Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Niels Piot Oliver Schweiger Ivan Meeus Orlando Yañez Lars Straub Laura Villamar-Bouza Pilar De la Rúa Laura Jara Carlos Ruiz Martin Malmstrøm Sandra Mustafa Anders Nielsen Marika Mänd Reet Karise Ivana Tlak-Gajger Erkay Özgör Nevin Keskin Virginie Diévart Anne Dalmon Anna Gajda Peter Neumann Guy Smagghe Peter Graystock Rita Radzevičiūtė Robert J. Paxton Joachim R. de MirandaSammendrag
Viruses are omnipresent, yet the knowledge on drivers of viral prevalence in wild host populations is often limited. Biotic factors, such as sympatric managed host species, as well as abiotic factors, such as climatic variables, are likely to impact viral prevalence. Managed and wild bees, which harbor several multi-host viruses with a mostly fecal–oral between-species transmission route, provide an excellent system with which to test for the impact of biotic and abiotic factors on viral prevalence in wild host populations. Here we show on a continental scale that the prevalence of three broad host viruses: the AKI-complex (Acute bee paralysis virus, Kashmir bee virus and Israeli acute paralysis virus), Deformed wing virus, and Slow bee paralysis virus in wild bee populations (bumble bees and solitary bees) is positively related to viral prevalence of sympatric honey bees as well as being impacted by climatic variables. The former highlights the need for good beekeeping practices, including Varroa destructor management to reduce honey bee viral infection and hive placement. Furthermore, we found that viral prevalence in wild bees is at its lowest at the extreme ends of both temperature and precipitation ranges. Under predicted climate change, the frequency of extremes in precipitation and temperature will continue to increase and may hence impact viral prevalence in wild bee communities.
Forfattere
Lene R. Nielsen Nina Elisabeth Nagy Sara Piqueras Chatchai Kosawang Lisbeth G. Thygesen Ari HietalaSammendrag
Some common ash trees (Fraxinus excelsior) show tolerance towards shoot dieback caused by the invasive ascomycete Hymenoscyphus fraxineus. Leaf petioles are considered to serve as a pathogen colonization route to the shoots. We compared four common ash clones with variation in disease tolerance, and included the native host, Manchurian ash (Fraxinus mandshurica), as a reference. Tissue colonization, following rachis inoculation by H. fraxineus, was monitored by histochemical observations and a quantitative polymerase chain reaction (qPCR) assay specific to H. fraxineus. Axial spread of the pathogen towards the petiole base occurred primarily within the phloem and parenchyma, tissues rich in starch in healthy petioles. In inoculated petioles, a high content of phenolics surrounded the hyphae, presumably a host defense response. There was a relationship between field performance and susceptibility to leaf infection in three of the four studied common ash clones, i.e., good field performance was associated with a low petiole colonization level and vice versa. Low susceptibility to leaf infection may counteract leaf-to-shoot spread of the pathogen in common ash, but the limited number of clones studied warrants caution and a larger study. The Manchurian ash clone had the highest petiole colonization level, which may suggest that this native host has evolved additional mechanisms to avoid shoot infection.
Sammendrag
Weed-free zone underneath apple trees is important to maximize vegetative growth, fruit yield- and quality. Glyphosate applied twice is the usual strategy in apple orchards in Norway. Due to uncertain future of glyphosate there is a need for alternative strategies. A field trial was conducted during 2021 in an orchard (three-year-old trees). Five alternative strategies were tested: 1) Hot water at 3 L m-2 x 3 (spring, early summer, summer), 2) Hot water at 6 L m-2 x 3 (times as previous), 3) Pelargonic acid at full dose (10.9 kg a.s. ha-1) x 1 (early summer), 4) Pelargonic acid at half dose (5.44 kg a.s. ha-1) x 2 (spring, early summer), and 5) Rotary hoe x 3 (early spring, early summer, summer). Glyphosate at 1.08 kg a.s. ha-1 x 2 (early summer, summer) was included as reference strategy. Hot water (about 80 C, 0.1 bar) was applied with a commercial machine (Heatweed Technologies, Norway). Visual assessments of percentage of ground covered by living vegetation were used to estimate weed control efficacy. Dominating species were Taraxacum officinale, Tripleurospermum inodorum, Poa annua, Polygonum aviculare, Galium aparine, Viola arvensis and Senecio vulgaris. Assessed mid-summer (June 24), hot water applied twice (both 3 L m-2 and 6 L m-2) showed very high efficacies, both about 90%. Pelargonic acid showed rather low efficacies, about 15% (10.9 kg a.s. ha-1 x 1) and 45% (5.44 kg a.s. ha-1 x 2). Rotary hoe twice had almost 60%. Efficacy of glyphosate once was 75%. The last assessment was conducted in mid-July, i.e. about 1-2 weeks after the last application of hot water, rotary hoe and glyphosate. The two hot water strategies resulted in very good weed control, i.e.
