potentially available for overland flow, causing soil erosion and flooding at the end of winter. Therefore, it is important to understand the development of shallow snowpacks in a spatially distributed manner. This study combined field observations with spatially distributed snow modelling using the UEBGrid model, for three consecutive winters (2013–2015) in southern Norway. Model performance was evaluated by comparing the spatially distributed snow water equivalent (SWE) measurements over time with the simulated SWE. UEBGrid replicated SWE development at catchment scale with satisfactory accuracy for the three winters. The different calibration approaches which were necessary for winters 2013 and 2015 showed the delicacy of modelling the change in shallow snowpacks. Especially the refreezing of meltwater and prohibited runoff and infiltration of meltwater by frozen soils and ice layers can make simulations of shallow snowpacks challenging.
Forfattere
Michael Roleda Udo Nitscke Anna Gietl Celine Rebours Jorunn Skjermo Hélène Marfaing Ronan Pierre Annelise Sabine Chapman Dagmar StengelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Trandem Arne Stensvand Joséphine Rehnfeldt Karin Westrum Dan H. Christensen Aksel Døving Jan Karstein HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel Muluwork Atsbeha Dadi Kristofersson Kyrre RickertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Jevgenija Necajeva J. Soukup Peter Kryger Jensen Friederike De Mol Garifalia Economou Alireza Taab S Babaei Anna Bochenek Agnieszka Synowiec E. Jakubiak Ahmet Uludag Alistair Murdoch Aritz Royo-EsnalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Jevgenija Necajeva J. Soukup Friederike De Mol Garifalia Economou Alireza Taab S Babaei Anna Bochenek Agnieszka Synowiec E. Jakubiak Ahmet Uludag Alistair Murdoch Aritz Royo-EsnalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Vi har bak oss to gode avlingsår for korn etter flere år med store utfordringer. Selv om det nok er flere som gjerne vil være med å dele æren for dette, må nok de gode forholdene i vekstsesongen få den største delen. I en trykksak som dette kan en likevel ikke unnlate å peke på noen andre faktorer som kan ha betydning. Etter Melding til Stortinget nr. 9 (2011-12), «Velkommen til bords» ble det laget flere rapporter og utredninger for økt norsk kornproduksjon. I tillegg til det faglige innholdet i disse, var kursendringen til en faglig diskusjon med fokus på avling kanskje noe av det viktigste som skjedde. Selv om fokus i dag er både på avling, miljø og klima. I kjølvannet av disse rapportene ble det innvilget flere prosjekter med fokus på agronomi og formidling av agronomisk kunnskap. Det har hatt stor betydning, men på kort sikt har kanskje det økte agronomiske fokuset hos dyrkerne vært det viktigste. De har viste vilje og evne til å satse på kornet. I 2016 så vi for første gang en liten økning i kornarealet etter nesten 25 år med reduksjon. Dette er viktig for å kunne nå målene om økt norsk kornproduksjon. Forutsigbarhet i forhold til priser og leveringsmuligheter er en forutsetning for at denne utviklingen kan fortsette...