Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Denne artikkelen gjer greie for ulike dekkesystem på marknaden for å hindra sprekking av fruktene hjå søtkirsebær
Sammendrag
Det er observert oppsvulmete skudd og kvister, som innholder larver, på rødpil. Skaden er forårsaket av en gallmygg i slekten pilegallmygg (Dasineura, syn. Rabdophaga). Larvene er lys rødgule (1,5 x 1,0 mm) og gallene dannes på 1-årige skudd. De bekjempes ved å fjerne og brenne (evt. grave ned) skudd og kvister med galler på våren og forsommeren.
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nadine Turpin Ramon Laplana Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Jean-Marie Lescot Antonio Lo Porto Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic Zahm Sirkka TattariSammendrag
To design the restoration plans requested by the EU Water Framework directive, local regulators need to implement technichally designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the AgriBMPWater project(5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow comparision of different "best management practices regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrated with some results the integrated tool that has been developed and provide key interpretation
Sammendrag
The uptake of chitosan based impregnation solutions were tested on Scots pine (Pinus sylvestris L), Beech (Fagus sylvatica L.), Downy birch (Betula pubescens Ehrh.) and Norway spruce (Picea abies L. Karst.) in longitudinal, radial and tangential directions separately. The four chitosans tested had a fraction of acetylated residues (FA) of 0.198 and average molecular weights ranging from 18 to 129kDalton. The kinetic viscosity of the 2.4% (weight/volume) solutions at pH 5.0 was in the range of 2.95 to 28.8mm2s-1. The general trend showed that there was an increase in uptake of chitosan based impregnation solutions with decreasing viscosity, and the chitosan solution with the lowest viscosity had almost comparable uptake with water for Pine and Beech in the longitudinal direction. In general, the lower the ability for uptake of impregnation solution, the more the viscosity influences the uptake.
Forfattere
Gervais Rufyikiri Nathalie Kruyts Stephane Declerck Yves Thiry Bruno Delvaux Herve Dupre de BouloisSammendrag
Ikke tilgjengelig
Forfattere
Gervais Rufyikiri Nathalie Kruyts Stephane Declerck Yves Thiry Bruno Delvaux Hreve Dupre de Boulois Erik JonerSammendrag
Ikke tilgjengelig
Forfattere
Vegard Gundersen Lars Helge Frivold Irja Löfström Bruno Bilde Jørgensen Jan Falck Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det overordna målet med avhandlingen er å frembringe relevant kunnskap om urbane skoger i Norge. Artikkel I og II undersøker tilstand og forvaltningspraksis i urbane skoger. Jeg undersøker to faktorer som har vært viktig for forvaltningen av urbane skoger, folks preferanser for skog (Artikkel III) og naturskogens kontinuitet (Artikkel IV, V). Til slutt diskuterer jeg disse resultatene i forhold til Aldo Leopold ideer om hvordan estetikk og økologi kan integreres i forvaltningen (Artikkel VI, VII). Skog dekker dominerende arealer rundt de vel 900 byer og tettsteder i Norge, og urban skog dekker anslagsvis 2 % av det totale skogarealet. Selv om nesten 80 % av befolkningen har de urbane skogene som nærområde, angir avhandlingen at tilstand og forvaltning er ganske lik det øvrige skogarealet, og det fremkommer heller ingen vesentlig forskjell mellom byer og tettsteder. Tradisjonell forvaltningspraksis utviklet for landlige forhold dominerer også de urbane skogene. Avhandlingen diskuterer hvordan forvaltningen kan videreutvikles i urbane skoger, inkludert fokus på langsiktige visjoner for utvikling av urbane skoger ved bruk av en aktiv og dynamisk forvaltningstilnærming. Kunnskap fra preferanseundersøkelser kan brukes til å innarbeide generelle hensyn i skogskjøtselen. Folks preferanser for tilstander i naturskog er lite studert, men de studiene som finnes indikerer lav preferanseverdi. Avhandlingen diskuterer noen utfordringer i skogskjøtselen knyttet til konflikter mellom økologi og estetikk, der også forhold mellom skogens dynamikk og forvaltningen inngår. En konklusjon fra avhandlingen er at forvaltningen av urbane skoger bør videreutvikles på to nivåer: 1) generell soningsmodell for tilpasninger i forvaltningen til spekteret av verdier og funksjoner i urbane skoger, 2) stedstilpasset forvaltning, der skogeiere, forvaltere og lokalbefolkningen motiveres til en aktiv forvaltningspraksis som avtegner en signatur som klart viser at de bryr seg om stedet.