Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Forelesninger over botanikk i Finnmark, systematikk og økologi, miljøindikatorer og bruk. Forelesning for lærere på ungdomskoletrinnenet.
Forfattere
Alhaji S. Jeng Wilkson Makumba Jeremiah OkoyoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. Selection criteria have been number of pistils or stamens per flower, number of flowers and number of shoots per m2. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. The clones are collected from different parts of Norway, as well as from England and Spitsbergen. Preliminary results from harvesting 2005, 2006, 2007 and 2008 indicate good production potential for a couple of the tested clones. In addition to prior selection criteria based on berry yield, the levels of total anthocyanins and total phenols have been analyzed. This includes studies on the role of female clone, male pollinator and temperature on berry quality.
Sammendrag
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. Selection criteria have been number of pistils or stamens per flower, number of flowers and number of shoots per m2. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. The clones are collected from different parts of Norway, as well as from England and Spitsbergen. Preliminary results from harvesting 2005, 2006, 2007 and 2008 indicate good production potential for a couple of the tested clones. In addition to prior selection criteria based on berry yield, the levels of total anthocyanins and total phenols have been analyzed. This includes studies on the role of female clone, male pollinator and temperature on berry quality.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjon: Med bakgrunn i avlingsresultater og dagens gjødselpriser (februar 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Ammoniumnitrat her imidlertid litt mer forsurende virkning på jorda (-1,0 CaO/kg N) enn Opti-KAS (-0,5 CaO/kg N), noe som vil medføre at behovet for kalking på sikt vil bli størst ved bruk av denne gjødsla. Selv om prisene på kalk varierer avhengig av type/kvalitet, leverandør etc., ville ammoniumnitrat i denne undersøkelsen for de fleste kalktyper kommet bedre ut økonomisk enn Opti-KAS 27-0-0 tross av noe mer forsurende virkning.
Rapport – Bruk av avfallsbaserte produkter ved etablering av grøntarealer
Trond Haraldsen, Anne Bøen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det skapes mindre gass fra ren husdyrgjødsel enn fra matavfall og forskjellige energivekster. Derfor er det fornuftig å tilføre forskjellig annet organisk avfall sammen med husdyrgjødsla i biogassproduksjonen. I Norge er det til nå bare bygget et par gårdsanlegg for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. Det er imidlertid stor interesse for slike anlegg, og det blir trolig bygget flere i åra framover. Da kan det være greit å ta en titt til våre naboer i Europa og se hvordan de gjør det der. Særlig i Tyskland er det mange anlegg som i tillegg til husdyrgjødsel bruker ulike energivekster, først og fremst fôrmais og helsæd av vinterrug, for å øke gassproduksjonen. Disse vekstene er valgt ut i fra hensyn til høg produksjon av biomasse til låg kostnad og til ønskelig kjemisk sammensetning.
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992. Programmet administreres fra Bioforsk Jord og miljø, Ås, og finansieres av Statens landbruksforvaltning. I de fleste nedbørfeltene som inngår i overvåkingen bistår bøndene med opplysninger om jordbruksdriften på skiftenivå. Her presenteres noen resultater fra de ulike feltene med fokus på bruk av husdyrgjødsel. Fosforavrenning til vann og vassdrag er på dagsorden, og normene for fosforgjødsling er blitt redusert innen mange kulturer. I de fleste JOVA-feltene ser det ut til å være en nedadgående trend når det gjelder gjødslingsmengder, men det gjødsles fortsatt mye i felt med betydelig husdyrproduksjon .
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Historikk, rasevalg og erfaringer med bruk av vokterhunder i inn- og utland ble presentert, med hovedvekt på vokterhundarbeidet i Norge.