Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Katja Karppinen Charlotte Bour Muhammad Furqan Ashraf Hilary Edema Amos Samkumar Rajan Premkumar Teemu H. Teeri Kirsten Krause Laura JaakolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Septoria nodorum blotch (SNB), caused by the necrotrophic fungal pathogen Parastagonospora nodorum, is the dominant leaf blotch pathogen of wheat in Norway. Resistance/susceptibility to SNB is a quantitatively inherited trait, which can be partly explained by the interactions between wheat sensitivity loci (Snn) and corresponding P. nodorum necrotrophic effectors (NEs). Two Nordic wheat association mapping panels were assessed for SNB resistance in the field over three to four years: a spring wheat and a winter wheat panel (n = 296 and 102, respectively). Genome-wide association studies found consistent SNB resistance associated with quantitative trait loci (QTL) on eleven wheat chromosomes, and ten of those QTL were common in the spring and winter wheat panels. One robust QTL on the short arm of chromosome 2A, QSnb.nmbu-2AS, was significantly detected in both the winter and spring wheat panels. For winter wheat, using the four years of SNB field severity data in combination with five years of historical data, the effect of QSnb.nmbu-2AS was confirmed in seven of the nine years, while for spring wheat, the effect was confirmed for all tested years including the historical data from 2014 to 2015. However, lines containing the resistant haplotype are rare in both Nordic spring (4.0%) and winter wheat cultivars (15.7%), indicating the potential of integrating this QTL in SNB resistance breeding programs. In addition, clear and significant additive effects were observed by stacking resistant alleles of the detected QTL, suggesting that marker-assisted selection can greatly facilitate SNB resistance breeding.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver hvordan potensialet for gras- og kornproduksjon fordeler seg innenfor fylkene Innlandet og Trøndelag. En overordnet vurdering av tilskuddssonene er at de i all hovedsak er godt tilpasset forskjellene i egnethet for korn- og grasdyrking. Forholdene for korndyrking bestemmes av klimatiske, geologiske og topografiske forhold, og det kan være variasjon innen ganske korte avstan-der. Potensialet for grasproduksjon er jevnere fordelt. Enkelte områder innenfor tilskuddssoner hvor korn er prioritert har imidlertid dårlige forutsetninger for kornproduksjon. Det vil ikke uten videre være enkelt å endre denne situasjonen hvis det samtidig er et mål å opprettholde en gradert til-skuddsordning som understøtter kanaliseringspolitikken. Rapporten beskriver fire alternativer som kan vurderes. Det hefter utfordringer ved alle alternativene.
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eng kan legges igjen både med og uten dekkvekst, og gjenleggsmåte kan ha stor virkning på planteutvikling og avling både i gjenleggsåret og i etterfølgende engår. Resultater fra tidligere forsøk i fjellbygdene har gitt anbefalinger om å benytte tidlig vårsåing av engfrø uten dekkvekst, men bruk av dekkvekst gir bedre konkurranseevne mot frøugras og er noe brukt også i fjellbygdene. Det er gjort lite forsøk med ulike gjenleggsmetoder i fjellbygdene i nyere tid. Virkning av utsatt tidspunkt for såing på våren på avling og utvikling av enga er også lite undersøkt. Avlingsnivå i praktiske gjenlegg er også dårlig undersøkt, og uten denne kunnskapen er det vanskelig å estimere gjennomsnittlig avlingsnivå i et engomløp og foreta gode avgjørelser med hensyn til varighet av engomløp på enkeltskifter. For å undersøke avlingsnivå i gjenlegg i fjellbygdene med timoteibasert frøblanding med og uten dekkvekst, samt ettervirkning av såtid og dekkvekst i første engår, etablerte vi kontrollerte feltforsøk på tre ulike steder i fjellregionen; Gudbrandsdalen (Ringebu), Nord-Østerdal (Tynset) og Valdres (Øystre Slidre). I de samme regionene, under praktisk drift ble også avlingsnivået i gjenlegg i timoteibasert frøblanding uten dekkvekst kartlagt. Resultatene viste at tidlig vårsåing gir betydelig større tørrstoffavling enn sein vårsåing som gir mindre avling i såingsåret, men like god eng året etter. Bygg som dekkvekst er en sikker gjenleggsmetode. Westerwoldsk raigras ga god meravling i såingsåret, men større negativ ettereffekt enn bygg. Bruk av dekkvekst har mest for seg der en får sådd tidlig og kan utnytte en lang vekstsesong.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund Mikalsen KvifteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag