Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Selvær baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og grunneiere. Det er kartlagt og avgrenset fire naturbeitemarklokaliteter i forbindelse med denne planen. Skjøtselsplanen gir faglige funderte anbefalinger hvordan man på best mulig måte kan ta vare på naturverdien og bedre tilstanden i lokalitetene samtidig som en får optimalisert beiteverdiene for både sau og vårrastende hvitkinngås. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.

Sammendrag

STOPPest-prosjektet («Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests» 2021-2025) har som mål å gå igjennom dagens norske plantehelsesystem og forvaltningsprosedyrer for vurdering av muligheter for å minimere biologisk risiko knyttet til import. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserte på de fysiske kontrollene som skal utføres av importører av importerte planter for å sikre at de er fri for medfølgende planteskadegjørere, sjekk av dokumentasjon (plantesunnhetssertifikat) som kreves for importert frø av enkelte grønnsakarter, samt laboratorieanalyser av frø til hobbydyrking for å undersøke for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I 2022 var det fokus dels på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som ofte følger med importerte grøntanleggsplanter (først og fremst Rhododendron), og dels på skadegjørere på jordbærplanter som det ble åpnet opp for import av i 2016. I 2023 var det fokus på frøoverførte sjukdomsfremkallende organismer (patogener) på importert frø av en del grønnsaker og blomster til hobbymarkedet. Dette inkluderte laboratorieanalyser for frøsmitte i stikkprøver av åtte utvalgte vekster (tomat, løkvekster, salat, gulrot, kål, selleri, solsikke og blomsterert) som er populære i hobbydyrking, kontroll av sunnhetssertifikater for frø av tomat og løkvekster, samt en vurdering av risiko for spredning av plantesjukdommer knyttet til import av denne typen frø. Denne rapporten inneholder resultatene fra laboratorieanalysene og dokumentkontrollen, samt informasjon om en karanteneskadegjører (Potato spindle tuber viroid (PSTVd) og diverse kvalitetsskadegjørere som ble påvist på importert frø. Se mer utførlig sammendrag side 5.

Sammendrag

I prosjektet har NIBIO undersøkt omfang knyttet til meldugg og gråskimmel i tomat- og jordbærproduksjon i Norge. Flere faktorer påvirker omfanget av soppangrep, og omfanget vil kunne variere. I svar på spørreundersøkelse har jordbærprodusenter anslått at avlingstap som følge av gråskimmelangrep vil ligge mellom 2,6 og 5,2 prosent, og mellom 1,1 og 2,8 prosent som følge av angrep av meldugg. Det har ikke vært mulig å estimere tilsvarende for tomatproduksjon.

Sammendrag

Rapporten beskriver anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemarklokalitetene på Allmenningen i Herøy kommune. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (NiN-kartlegging). Per i dag er det kun Velaholmen som skjøttes gjennom beite med utegangersau. Det er et mål for den nye grunneieren å få i gang skjøtsel i form av beiting, lyngsviing og evt andre restaurerings og skjøtselstiltak av kulturlandskapet tilknyttet eiendommen. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift/situasjon i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.