Redaktører
Camilla BaumannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet var snaumark og i all hovudsak røsslynghei, ein arealtype som ofte gir langvarig veksthemming etter planting av granartar. Feltet ligg på Høg-Jæren 240-310 m o. h. på næringsfattig grunn. Litt under halvparten av arealet vart før anlegg klassifisert som eigna mark for skogreising. Jorda er morene med frisk råme, og med råhumus som dominerande humustype. Frå 1922 til 1933 vart det planta om lag 120 dekar med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran , blågran, vanleg furu, bergfuru, vrifuru, europeisk edelgran, douglasgran, nutkasypress og europeisk lerk. Plantinga vart gjort i ruter på om lag 70 x 70 m, med ei rute for kvar proveniens og treslag, og seinare i mindre ruter med vestamerikansk hemlokk og douglasgran. Det vart òg gjort forsøk med såing av dunbjørk. I åra 1953 til 1984 vart det oppretta 15 skogproduksjonsforsøk i planteruter med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran, europeisk lerk, edelgran, furu og bergfuru. Alle forsøksflatene har vore tynna ein eller fleire gonger, og forsøka har vore jamleg reviderte med nokre års mellomrom. Sju forsøk finst framleis i 2022, resten er nedlagde på grunn av ulike skadar eller hogst. Forsøksfelta i Auestad inngår i mange vitskapelege skogundersøkingar, og nokre resultat etter om lag 100 år med målingar og observasjonar er tekne med her. Alle treslaga i produksjonsforsøka, unnateke europeisk lerk, har hatt ein differanse mellom brysthøgde- og totalalder på 20 år eller meir, som viser at etableringa på lyngmark har teke tid. Produksjonen i vanleg furu etter 100 år har vore rundt 6 m3/ha/år. Lerka fekk mykje lerkekreft og forsøket vart tidleg lagt ned. Bergfurua har vist produksjon på høgde med vanleg furu, men har på grunn av sopp- og vindskadar vorte nedlagt. Tyngda av forsøksrutene i sitkagran har over eit omløp på 100 år hatt ein produksjon på 12-14 m3/ha/år, medan produksjonen for vanleg gran og edelgran ligg mellom 8 og 10 m3/ha/år. Engelmannsgrana har vist ein produksjon noko lågare enn vanleg gran og er det einaste treslaget som til no har kulminert. I furubestanda er det i biomassen bygd opp om lag 125 tonn C per hektar i løpet av 100 år, medan det i vanleg gran- og sitkagranbestanda er bygd opp høvesvis 200 og 320 tonn C. Furu-, vanleg gran- og sitkagranplantefelta inneheld høvesvis 5, 8 og 13 gonger meir karbon enn skoglaus røsslyngmark. I tillegg til eit stort kvantum med tømmer er det på dei skogreiste areala i Auestad gjennom 100 år bunde om lag 9 600 tonn CO2-ekvivalentar i biomassen. Dette utgjer skyggeverdiar estimert til 19,2 mill. kr. På hogstflater og mellom forsøksrutene er det rike oppslag av lauvtre. Areala dekkjer fleire økosystemtenester der til dømes jakt kan verdsettast, medan andre er fellesgode som det er meir vanskeleg å verdsette, mellom anna sopp- og bærplukking og bruk av stiar og vegar til rekreasjon.
Sammendrag
I rapporten blir det gjort ei vurdering av om det er mogleg med årleg oppdatering av aktivitetsdata for spreiing og lagring av husdyrgjødsel. Det faglege grunnlaget for den nasjonale faktoren for FracLEACH og utsleppsfaktorane for ammoniakktap ved spreiing av husdyrgjødsel er også vurdert. Utvida samandrag på side 6-7.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag