Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Milica Fotiric-Aksic U Gasic T Tosti Jasminka Milivojevic Vlado Licina Z Tesic Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2017 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for niende året på rad. Det ble totalt samlet inn 1034 prøver i 2017 (776 ekskrementprøver, 249 hårprøver og 9 vevsprøver) hvorav 59 % var positive for brunbjørn. Det ble påvist 125 ulike bjørner; 55 av dem var hunnbjørner og 70 var hannbjørner. Antall påviste bjørn er på nivå med forrige år (125 bjørner, 51 hunnbjørner og 74 hannbjørner), men kjønnsfordelingen viser en større andel hunner i år. Beregninger av antall ynglinger i 2017 ligger på 6,9 ynglinger, som er en svak økning i forhold til tidligere år. Forekomsten av brunbjørn er hovedsakelig konsentrert i fylkene Hedmark (48), Finnmark (37) og Nord-Trøndelag (29) som tidligere. I tillegg er det påvist hunnbjørner i Troms (4) og Nordland (1). Av det totale antallet bjørner påvist i 2017 er 66 % (82 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en svak økning i gjenfunn i forhold til i fjor. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 93 individer (74 %). DNA, brunbjørn, Ursus arctos, molekylær økologi, DNA profiler,overvåking, Norge, brown bear, molecular ecology, DNA profiles, monitoring, Norway
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kine Svensson Oda Marie Kjørlaug Matthew J. Higgins Roar Linjordet Svein Jarle HornSammendrag
Post-anaerobic digestion (PAD) treatment technologies have been suggested for anaerobic digestion (AD) to improve process efficiency and assure hygenization of organic waste. Because AD reduces the amount of organic waste, PAD can be applied to a much smaller volume of waste compared to pre-digestion treatment, thereby improving efficiency. In this study, dewatered digestate cakes from two different AD plants were thermally hydrolyzed and dewatered, and the liquid fraction was recirculated to a semi-continuous AD reactor. The thermal hydrolysis was more efficient in relation to methane yields and extent of dewaterability for the cake from a plant treating waste activated sludge, than the cake from a plant treating source separated food waste (SSFW). Temperatures above 165 °C yielded the best results. Post-treatment improved volumetric methane yields by 7% and the COD-reduction increased from 68% to 74% in a mesophilic (37 °C) semi-continuous system despite lowering the solid retention time (from 17 to 14 days) compared to a conventional system with pre-treatment of feed substrates at 70 °C. Results from thermogravimetric analysis showed an expected increase in maximum TS content of dewatered digestate cake from 34% up to 46% for the SSFW digestate cake, and from 17% up to 43% in the sludge digestate cake, after the PAD thermal hydrolysis process (PAD-THP). The increased dewatering alone accounts for a reduction in wet mass of cake leaving the plant of 60% in the case of sludge digestate cake. Additionaly, the increased VS-reduction will contribute to further reduce the mass of wet cake.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Even Bergseng Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Climate change is expected to have a vigorous impact on soils and ecosystems due to elevated temperature and changes in precipitation (amount and frequency), thereby altering biogeochemical and hydrological cycles. Several phenomena associated with climate change and anthropogenic activity affect soils indirectly via ecosystem functioning (such as higher atmospheric CO2 concentration and N deposition). Continuous interactions between climate and soils determine the transformation and transport processes. Long-term gradual changes in abiotic environmental factors alter naturally occurring soil forming processes by modifying the soil water regime, mineral composition evolution, and the rate of organic matter formation and degradation. The resulting physical and chemical soil properties play a fundamental role in the productivity and environmental quality of cultivated land, so it is crucial to evaluate the potential outcomes of climate change and soil interactions. This paper attempts to review the underlying long-term processes influenced by different aspects of climate change. When considering major soil forming factors (climate, parent material, living organisms, topography), especially climate, we put special attention to soil physical properties (soil structure and texture, and consequential changes in soil hydrothermal regime), soil chemical properties (e.g. cation exchange capacity, soil organic matter content as influenced by changes in environmental conditions) and soil degradation as a result of longterm soil physicochemical transformations. The temperate region, specifically the Carpathian Basin as a heterogeneous territory consisting of different climatic and soil zones from continental to mountainous, is used as an example to present potential changes and to assess the effect of climate change on soils. The altered physicochemical and biological properties of soils require accentuated scientific attention, particularly with respect to significant feedback processes to climate and soil services such as food security.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Poteten er, relativt sett, en moderne kulturplante i Norge. Poteten begynte å bre seg i Nordland fra 1780-tallet. Før den tid var kornet den dominerende matveksten som ble prioritert dyrket for å skaffe mat til befolkningen. Kornets relative høye krav til vekstvilkår gjorde imidlertid at avlingene var varierende både mellom landsdeler og år. Uår i kornproduksjonen fikk fatale følger for mattilførselen for landets befolkning, og man begynte etter hvert å prøve ut hvordan den mindre kravstore poteten med sine store avlinger kunne erstatte kornet som næringsmiddel. Potetlefse, potetkake og raspeball/komle/klubb er tradisjonsmat som er et resultat av behovet for å drøye melet. På Vestlandet og i Nord-Norge der vekstforholdene for korn var dårligere enn på de flate østlandsbygder, fikk derfor poteten først rotfeste. På Østlandet ble poteten mer interessant da de fant ut at den kunne brennes. Men da startet problemene...