Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Juliana PerminowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marja Jalli Janne Kaseva Björn Andersson Andrea Ficke Lise Nistrup-Jørgensen Antanas Ronis Timo Kaukoranta Jens-Erik Ørum Annika DjurleSammendrag
Fungal plant diseases driven by weather factors are common in European wheat and barley crops. Among these, septoria tritici blotch (Zymoseptoria tritici), tan spot (Pyrenophora tritici-repentis), and stagonospora nodorum blotch (Parastagonospora nodorum) are common in the Nordic-Baltic region at variable incidence and severity both in spring and winter wheat fields. In spring barley, net blotch (Pyrenophora teres), scald (Rhynchosporium graminicola, syn. Rhynchosporium commune) and ramularia leaf spot (Ramularia collo-cygni) are common yield limiting foliar diseases. We analysed data from 449 field trials from 2007 to 2017 in wheat and barley crops in the Nordic-Baltic region and explored the differences in severity of leaf blotch diseases between countries and years, and the impact of the diseases on yield. In the experiments, septoria tritici blotch dominated in winter wheat in Denmark and southern Sweden; while in Lithuania, both septoria tritici blotch and tan spot were common. In spring wheat, stagonospora nodorum blotch dominated in Norway and tan spot in Finland. Net blotch and ramularia leaf blotch were the most severe barley diseases over large areas, while scald occurred more locally and had less yield impact in all countries. Leaf blotch diseases, with severity >50% at DC 73–77, caused an average yield loss of 1072 kg/ha in winter wheat and 1114 kg/ha in spring barley across all countries over 5 years. These data verify a large regional and yearly variation in disease severity, distribution and impact on yield, emphasizing the need to adapt fungicide applications to the actual need based on locally adapted risk assessment systems.
Sammendrag
Når vilt, tamrein og husdyr skal krysse vei og jernbane, skjer ikke det alltid med et lykkelig resultat. I Europa har dyrepåkjørsler økt de siste 40 årene. I tillegg til å være et alvorlig velferdsproblem for dyr og mennesker, medfører dette også store samfunnsøkonomiske kostnader. Per i dag finnes det ingen teknologiske løsninger som kan forhindre slike kollisjoner, spesielt ikke i et tøft, arktisk vinterklima. Ved hjelp av små og energieffektive radiosendere støpt inn i halsklaver, har forskerne nå utviklet og testet et system for å varsle bilførere når det er rein er i nærheten av veien. Varslingssystemet har vist et lovende potensial etter at det er testet ut på mer enn 700 tamrein over tre påfølgende vintersesonger. Formålet var å dokumentere varslingssystemets driftssikkerhet og forebyggende effekt under arktiske vinterforhold.
Sammendrag
Gosse vijrh, bovtsh jïh gåetienkreekh edtjieh geajnoem jïh ruevtieraajroem rastah, illedahke ij leah iktesth dan aavrehke. Europesne kreekeplåavhkesimmieh læssanamme dej minngemes 40 jaepiej. Lissine itjmies dåeriesmoerine årrodh kreekide jïh almetjidie, daate aaj stoerre siebriedahke- ekonomeles maaksoeh vadta. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekieh mah maehtieh dagkerh plåavhkesimmieh hööptedh, ij inhtse aktene garre, arktiske daelvieklijmesne. Viehkine smaave jïh energijeradtjoes radioseedtijijstie mah leah tjeapohkebaanti sïjse bïejesovveme, dotkijh daelie systeemem evtiedamme jïh pryöveme mij edtja bïjlevuejiejidie bïeljelidh gosse bovtse lea geajnoen gïetskesisnie. Bïeljelimmiesysteeme lea vuesiehtamme daate maahta hijven nuepieh vedtedh, mænngan dam jieniebinie goh 700 bovtsine pryöveme golme iktemierien daelvieboelhkh. Aajkoe lij bïeljelimmiesysteemen åtnoejearsoesvoetem jïh hööptije effektem vihtiestidh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne.
Sammendrag
Go bohccot, fuođđoeallit ja oamit galget rasttildit geainnuid ja ruovdemáđijaid, de dat ii álo mana nu bures. Eurohpás leat maŋemus 40 jagis lassánan elliidvuojáhallamat. Dasa lassin leat dat váttisvuohtan čálgoservodaga elliide ja olbmuide, mii mielddisbuktá maid stuora servodatekonomalaš goluid. Dál eai gávdno makkárge teknologalaš čovdosat mat sáhttet hehttet dakkár oktiibeaškkehemiid, earenoamážiid guovlluin gos leat garra, árktalaš dálvedálkkádagat. Dutkit leat dál hutkan ja geahččaladdan smávva enegiijaseastevaš rádiosáddenrusttegiid, mat leat čeabetbáttiid sisa heivehuvvon, ja mas lea dakkár vuogádat, mii galgá dieđihit biilavuddjiide go bohccot leat geaidnoguoras. Dieđihanvuogádat lea čájehan buriid bohtosiid dan golmma maŋemus dálvvi go leat geahččaladdan daid. Ulbmil dutkamiin lei geahččalit dieđihanvuogádaga doaibmasihkarvuođa ja oaidnit eastadeami ávkkálašvuođas árktalaš dálvedálkkádagain.
Forfattere
Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grethe Iren Andersen Borge Gerd Guren Ingunn M. Vågen Kristine S. Myhrer Paula Varela Gesine SchmidtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag