Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler; mot ugras i golfgras, mot ugras i vårkorn inkl. testing av VIPS-Ugras, mot fangvekster og ugras i utendørs småskalaforsøk, mot ugras i potet under plast/fiberduk, til nedvisning av potetris, mot søtvierarter uten kultur, mot ugras og jordbærutløpere i jordbær og mot ugras i eple, samt ulike strategier mot ugras i gulrot og rotpersille.
Sammendrag
I jordbruksoppgjøret 2022 ble det avtalt å gjennomføre en utredning som undersøker om det er geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg og i samspillet mellom privat og offentlig kapital ved investeringer i slike bygg. Utredningen viser at det er store geografiske variasjoner i byggekostnader, og likeledes også i samspillet mellom privat og offentlig finansiering av landbruksbygg. Årsakene er sammensatte, men kan tilskrives både klima, kultur, kompetanse og konkurranse, med mer. Der hvor det kan være vanskeligere å få sikkerhet for prosjekter, er offentlige finansieringskilder mer vanlig.
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ane-Sofie Bednarczyk Pettersen Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Leif Erik Varsi Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Helle Søvik Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 20 hårfeller med luktstoff i et 500 km2 stort område i Tana kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2023. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsbestemt markør. Totalt ble det samlet inn 48 hårprøver (i tillegg til 3 ekskrementprøver). Av de innsamlede hårprøvene var 27 (56 %) positive for brunbjørn. Ingen av ekskrementprøvene ga treff på DNA fra brunbjørn. Det ble påvist 4 ulike bjørner (2 hannbjørner og 2 hunnbjørner). Av disse 4 bjørnene var alle tidligere identifiserte individer, og gir en bjørnetetthet på 0,08 bjørn/10km2. Det ble påvist flere bjørner i første halvdel (juni-juli) enn i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne MuolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne MuolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne MuolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Shelemia Nyamuryekung'e Andrew Cox Andres Perea Richard Estell Andres F. Cibils John P. Holland Tony Waterhouse Glenn Duff Micah Funk Matthew M. McIntosh Sheri Spiegal Brandon Bestelmeyer Santiago UtsumiSammendrag
Virtual fencing systems have emerged as a promising technology for managing the distribution of livestock in extensive grazing environments. This study provides comprehensive documentation of the learning process involving two conditional behavioral mechanisms and the documentation of efficient, effective, and safe animal training for virtual fence applications on nursing Brangus cows. Two hypotheses were examined: (1) animals would learn to avoid restricted zones by increasing their use of containment zones within a virtual fence polygon, and (2) animals would progressively receive fewer audio-electric cues over time and increasingly rely on auditory cues for behavioral modification. Data from GPS coordinates, behavioral metrics derived from the collar data, and cueing events were analyzed to evaluate these hypotheses. The results supported hypothesis 1, revealing that virtual fence activation significantly increased the time spent in containment zones and reduced time in restricted zones compared to when the virtual fence was deactivated. Concurrently, behavioral metrics mirrored these findings, with cows adjusting their daily travel distances, exploration area, and cumulative activity counts in response to the allocation of areas with different virtual fence configurations. Hypothesis 2 was also supported by the results, with a decrease in cueing events over time and increased reliance with animals on audio cueing to avert receiving the mild electric pulse. These outcomes underscore the rapid learning capabilities of groups of nursing cows in responding to virtual fence boundaries.