Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Aurskog Høland kommune har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å søke ny tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn 2 000 personekvivalenter (pe) til resipientene Bjørkelangen og Hølandselva. I den forbindelse har NIBIO gjennomført en vurdering av resipientenes nåværende tilstand sett i sammenheng med dagens utslipp fra Bjørkelangen sentralrenseanlegg (Bjørkelangen SRA) og Løken renseanlegg (Løken RA). Det har også blitt gjort en vurdering av hvordan en økning i utslipp fra de to renseanleggene vil påvirke resipientene, samt hvorvidt et utslipp i omsøkt størrelsesorden vil være til hinder for brukerinteresser, naturtyper eller sårbare arter. Videre om det vil være mulig å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand ved økt utslipp. Bjørkelangen har dårlig økologisk tilstand med høy presisjon og den har fått utsatt frist for måloppnåelse etter §9 i vannforskriften. Innsjøen er sterkt eutrof. Det er ikke registrert særskilte brukerinteresser i Bjørkelangen. Siden 2000 er det registrert flere arter som er kritisk truet og sterkt truet i artsdatabanken. Bjørkelangen SRA er et biologisk/kjemisk renseanlegg som ble satt i drift sommeren 2004. Anlegget tar imot alt avløpsvann fra tettbebyggelse Bjørkelangen. I vann-nett er punktutslipp fra Bjørkelangen SRA vurdert til å ha liten grad av påvirkning. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget (2014) bidrar renseanlegget med 1,7 % av årlig tilført fosfor til Bjørkelangen. Renseanlegget har med andre ord liten grad av påvirkning til den totale tilstanden i Bjørkelangen. Hølandselva er rundt 21 kilometer lang. Tilstand er satt til moderat med høy presisjon. Det er mulig at vann fra elva brukes til jordvanning. Den lave høydeforskjellen mellom utløpet fra Fossesjøen til Skulerudsjøen gjør elva godt egnet til kajakk, kano eller liten båt. Det er ingen tilrettelagte turløyper, lokalt viktige friluftsområder eller lignende før man kommer ned til Bergsjø – Hølandselva dyrefredningsområde og videre nedstrøms mot Skulerudsjøen. Hølandselva er registrert som viktig bekkedrag i Miljødirektoratet sin naturbase. Funn av rødlistede arter, samt at det er en antatt viktig funksjon for våtmarksfugler, gjør at bekkedraget blir regnet som viktig (B). Løken renseanlegg er et kjemisk/mekanisk renseanlegg som ble ferdigstilt i 1977 og rehabilitert våren 2019. Løken RA renser avløpsvann fra Løken tettbebyggelse. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget bidrar renseanlegget med 1,4 % av årlig tilført fosfor til Hølandselva. Det faktiske utslippet ligger noe lavere. Tilført fosfor fra Løken renseanlegg er et relativt begrenset bidrag sammenliknet med øvrige tilførsler til vassdraget. Bjørkelangen SRA har bedre rensegrad enn Løken RA for samtlige parametere. Hølandselva har langt flere brukerinteresser, sårbare arter og følsomme områder, og risikoen og sannsynligheten for en lokal negativ påvirkning er større i Hølandselva enn i Bjørkelangen. Siden Hølandselva i tillegg kan være nitrogenbegrenset i perioder, og Løken RA bare fjerner 15-20 % av tilført nitrogen, vil en utvidelse av tettbebyggelse Løken ha stor påvirkning på tilstanden i Hølandselva. Det er derfor mer tilrådelig å utvide Bjørkelangen tettbebyggelse enn Løken tettbebyggelse dersom man skal legge dagens renseteknologi og rensegrad til grunn.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO og Faun har på oppdrag for Statsforvalteren i Agder gjennomført biologiske undersøkelser i nedre deler av Gjerstadvassdraget for å vurdere forsuringstilstanden. Tre av fem bekker havnet i moderat tilstand for forsuring. Begroingsalgene viste moderat tilstand for forsuring i to av fem bekker. Bunndyrprøvene indikerte god eller bedre tilstand for både forsuring og eutrofiering i fire av fem bekker. Vårprøvene i Espevikbekken indikerte at det oppstår forsuringshendelser på våren. Fiskeundersøkelsene viste gode tettheter av både årsyngel og eldre ungfisk i begge bekkene som ble undersøkt, tilsvarende svært god økologisk tilstand. Prøver av krepsdyr i Holtefjorden og Vasstøvannet indikerte god tilstand.

