Simen Gustu Johansen
Forsker
(+47) 948 72 126
simen.johansen@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og under rammeavtale ledet av Aas-Jakobsen Trondheim, har NIBIO undersøkt vannkvalitet fisk, bunndyr og habitatforhold i 13 bekker som kan bli berørt av bygging av ny E14 Austkil – Meråker grense. Undersøkelsene har omfattet elfiske, prøvetaking av bunndyr og alger samt bonitering av stasjoner og bekkeløp. Undersøkelsene har gitt grunnlag for å vurdere anadromt potensial, dvs. lengde bekk som blir tilgjengelig for gyting og oppvekst av sjøørret og laks ved gode kulvertløsninger under ny veg. Økologisk tilstand for hver enkelt bekk er bestemt ut fra undersøkelsene av fisk, bunndyr, begroing og vannkvalitet. Mangfold og forekomst av rødlistede vannlevende organismer er undersøkt gjennom eDNA undersøkelser for fem prioriterte lokaliteter, herunder qPCR for å avdekke forekomst av viktige arter og metastrekkoding for å avdekke mangfold av livsformer og arter. eDNA undersøkelsene er utført i samarbeid med NINAGEN og Frode Fossøy. I tillegg til bekkeundersøkelsene ble det utført befaringer på lokaliteter og strekninger der Stjørdalselva kan bli berørt av anleggsaktivitet, direkte eller indirekte. Rapporten presenterer resultatene for undersøkelsene i bekker og befaring i Stjørdalselva, med tilhørende vurderinger av verdi og mangfold samt nødvendige hensyn og tiltak under anlegg og for ferdig veg.
Sammendrag
I perioden 2017–2025 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært relativ stabil, med noen tydelige endringer knyttet til kraftige nedbørsepisoder. B2 hadde markerte topper av ammonium i 2021, 2024 og 2025, mens B1 viste en mindre økning i 2025. B3 hadde forhøyet sulfat i 2024, men nivået normaliserte seg i 2025. Sulfatkonsentrasjonene i B1 og B2 har gradvis avtatt, men ligger fortsatt over terskelverdier for grunnvann. pH målt i vannprøver har hovedsakelig holdt seg mellom 7,3–8,0. Den laveste verdien for pH ble målt i B1 i 2025 etter en lengre periode med tørke og synkende grunnvannstand. B3 har hatt høyest pH. Alkaliteten har også økt noe i alle tre brønner. Urankonsentrasjoner målt i B1 og B2 har ligget over WHOs anbefalte grense på 30 μg/l, mens de i B3 har ligget under. Konsentrasjonene av tungmetallene bly, kadmium og arsen har vært lave og stabile. I brønnene oppstrøms (B05, B06) har nivåene av næringsstoffer i hovedsak vært lave, vist lave nivåer av næringsstoffer og tungmetaller, med enkelte unntak, bl.a. for nitrat i B05 i 2019–2020 og for ammonium i B06 i 2017 og 2020. Over tid har B06 vist noe avtagende ammoniumkonsentrasjoner og lavere alkalitet. I B13 har det vært konsekvent høye nivåer av ammonium og sulfat, men nikkel og sink har vært avtagende siste årene. Urankonsentrasjonene har økt noe siden 2021. Nedstrøms masselageret, i brønnene B01–B04, har det vært større variasjon. I B01 ble det registrert høye klorid- og jernkonsentrasjoner i 2023, men konsentrasjonene har avtatt i ettertid. B02 viste tydelig nedgang i nitrat etter 2022, mens flere metaller steg midlertidig i 2022. Mangan har vært forhøyet siden 2023. I B03 har det vært vedvarende høyt innhold av ammonium, og urankonsentrasjonene har vært over grenseverdi. Blant brønnene nedstrøms har B04 hatt de høyeste konsentrasjonene av uran, sulfat og sink, men det var ingen store endringer i 2025. I resipientene viste Vøyenbekken og TUN UT varierende verdier av blant annet uran, nikkel, sulfat og sink, med generelt høyere nivåer nedstrøms tunnelutløpet. Sink var i «god» tilstand ved TUN UT i 2023–2025. I Vigga var variasjonene størst i næringsstoffer; ammonium var generelt høyere oppstrøms. Tungmetallene var stort sett innenfor «god» eller «svært god» tilstand, men én oppstrømsprøve i 2025 viste økte nivåer av nikkel, sink og uran. Horgenbekken viste påvirkning både fra geologi og jordbruk, med svært høyt nitrat i 2019–2020 og gjennomgående høye nivåer av flere tungmetaller. Nortangenbekken hadde høyere nivåer av sulfat, nikkel, mangan og uran nedstrøms, med tydelige topper i 2022, 2023 og 2025. Bunndyranalysene viste stort sett god eller svært god økologisk tilstand i 2020, 2023 og 2025. Stasjonene NOR N og NOR O hadde lavere tilstand, men viste forbedring i 2025, spesielt i vårprøvene. Sesongforskjeller var i hovedsak knyttet til perioder med lav vannføring.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) er en persistent ultrakort PFAS-forbindelse som blir gjenfunnet i økende konsentrasjoner i drikkevann og mat både internasjonalt og i Norge. Det er mange kilder som kan bidra med tilførsler av TFA, men atmosfærisk nedbrytning av fluorerte kjølegasser samt nedbrytning av PFAS-baserte (CCF3) plantevernmidler brukt i jordbruk, vurderes som de viktigste. Denne rapporten presenterer TFAkonsentrasjoner målt i Skuterudbekken i 2025 og begynnelsen av 2026. Årlig tap av TFA fra JOVA-feltet Skuterud (4489 daa) ble beregnet til 3,3 kg. Det største tapet skjedde under større flommer høsten 2025, og korrelerte godt med utvasking av nitrat. Tilsvarende som for nitrat antas den største utvaskingen av TFA fra dyrka jord å skje via grøftevann. Data fra store nedbørfelt dominert av skog i Østlandsområdet kan indikere at TFA tilført med nedbør gir en «bakgrunnskonsentrasjon» på ca. 200 ng/l. I Skuterudbekken var midlere TFAverdi for 23 prøver på 1083 ng/l. Tallene kan indikere at bruk av CCF3-plantevernmidler kan forklare mer enn 80 % av årlig utvasking av TFA fra Skuterudfeltet, mens nedbørtilført TFA utgjør mindre enn 20 %. Kloakkslam kan være en ikke kvantifiserbar kilde til TFA i nedbørfeltet. Feltet er dominert av korndyrking på marin jord, og har 61 % jordbruksareal, 29 % skog og 10 % annet areal. Utvaskingen av TFA fra nedbørfeltet viste godt samsvar med TFA-ekvivalenter i anvendte CCF3-plantevernmidler, som har vist en årsvariasjon mellom 1,6 og 5,6 kg TFA per år, og et snitt på 3,8 kg. En del av tilført TFA vil fjernes med avling i form av korn og presset halm, eller annen avling. I tillegg til TFA ble det av og til påvist to andre ultrakorte PFAS-forbindelser; perfluorpropionsyre og trifluor metansulfonsyre, som antas å være metabolitter i samme nedbrytningsforløp.