Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I denne rapporten foretas det en vurdering av mulighetene for reetablering av jordbruksareal ved ulike utbyggingsalternativer for E6 parsellen Storhove-Øyer. NIBIO har utarbeidet et alternativ til Nye Veiers utbyggingsalternativ 1 som gir like lite permanent beslag av jordbruksareal som Nye Veiers alternativ 2. Disse to alternativene vil således få likt produksjonspotensial. Det anbefales derfor at en arbeider videre med NIBIOs forslag i den videre planprosessen ettersom det synes å være forskjeller i utbyggingskostnader mellom disse alternativene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet Våronn plan B (2017−2019) har hatt som mål å fremskaffe alternative strategier for våronn til korn når værforholdene gjør planlagt våronn vanskelig. Målgruppa for prosjektet har vært kornprodusenter, kornrådgivere og forvaltning. I feltforsøk har vi testet effekt på kornavling av ulike metoder for forenklet jordarbeiding og såing på laglig og ulaglig leirjord og sandjord. Resultatene viste at skal en lykkes med plan B bør en ta noen forholdsregler høsten før, ved å kutte eller fjerne halmen og gjennomføre tiltak mot flerårige ugras. Når dette forarbeidet var gjort fant vi ikke forskjell i byggavling etter bruk av ulike kultivatorer på upløyd laglig jord. På ulaglig jord kom direktesåing generelt bra ut når jorda var høstpløyd, men det var større utfordring med direktesåing på upløyd jord. Resultatene viste at breisåing, med f.eks. sentrifugalspreder som mange har tilgjengelig, kan være et alternativ for å få sådd når jorda er for fuktig til at det er forsvarlig å foreta optimal jordarbeiding. Forsøkene viste også at det kan være vanskeligere å få bra resultat av forenklet jordarbeiding på leirjord enn sandjord. En spørreundersøkelse blant kornprodusenter i Trøndelag viste at selv om flertallet ikke hadde opplevd å måtte forenkle våronna hadde de aller fleste gjennomført endringer i korndyrkinga som kan tilskrives tilpasning til vanskelige værforhold. Forenklet jordarbeiding er utbredt, og det er bevissthet rundt bruk av lettere traktor og redskap for å takle ulaglig jord. Redusert vårgjødsling og delt gjødsling som også bidrar til redusert miljøbelastning var utbredt, mens andre tiltak, som mest mulig jordarbeiding om høsten kan være i konflikt med miljøtiltak for å redusere erosjon og avrenning.
Sammendrag
Som en del av prosjektet Våronn plan B gjennomførte NIBIO en spørreundersøkelse blant kornprodusenter i Trøndelag i 2017/2018 for å innhente deres erfaringer og våronnstrategier under vanskelige værforhold. Flertallet av gårdbrukerne hadde ikke hatt erfaring med forenklet våronn eller opplevd å søke avlingsskadeerstatning på grunn av vanskelig våronn. Likevel hadde de aller fleste gjennomført endringer i korndyrkinga som kan tilskrives tilpasning til vanskelige værforhold. Noen tiltak, som mest mulig jordarbeiding om høsten og tidligere våronn, kan være i konflikt med miljøtiltak for å redusere erosjon og avrenning. Andre tiltak, som redusert vårgjødsling og delt gjødsling, kan derimot bidra til redusert miljøbelastning. Resultatene viste at forenklet jordarbeiding er utbredt, og at det er bevissthet rundt lettere traktor og redskap for å takle ulaglig jord. De erfaringene gårdbrukerne har gjort er et verdifullt bidrag til økt kunnskap om alternative metoder for våronn under ulaglige forhold, noe som er viktig for å kunne opprettholde kornproduksjonen også i år når været gjør det vanskelig.
Sammendrag
I dag, 2. februar, markerer vi den internasjonale våtmarksdagen. Rundt om i Norge har vi fortsatt mange store og små næringsrike våtmarker som utgjør livsviktige oaser for rastende vadefugler, hekkende fugler, samt vannelskende dyr, planter og insekter. Målet med «World Wetland Day» er å skape økt bevissthet omkring våtmarkene og deres betydning for det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Været i vekstsesongen 2020
Halvard Hole, Berit Nordskog, Brita Linnestad, ...
Sammendrag
Våronna kom tidlig i gang som følge av en varm og tørr april på Østlandet. Mye regn i april og kjølig maivær bremset imidlertid starten på våronna mange steder i landet, og beregnet vekststart varierte fra månedsskiftet mars/april i sør, til slutten av mai i nord. En varm juni med mange varmerekorder ble etterfulgt av en kald juli. Juli var også våt, spesielt sør og sørvest i landet, mens det var varmere og tørrere enn normalt i Nord-Norge. Fint vær i august ga optimale høsteforhold på Østlandet, mens det var dårlig vær og svært vått i vest og i nord. Samlet sett var temperaturen gjennom vekstsesongen 2020 noe over normalen i det meste av landet, mens nedbørmengdene var svært varierende.