Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Mekjell MelandSammendrag
Graminor Njøs har dei siste 20 åra gjennomført eit kryssingprogram i plommer (Prunus domestica L.) Føremålet har vore og er å skaffa norske fruktdyrkarar sortar som gjev stor avling med kvalitetsfrukt og som er tilpassa det norske klimaet. I denne rapporten er teke med kryssingsresultat frå sortar som er eller har vore i dyrking i Noreg dei siste åra. Rapporten presenterer også førebels data på blomstringstid og pollenspiring .Detaljert informasjon om sortane som er omtala i rapporten er presenterte på web-sida www.fruktsorter.no.
Forfattere
Merete Wiken DeesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Kvaalen Kjell AndreassenSammendrag
Denne rapporten bygger på takstdata frå flyboren laserscanning i Oppland og Hedmark. Frå laserdata er det estimert bestandsmiddelhøgde, tretal, grunnflate, volum, middeldiameter og dimensjonsfordeling. Det er også registert bestandsalder, vegetasjonstype og høgde over havet. Frå desse data er det gjort eit uttrekk av bestand der minst nitti prosent av volumet er gran, og minst åtti prosent av volumet er furu. Data for middelhøgde og bestandsalder er nytta til å bonitere alle bestand med bruk av ein dansk funksjon (H40NL) for planta skog som har overhøgde og totalalder som inngang. Det er deretter rekna ut arealvekta middelverdiar for kvar ti års aldersklasser for vegetasjonstype og for høgdelag med hundre meters intervall. For å studere samanhengen mellom bestandstettleik og produksjon, er observert grunnflatesum og tettleik målt som midlare treavstand dividert på bestandsmiddelhøgda (S-prosent) samanlikna med venta grunnflatesum ved ei gjeven middelhøgde i Braastad (1975) sitt program 8 for sjølvtynna skog.................