Sammendrag

Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Det er behov for økt kunnskap om midlertidige og varige økologiske effekter av økte tilførsler av nitrogen, særlig i innsjøer og brakkvann. Konsentrasjoner og avrenningsforløp ved utvasking må klarlegges. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut. Sammenstillingen gir en oversikt over mulige tiltak for fjerning av nitrogen fra anleggsskapt avrenning.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta har NIBIO utarbeidet et overvåkingsprogram for resipienter og anleggsvann. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i gjennomførte forundersøkelser av vassdrag og marine resipienter og i henhold til ordinære gjeldende krav til overvåking ved bygging og drift av ny veg. Krav gitt i utslippstillatelse fra Statsforvalteren er innarbeidet og ivaretatt, og det samme gjelder normale krav til påslipp på spillvanns- og overvannsnettet der VEAS og Bærum kommune er påslippsmyndighet. Framtidige krav gitt i nye eller endrede utslippstillatelser fra Statsforvalteren vil bli innarbeidet i overvåkingsprogrammet. Dette er en revidert versjon av det opprinnelige overvåkingsprogrammet som ble publisert i 2020.

Sammendrag

Statens vegvesen bygger ny vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. Forberedende anleggsarbeider startet opp i november 2020 med entreprise E108 ved Høvik og deretter juni 2021 med entreprise E101 Fornebukrysset Strand. E108 har ikke hatt utslipp til kommunalt overvannsnett eller resipient. E101 startet utslippene til kommunalt nett og resipienter i november 2021. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartner Norconsult utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen i 2021. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, både i ferskvann (Stabekken og Tjernsmyr) og i Bærumsbassenget med de marine resipientene Holtekilen og Solvikbukta, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. I Holtekilen og Solviksbukta har Norconsult utført undersøkelser om tilstedeværelsen av ålegrassenger. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt, der NIVA på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning. Næringsstoffer ble påvist i høye konsentrasjoner i ferskvannsforekomstene, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig tilstand». Sink og arsen ble påvist i forhøyede konsentrasjoner. Det ble også påvist PAH-forbindelser i ferskvannsresipientene. Ferskvannsresipientene som ble prøvetatt i 2021 har ikke vært påvirket av anleggsvann (utslippene til disse områdene var ikke startet), så forurensingene antas å stamme fra andre kilder. Undersøkelsen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Svært dårlig» for total nitrogen. Siktedypet varierte under sesongen, men havnet i tilstandsklassen «God». Alle de marine vannprøvene viste en forhøyet konsentrasjon av arsen tilsvarende «Moderat» tilstand og det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av sink. I vannfasen ble det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av noen organiske miljøgifter. For både Holtekilen og Solviksbukta ble det påvist ålegrasenger, med både ålegras og havgras til stede. Disse ble klassifisert til å være i «God tilstand». Det er foreløpig lite som indikerer at anleggsarbeidene har hatt påvirkning på resipientene i Bærumsbassenget. Stikkprøvetaking av renset anleggsvann er tatt fra to av entreprenøren på E101 sine renseanlegg; renseanlegget på Grendehustomta og renseanlegget i Eilif Dues veg. Det ble funnet relativt lave verdier av tungmetaller i renset anleggsvann fra Grendehustomta. pH og konsentrasjoner av suspendert stoff lå godt innenfor utslippskravet til Statsforvalteren. Det ble ikke påvist oljeforbindelser i vannprøven. Det var høye verdier nitrogen i vannprøven med en total nitrogen-konsentrasjon på 1500 μg/l. Også nitrat- og ammoniums-verdiene var høye (hhv. 440 og 330 μg/L). Høye nitrogenkonsentrasjoner kan forekomme i anleggsvann når det benyttes sprengstoff på anlegget. Renseanlegget på byggeplassen ved Eilif Duesvei sender renset avløpsvann til spillvannsnettet og videre til det kommunale renseanlegget VEAS. Ingen av grenseverdiene som er gitt av Bærum kommune ble overskredet. Det ble imidlertid påvist høye ammoniums-verdier, noe som gjerne forbindes med sprengningsarbeider på anleggsområdet.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket vannkvalitet og biologi i vassdrag tilknyttet vegprosjektet E16 Bjørum-Skaret. Automatiske målinger har dokumentert flere episoder med forhøyet turbiditet i perioder med snø og regn. De høyeste målingene ble gjort under flommen i slutten av september og begynnelsen av oktober. Det var ingen hendelser med høy eller lav pH. Vannprøvene har viste forhøyet innhold av suspendert stoff i noen av prøvene tatt på høsten. Det ble påvist THC ved RUS1 i november. Det ble ikke påvist PAH og konsentrasjonene av tungmetaller har vært lave. De biologiske undersøkelsene viste god tilstand i alle bekkene. Den økologiske tilstanden ble likevel vurdert som moderat i tre av fire elver basert på totalnitrogen som har hatt en betydelig økning sammenlignet med forundersøkelsene. Den økologiske tilstanden i Holsfjorden var svært god basert på prøver av næringsstoffer, planteplankton og krepsdyr. Det var lavere tetthet av sjøørret i Isielva sammenlignet med tidligere år, men det har vært en økning i rekruttering av ørret i nedre del av Rustanbekken. Det var fremdeles ørret i bekkene til Holsfjorden.

Sammendrag

Fecal contamination of water constitutes a serious health risk to humans and environmental ecosystems. This is mainly due to the fact that fecal material carries a variety of enteropathogens, which can enter and circulate in water bodies through fecal pollution. In this respect, the prompt identification of the polluting source(s) is pivotal to guiding appropriate target-specific remediation actions. Notably, microbial source tracking (MST) is widely applied to determine the host origin(s) contributing to fecal water pollution through the identification of zoogenic and/or anthropogenic sources of fecal environmental DNA (eDNA). A wide array of host-associated molecular markers have been developed and exploited for polluting source attribution in various aquatic ecosystems. This review is intended to provide the most up-to-date overview of genetic marker-based MST studies carried out in different water types, such as freshwaters (including surface and groundwaters) and seawaters (from coasts, beaches, lagoons, and estuaries), as well as drinking water systems. Focusing on the latest scientific progress/achievements, this work aims to gain updated knowledge on the applicability and robustness of using MST for water quality surveillance. Moreover, it also provides a future perspective on advancing MST applications for environmental research.

Sammendrag

Zoogenic faecal contamination of the environment is one of the indices included in the evaluation of ecological threats, health hazards and adverse impacts on various ecosystems. The risks and environmental concerns are associated with the fact that faeces of wild and domesticated animals constitute the largest source of environmental loading of enteropathogens associated with transmission of zoonotic diseases (enteric zoonoses). Although sick animals are more likely to transmit pathogens, healthy ones can also be the carriers and defecate them into the environment. This is of particular importance given the close human-animal interactions and health effects resulting from human and ecological exposures to faecal hazards from companion and farm animals. We have therefore set out to investigate whether healthy equines can carry and defecate human infectious pathogens. For this purpose, we set up a pilot study to examine the faecal DNA of horses using culture-independent molecular diagnostics – fluorescent probe-based quantitative real-time PCR. Our results revealed that among a total of 23 horses, 6 were found to carry Campylobacter jejuni (C. jejuni), and 5 had Salmonella enterica serovar Typhimurium (S. Typhimurium). Moreover, Enterococcus faecalis (E. faecalis) was found in 14 horses, while 19 were positive for Clostridium perfringens (C. perfringens). Furthermore, the frequently reported protozoan parasites in livestock, Cryptosporidium parvum (C. parvum) and Giardia lamblia (G. lamblia), were discovered in 8 and 7 samples, respectively. This pilot study shed new light on the phenomenon of healthy horses carrying C. jejuni and other human-health-related enteropathogens.