Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Per Anker Pedersen Ellen Zakariassen Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Anker Pedersen Ellen Zakariassen Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Bär Elena Albertsen Bolette Bele Kristin Daugstad Synnøve Grenne Simon Jakobsson Erik Solbu Pål Thorvaldsen Per Vesterbukt Sølvi Wehn Line JohansenSammendrag
Det er utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO). ASO er tilpasset Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) slik at den kan levere data som kan benyttes til å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. Denne rapporten beskriver uttesting av ASO metoden i felt 2020, en ferdigstilt metode basert på erfaringer med uttestingen, forslag til utvalg av områder som skal overvåkes, beregning av økologisk tilstand, kostnadsestimater, forslag til tre alternative ASO og en feltinstruks.
Sammendrag
Notat til NIBIOs ledergruppe
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Kristine Sundsdal Geir Knutsen Trond Olav Pettersen Ove Hetland Atle Beisland Elise Krey PedersenSammendrag
I forbindelse med prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ mottok NIBIO i 2017-2020 støtte fra Aust- og Vest Agder (nå Agder) kompetansefond til å utvikle NIBIO Landvik til ‘Norsk kompetanse-senter for blomstereng og naturfrø’. Prosjektet bestod av to deler, nemlig (1) Innsamling av lokale frøpopulasjoner og utvikling av frøavlsteknikk for urter til blomstereng, og (2) Utvikling av metoder for omdanning av monoton grasmark til artsrik blomstereng gjennom innsåing av norsk frøblanding. I del 1 av prosjektet ble det fra 2017 til 2019 samla inn frø og etablert oppformeringsfelt med rundt 60 populasjoner av 30 naturengarter typiske for slåtteenger på Sørøstlandet. Flesteparten av oppformeringsfelta lå på Landvik, men et økende antall kontraktfrøavlere ble også engasjert i produksjonen. Det ble utført et stort antall frøavlsforsøk, spesielt med ulike frøhøstingsmetoder. Salget av blomsterengfrø (eksl. grasfrø) økte fra 7 kg i 2018 til 50 kg i 2019 og 110 kg i 2020. I del 2 av prosjektet ble det i 2017 etablert seks forsøksfelt fra Grimstad i sør til Nannestad i nord for å finne fram til optimal skjøtsel før og etter innsåing av norsk blomsterengblanding i eksisterende monoton grasmark. Forsøka viste at det sikreste tiltaket for å redusere konkurransen fra graset og øke tilslaget ved såing er å slå grasmarka to ganger pr sesong med raking/fjerning av avklippet. Dette bør gjennomføres i minst to år før og minst to år etter innsåing av blomsterengfrøet. Gjennom prosjektet har det blitt holdt mange foredrag og det har vært et stort antall medie-oppslag. Vi vurderer at målet for prosjektet er oppnådd og at NIBIO Landvik pr 1.1. 2021 er godt etablert som ‘Norsk kompetansesenter of blomstereng og naturfrø’.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Artur Kowalski Giovanni Agati Maria Grzegorzewska Ryszard Kosson Barbara Kusnierewicz Tomasz Chmiel Agnieszka Bartoszek Lorenza Tuccio Daniele Grifoni Ingunn M. Vågen Stanislaw KaniszewskiSammendrag
The biosynthesis of polyphenolic compounds in cabbage waste, outer green leaves of white head cabbage (Brassica oleracea L. var. capitata subvar. alba), was stimulated by postharvest irradiation with UVB lamps or sunlight. Both treatments boosted the content of kaempferol and quercetin glycosides, especially in the basal leaf zone, as determined by the HPLC analysis of leaf extracts and by a non-destructive optical sensor. The destructive analysis of samples irradiated by the sun for 6 days at the end of October 2015 in Skierniewice (Poland) showed an increase of leaf flavonols by 82% with respect to controls. The treatment by a broadband UVB fluorescent lamp, with irradiance of 0.38 W m−2 in the 290–315 nm range (and 0.59 W m−2 in the UVA region) for 12 h per day at 17 °C along with a white light of about 20 μmol m−2 s−1, produced a flavonols increase of 58% with respect to controls. The kinetics of flavonols accumulation in response to the photochemical treatments was monitored with the FLAV non-destructive index. The initial FLAV rate under the sun was proportional to the daily radiation doses with a better correlation for the sun global irradiance (R2 = 0.973), followed by the UVA (R2 = 0.965) and UVB (R2 = 0.899) irradiance. The sunlight turned out to be more efficient than the UVB lamp in increasing the flavonols level of waste leaves, because of a significant role played by UVA and visible solar radiation in the regulation of the flavonoid accumulation in cabbage. The FLAV index increase induced on the adaxial leaf side was accompanied by a lower but still significant FLAV increase on the unirradiated abaxial side, likely due to a systemic signaling by mean of the long-distance movement of macromolecules. Our present investigation provides useful data for the optimization of postharvest photochemical protocols of cabbage waste valorization. It can represent a novel and alternative tool of vegetable waste management for the recovery of beneficial phytochemicals.
Forfattere
Kristine Grimsrud Endre Kildal Iversen Henrik Lindhjem Linda Aune-Lundberg Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag