Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Christian Guido Bruckner Charlotte Rehm Hans-Peter Grossart Peter, G. KrothSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge har avrenning fra jordbruket vært viktig for vannkvaliteten i lang tid. Program for jord- og vannovervåking i landbruket ble satt i gang i 1992 og omfatter overvåking av jord- og næringsstofftap i 10 jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne artikkelen tar sikte på å beskrive vannkvaliteten i to av de overvåkede bekkene (Skuterud- og Mørdre bekken). Vannføringsproporsjonale bland prøver fra bekkene ble tatt ut hver 14. dag i overvåkingsperioden. Prøvene ble analysert for 23 utvalgte vannkvalitetsparametere (pH, EC, SS, gløderest, DRP, TP, TN, NO3-N, Na, K, Ca, Mg, Al, Fe, Zn, Cu, Mn, B, Mo, Si, Cl, HCO3, SO4). For noen nedbørfelt blir også pesticidavrenning overvåket resultatene fra disse analyser er ikke tatt med her. Resultatene fra de 23 vannkvalitetsparametere viser at avrenning fra nedbørfeltene til Skuterud- og Mørdre bekken inneholder betydelige konsentrasjoner av flere stoffer. Konsentrasjonen av jordpartikler og næringsstoffer er høyere om våren og høsten sammenlignet med vinter og sommer på grunn av jordbruksdriften og været. I følge klassegrenser definert under EUs RDV betyr konsentrasjonene av totalfosfor og totalnitrogen at bekkene har dårlig vannkvalitet. Konsentrasjonene for øvrig var stort sett under WHO/EU’s grenser for drikkevann, unntatt Fe (0,75-2,8 mg L-1) og Al (1,1-3,9 mg L-1). Det er behov for nærmere undersøkelse av de høye konsentrasjonene av Fe og Al.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Sæthre I. Godonou Trond Hofsvang Ghislain Tchoromi Tepa-Yotto B. JamesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Leif Sundheim Halvor B. Gjærum Maria Herrero Aruppillai Suthaparan Brita Toppe Arne StensvandSammendrag
This paper presents powdery mildew species recorded on woody ornamentals, with special emphasis on the latest arrivals; Erysiphe flexuosa on horse chestnut (Aesculus hippocastanum), Erysiphe syringae-japonicae on lilac (Syringa vulgaris) and Podosphaera spireae on white spirea (Spiraea betulifolia). The two former were found in 2006, while the latter was first detected in 2008. Chasmothecia (formerly named cleistothecia) were not found on white spirea until 2010. Several locations seemed to have optimal conditions for development of powdery mildew diseases in 2006. That year the long established Sawadaea bicornis on sycamore maple (Acer pseudoplatanus), was found for the first time on tatarian maple (Acer tataricum ssp. ginnala) and one cultivar from hedge maple (Acer campestre "Red Shine"). Also several species and cultivars of Rhododendron had massive attacks of powdery mildew in 2006. In 2010, chasmothecia of E. azaleae were found on severely affected R. "Magnifica" in western Norway. Most powdery mildew species are host specific, but especially Phyllactinia guttata has a wider host range, e.g. hazel (Corylus spp.) and common ash (Fraxinus excelsior).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The anticipated future changes in temperature, precipitation and snow cover caused by global warming may affect winter survival of autumn sown wheat. More variable weather conditions may cause an increased frequency of periods with alternating freezing and thawing and less stable snow covers. In the present study, the course of plant frost tolerance and growth potential was studied by exposing cold acclimated plants of winter wheat to conditions with alternating periods of freezing and thawing (either -1 °C or +5 °C), and differing durations of snow cover. Tests of frost tolerance and determination of growth potential were performed each time the temperature or snow cover conditions were changed. Periods without snow cover and + 5 °C caused dehardening, with loss of frost tolerance being more pronounced during the first dehardening period than in the second one. The ability to reharden after a dehardening period decreased towards the end of the experimental period. Mild periods during winter also seemed to exhaust plant growth potential, possibly by increasing respiration rate while photosynthesis was still restricted. The results indicate some of the challenges we may face regarding overwintering of winter wheat in a future climate.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag