Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ole Martin Bollandsås Erik Næsset Timothy Gregoire Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2011 ble det utført ett feltforsøk med ettårig (westervoldsk) raigras på Bioforsk Landvik (Grimstad) hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel fra Yara (OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-PK™ 0-5-17). Gjødsla ble moldet ned like før såing av graset, og det var lagt opp til to fôrslåtter i løpet av vekstsesongen. Det var en svært fuktig sommer og høst, og Minorga-gjødsla (pellets) løste seg raskt opp. Klorofyllmålinger viste ingen sikre forskjeller i nitrogenopptak mellom planter gjødslet med Minorga- eller Yara-gjødsel. Ved første høstetid økte TSavlingene med stigende N mengder, både av Minorga- og Yara-gjødsel. I middel for de to gjødseltypene var økningen 167, 369 og 516 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg N/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett N-mengde. Ved andre høsting, da ettervirkningen av vårgjødsling ble målt, var det også små og usikre forskjeller mellom de to gjødseltypene. Flere forsøk, også under tørrere vekstforhold, er nødvendig før endelig vurdering av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras.
Sammendrag
I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Knut Asbjørn Solhaug Leiv M. Mortensen Annichen Smith Eriksen Sissel Torre David Gadoury Hans Ragnar GislerødSammendrag
Denne artikelen omhandler ulike forsøk med bruk av UV-B til bekjempelse av rosemjøldogg. UV-B kan redusere angrepet av mjøldogg med opptil 90-100%.
Forfattere
Hans Geir EikenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Økt satsning på bioenergi gjør hogstavfall aktuelt som brennstoff. Men hvor raskt brytes hogstavfallet ned etter hogst, og hva skjer med næringsinnholdet i skogsjorda når hogstavfallet fjernes fra skogen?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Sjå Bioforsk Fokus 6(2):137
Sammendrag
I august 2010 vart buksbomvisnesjuke (Cylindrocladium buxicola) funnen på buksbom (Buxus sempervirens) i Oslo. Dette var første funnet i Noreg, men utover hausten vart symptom observerte også i Rogaland, Bergen og på importert buksbom i fleire hagesenter på Austlandet. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom.
Sammendrag
I denne rapporten vurderers mulige økologiske effekter av avrenning fra snødeponiet på Åsland til Gjersrudtjernbekken i Oslo kommune. Det var relativt liten forskjell mellom bunndyrsammensetningen ved stasjonene i Gjersrudtjernbekken ved prøvetakingstidspunktet. Det var ingen særlig forskjell i økologisk tilstand oppstrøms og nedstrøms kulvert fra snødeponi. Trolig vil vannkvaliteten være såpass skiftende gjennom sesongen at artssammensetningen av bunndyr også vil kunne variere betydelig gjennom sesongen. Det er trolig at en supplerende prøvetaking av Gjersrudtjernbekken, med mye snøsmelting om våren, vil kunne avdekke effekter av vann fra snødeponiet på den økologiske tilstanden.