Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
The objective of this study is to explore and evaluate multifunctionality of dairy farming systems.Both current and potential new farming systems are examined using a model that combines ideas from mathematical programming and multi-criteria analysis. The first step is identifying variables with importance for multifunctionality. The different combinations of these variables are then examined using an algorithm that steps through the different combinations and generates a set of farmingsystems that are compared using multi-criteria analysis. This approach makes it possible to compare different farming systems with respect to several criteria. Examples of criteria are net farm income, labour input, N loss from soil, and ecological impacts. The ecological impacts of a farming system are quantified as an index using expert opinion. Sensitivity analysis will be used to examine how the weight assigned to each criterion affects the choice of farming system. The sensitivity analysis can thus provide valuable insight into how the preferences and values of individual farmers and stakeholders influence their perception of the “optimal” farming system. The model is flexible, new aspectsof multifunctionality can easily be integrated, and the model can be scaled up from the farm to the landscape or regional level.
Forfattere
Ingrid M. TengeSammendrag
Nye innmarksbeiter erstatter nedbygd kvalitetsjord i jordbruksstatistikken. Dermed skjules en utvikling der jordbruksarealet får dårligere kvalitet enn før.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Viltvoksende solbær har et naturlig utbredelsesområde som viser at arten er godt tilpasset vårt klima. I kombinasjon med den karakteristiske smaken og det høge C-vitamininnholdet har dette gitt solbær en viktig plass i småhager over hele Norge. Kommersiell solbærproduksjon er derimot begrenset til Sør-Norge og særlig Østlandet. Solbær som råvare til industri og annen videreforedling blir høstet maskinelt og levert i bulk, og representerer den største verdien i solbærproduksjonen. Nylig har det også blitt etablert et norsk marked for håndplukkede solbær til friskkonsum, men produksjonen er foreløpig under utvikling. Produksjonsarealet i Norge totalt er ca 28 000 dekar. Strukturendringene i den norske solbærproduksjonen har omfattet en økt spesialisering med større investeringer og konsentrert risiko, som medfører at avlingsvariasjonene får store konsekvenser for den enkelte produsent. Klimaprognoser varsler mildere vintre, og dette vil påvirke vedaktige planteslag som solbær mht. knoppkvile (induksjon og bryting) og blomstringstidspunkt, og ytterligere øke risikoen for vårfrost. Næringen mangler kunnskap om hvilke egenskaper som bør vektlegges i de ulike dyrkingsområdene, og ønsker en metode for lettere å kunne identifisere genotyper som egner seg i ulike klima og dyrkingssystem (industri eller friskkonsum). Vi har derfor startet plantefysiologiske undersøkelser for ulike solbærsorter, og vil presentere en del resultater her (Sønsteby & Heide, 2011; Heide & Sønsteby, 2011). Forsøk med til sammen seks solbærsorter har blitt gjennomført i kontrollert klima for å undersøke effekten av temperatur (9, 12, 15, 18, 21 og 24°C) og daglengde (10, 14, 15, 16, 17, 18, 20 og 24 timer lys) på vegetativ vekst, vekststans, blomsterknoppdanning, knoppbryting og blomstring. Vekststans om høsten ble framskyndet av økende temperatur, og var tidligst ved 21 og 24°C. Sortene "Öjebyn" og "Kristin" var mest temperaturfølsomme, mens "Narve Viking" var minst påvirket av temperatur. Knoppbrytingen om våren ble forsinket med noen dager ved høg høsttemperatur, mens blomstringen var tidligst i planter fra midlere temperaturer. I tillegg ble det flere blomster og bær med økende høsttemperatur, med et optimum på 18 - 21°C. Vekststans og blomsterknoppdanning hos solbær påvirkes også av daglengden, og de undersøkte sortene hadde en kritisk daglengde for begge prosesser på 16 - 17 timer. Solbærplanta har en markert ungdomsfase, og trenger ca. 20 blad for å være i stand til å reagerer på klimafaktorene for å stoppe veksten og danne blomsterknopper. Våre undersøkelser viser at sorter som er foredlet fram i ulike klimasoner (Russland vs. Skottland), viser store kontraster i forhold til krav til temperatur og daglengde for vekst, vekststans og blomsterknoppdanning. Hovedkonklusjonen av disse undersøkelsene er at økt høsttemperatur ikke vil være noen ulempe for rik blomsterdanning og god kvileinduksjon hos solbær. Videre undersøkelser vil kunne identifisere hvilke sorter som er best tilpasset for dyrking i ulike klimaområder. Referanser Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2011. Elevated autumn temperature promotes growth cessation and flower formation in black currant cultivars (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking) Heide, O. M. & Sønsteby, A. 2011. Critical photoperiod for short day induction of flowering in black currant (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking)
Forfattere
Marit Sekse Marte Heieraas Evju Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen Govasmark Juliusz Bianga joanna SzpunarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Specific PCR primers were developed for identifying two post harvest pathogens, Mycocentrospora acerina and Fibularhizoctonia carotae, which cause liquorice rot and crater rot respectively, during prolonged low temperature storage of carrots. The methods allow routine detection of less than 0.3 pg of M. acerina DNA and less than 0.03 pg F. carotae DNA, even in the presence of large excess of plant or soil DNA. Standard PCR and quantitative PCR gave similar results and either method could be used in a practical situation. Experiments were carried out testing these methods on different types of carrot tissue- and soil- samples. Soil was sampled before sowing, and soil adhering to the roots or root tissue was sampled at different times during the growing season or at harvest. Soil adhering to the carrots at harvest had the best predictive ability for liquorice rot development during storage (R2predicted 74.9 % using standard PCR), but samples taken during the growing season also gave reasonably good predictive ability values. PCR data from soil samples taken in the spring were not as good as a predictor for thisdisease. A dense sampling strategy using 20 m between sampling points generally gave better orrelation between PCR data and disease data than using 40 m between the sampling points. Use of the developed methods in an IPM strategy for liquorice rot is discussed. For crater rot the correlation between PCR data and disease data was generally poor for all types of samples. These results are discussed in relation to the biology of F.carotae.
Forfattere
Arne Hermansen Leslie A Wanner Ragnhild Nærstad Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The aim of this study was to use energy-dispersive X-ray spectroscopy (EDX) to localize chitosan in the cell wall of chitosan-impregnated Scots pine. It was of interest to investigate the concentration of chitosan in wood to gain further knowledge and understanding of the distribution of chitosan in the wooden matrix. After deacetylation, chitosan was re-acetylated with chloroacetic anhydride to achieve a covalent bonding of chloride to the chitosan polymer. Chloride-labelled chitosan was measured by EDX using a scanning electron microscope and described as chloride intensity. Analysis of free chloride anions was performed by dialysis and inductively coupled plasma atomic emission spectroscopy. There was a significant correlation between the molecular weight of chitosan and the intensity of covalentbonded chloride to the chitosan polymer. High molecular weight chitosan showed a better interaction with the cell wall structure than low molecular chitosan.