Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Kristin Sørheim Juni Rosann E. Johanssen Emma Brunberg Lise Grøva Solveig Marie StubsjøenSammendrag
I dette prosjektet har vi utreda om kortisonmålinger i ull fra sau kan være egna som en velferdsindikator. Vi har samla inn ullprøver fra lam og målt kortisoninnholdet i ull hos dyr som har gått på beite i et område med stor forekomst av flått og den flåttbårne sykdommen sjodogg (Anaplasma phagocytophilum). Kortison i ull har vært sammenligna med kortisolmetabolitter i feces, som er en kjent indikator på stress eller påkjenninger hos et individ, og kortisol i ull. Resultatene viser en signifikant økning i kortisonnivå i ull hos lam som har hatt infeksjonssykdommen sjodogg (flåttbåren sykdom) sammenlignet med lam som ikke har vært syke. Nivået av kortisolmetabolitter i feces var også forøket hos lam som utviklet sjodogg på beite. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kortisolnivå i ull og sjodogg. Dette styrker hypotesen om at det er mulig å bruke målinger av hårkortison som en biomarkør for kronisk stress hos sau.
Sammendrag
I forbindelse med beiteprosjektet «Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal» (2016 -2018) har NORSØK jobbet med utfordringer knyttet til jordbruksarealer som går ut av drift. I denne publikasjonen blir det sett nærmere på sammenhengen mellom jordbruksareal som går ut av drift og utviklinga i melkeproduksjonen i fylket. Tre prosjekter som har jobba konkret med oppfølging av driveplikta blir presentert. Erfaringer fra disse prosjektene kan brukes av andre som vil arbeide med utfordringer knyttet til driveplikt.
Forfattere
Reidun Pommeresche Theo RuissenSammendrag
Gras, korn, belgvekster og en del grønnsaker kan leve sammen med arbuskulær mykorrhizasopp. Dette samlivet kalles sopprot, fordi deler av soppen lever i plantenes rotceller og sopphyfene gjør rotnettet til plantene større. Her omtales plantenes partnervalg, dynamikk i samlivet og betydningen av samarbeidet for planten og soppen. Dyrket jord er en turbulent verden av varierende forhold som påvirker nydanning og opprettholdelse av dette samarbeidet. Sopprot er oftest fordelaktig for begge parter.
Forfattere
Esther BloemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Markus Bauer Kilian Dorbath Johannes KollmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag