Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
In Norway, Nordmann fir (Abies nordmanniana) and subalpine fir (A. lasiocarpa) are the dominant Christmas tree species, and noble fir (A. procera) the dominant bough plant species. To determine if fungi found to cause diseases on fir in Norway might be seed borne, samples from twelve seed lots, including Nordmann fir from Austria, Georgia and Russia, subalpine fir from Canada and Norway and noble fir from Norway were tested using agar plate methods (PDA and WA). The most important finding was that Sydowia polyspora was present on seed from all firs from all countries (nine samples infected, 0.5 - 85 % infected seeds). Recently, it has been demonstrated in Norway that this fungus is the cause of current season needle necrosis (CSNN), which is considered a major disease in the Christmas tree and bough production both in Europe and USA. Sirococcus coniguenus was found in a Norwegian A. procera seed lot (31% infected seeds), which to our knowledge is the first report of this pathogen on fir seeds. Caloscypha fulgens was detected on subalpine fir seed from Canada. In addition the following fungal genera were detected: Acremoniella, Acremonium, Alternaria, Aspergillus, Botrytis, Chaetomium, Cladosporium, Diaphorte, Dictyopolyschema, Epicoccum, Fusarium, Genicularia, Mucor, Neonectria, Penicillium, Phoma, Rhizopus, Sordaria, Trichoderma, Trichothecium, and an unidentified fungus.
Sammendrag
In Norway, Nordmann fir (Abies nordmanniana) and subalpine fir (A. lasiocarpa) are the dominant Christmas tree species, and noble fir (A. procera) the dominant bough plant species. Several fungal shoot and foliage diseases may reduce their marketability. To determine if fungi found to cause diseases on fir in Norway might be seed borne, samples from twelve seed lots, including five Nordmann fir (from Austria, Georgia and Russia), four subalpine fir (from Canada and Norway) and three noble fir seed lots (from Norway) have been tested using agar plate methods (PDA and WA). The most important finding was that Sydowia polyspora was present on seed from all firs from all countries. Recently, it has been demonstrated in Norway that this fungus is the biotic cause of cause current season needle necrosis (CSNN), which is considered a major disease in the Christmas tree and bough production both in Europe and USA. Sirococcus conigenus, causing shoot blight of several conifer species, was found in a Norwegian A. procera seed lot (31% infected seeds), which to our knowledge is the first report of this pathogen on noble fir seed. Caloscypha fulgens, the seed or cold fungus, was recorded at low levels on subalpine fir from Canada. In addition 20 fungal genera and an unidentified fungus were recorded. Species within some of these genera are known pathogens in nurseries and production fields.
Sammendrag
In Norway, Nordmann fir (Abies nordmanniana) and subalpine fir (A. lasiocarpa) are the dominant Christmas tree species, and noble fir (A. procera) the dominant bough plant species. Several fungal shoot and foliage diseases may reduce their marketability. To determine if fungi found to cause diseases on fir in Norway might be seed borne, samples from twelve seed lots, including five Nordmann fir (from Austria, Georgia and Russia), four subalpine fir (from Canada and Norway) and three noble fir seed lots (from Norway) have been tested using agar plate methods (PDA and WA). The most important finding was that Sydowia polyspora was present on seed from all firs from all countries. Recently, it has been demonstrated in Norway that this fungus is the biotic cause of cause current season needle necrosis (CSNN), which is considered a major disease in the Christmas tree and bough production both in Europe and USA. Sirococcus conigenus, causing shoot blight of several conifer species, was found in a Norwegian A. procera seed lot (31% infected seeds), which to our knowledge is the first report of this pathogen on noble fir seed. Caloscypha fulgens, the seed or cold fungus, was recorded at low levels on subalpine fir from Canada. In addition 20 fungal genera and an unidentified fungus were recorded. Species within some of these genera are known pathogens in nurseries and production fields.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det fins mange ulike artar av Phytophthora, men felles for dei er at dei er svært skadelege for plantene dei angrip. Phytophthora spreier seg til stadig nye område i verda, og dette skuldast den omfattande internasjonale handelen med planter. Her i landet har vi funne skade av Phytophthora på treaktige planter (lignosar) både i planteskular, hagesenter, frukthagar, klyppegrøntfelt, juletrefelt, grøntanlegg og lauvskog. Funnet i skog er spesielt alarmerande, og vi må gjera alt for å hindra at artar av Phytophthora får fotfeste i våre skogs- og naturområde. Karanteneskadegjeraren P. ramorum har fleire gonger vorte stadfesta på import til Noreg. Dette er skremmande fordi vi veit at P. ramorum gjer stor skade på skog i USA og England.
Sammendrag
Haukeland Solveig 1, Kalinga, Yonna 2, Mwatawala Maulid.2 & Maerere Amon.2 1Bioforsk, Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, Høgskoleveien 7, 1432 Ås, Norway. solveig.haukeland@bioforsk.no 2Sokoine University of Agriculture, Department of Crop Science and Production, P.O. Box 3005 Morogoro, Tanzania. Yonna Kalinga, kalingaye@yahoo.co.uk, Maulid Mwatawala, mwatawala@yahoo.com and Amon Maerere, maerere@yahoo.co.uk Among the most important insect pests in fruit production in Tanzania are fruit flies (Diptera: Tephritidae) these include Bactrocera spp., Ceratitis spp. and Dacus spp. that can significantly reduce yield and fruit quality. Management of fruit flies include cultural control measures such as collecting and destroying infected host fruits, regulatory control (quarantine) and the use of insecticide baits. The best approach for control of fruit flies is to develop an IPM system that include several strategies to reduce the build up of damaging pest populations. Biological control agents such as entomopathogenic nematodes (EPN) are potential candidates within such a system. Naturally occurring EPN isolates in the genera Steinernema and Heterorhabditis have been isolated from a fruit growing area in the Morogoro region in Tanzania. Selected EPN isolates have been tested against larval and pupal stages of three important fruit fly species, Bactrocera invadence, B. cucurbitae and Dacus bivittatus. Results are promising and show that several isolates caused 70% to 90% mortality of larvae for all three fruit fly species. Laboratory studies on the ecological characteristics of selected EPN were also conducted using Galleria mellonella as host.
Sammendrag
Haukeland Solveig and Sundbye Anette The slug parasitic nematode Phasmarhabditis hermaphrodita is commercially available for slug control in many European countries and is mainly used in home gardens against the grey field slug Deroceras reticulatum. In some European countries it is used against the invasive slug pest Arion lusitanicus. The standard application method for using P. hermaphrodita is by surface application at a rate of 300 000 nematodes per square meter. Several studies have shown that A. lusitanicus individuals above 1 gram are not affected by P. hermaphrodita and field experiments indicate that this standard application method does not significantly reduce slug populations. Traditional molluscicides include an attractant, often wheat based packed around an active chemical ingredient. A slug baiting method, using P. hermaphrodita as the active ingredient, might be a better approach for biological control of slugs rather than surface application. We therefore decided to test the effect of P. hermaphrodita treated baits in laboratory and field studies. Laboratory experiments suggest this approach as promising, also against slugs above 1 gram. Results from ongoing field experiments will be presented and discussed.
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Jafar Razzaghian Oleif Elen Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Hermansen Berit Nordskog Vinh Hong Le May Bente Brurberg Tor Håkon Sivertsen Hilde Marie Saastad Gerd GurenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge" har vi i perioden 2006 til 2009 hatt som hovedmål å få til effektiv og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel ved å utvikle varslingsstrategier for disse sjukdommene. Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og dyrkermiljøene for isbergsalat, vårløk, kepaløk og frilandsagurk. Forekomst av bladskimmel er vanskelig å forutse og varierer fra år til år, både i utbredelse og tidspunkt for når angrepene oppstår. Problemene med bladskimmel er størst på ettersommeren og vanligst forekommende i områder med intensiv produksjon. Relativt små angrep av bladskimmel kan medføre store tap i kulturer hvor bladene utgjør en viktig del av avlingen, som i salat og vårløk. I agurk og kepaløk kan angrep av bladskimmel medføre at bladene visner, og dermed føre til store avlingstap. Bladskimmel forårsakes av sopplignende organismer som er svært vertsspesifikke og sjelden smitter mellom ulike plantefamilier. Alle arter av bladskimmel produserer ukjønna sporer som spres i lufta. Vi har vist i forsøk at sporer fra salat- og agurkbladskimmel har ulik evne til å overleve i luft. Etter tre timers eksponering i sol var alle sporene fra salatbladskimmel drept, mens sporene kunne overleve ca ett døgn i skygge. Sporer fra agurkbladskimmel overlevde ca ett døgn i sol, mens sporene kunne overleve i flere døgn i skyggen. Det er derfor sannsynlig at levedyktige sporer av agurkbladskimmel kan spres i luft over lange avstander. De fleste arter av bladskimmel kan også danne hvilesporer som kan overleve flere år i jorda. Slike hvilesporer har trolig liten betydning som smittekilde for agurkbladskimmel i Norge, mens det er mer usikkert hvor viktig dette er i løk. I salat anses hvilesporer å være av større betydning. Vekstskifte bør derfor utgjøre en viktig del av bekjempelsesstrategien mot bladskimmel. Bladskimmel har en svært god tilpasningsevne både når det gjelder å bryte resistens i vertplanter og ved å utvikle resistens mot kjemiske preparater. Det vil derfor være viktig å begrense angrep av bladskimmel samtidig som unødvendig bruk av kjemiske preparater unngås. En rekke feltforsøk med utprøving av fungicider mot bladskimmel er gjennomført av Norsk landbruksrådgiving hos lokale produsenter, og flere av de prøvde midlene hadde god effekt mot bladskimmel i salat, vårløk og agurk. Det er imidlertid påvist en tydelig tendens til redusert effekt av Aliette 80 WG og det plantestyrkende preparatet Resistim i enkelte isolater av salatbladskimmel, noe som indikerer at resistensproblemer er i ferd med å oppstå. Flere varslingsmodeller for salatbladskimmel og løkbladskimmel er testet i prosjektperioden, og to modeller er nå tilgjengelige i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/). Varsling av bladskimmel er basert på å forutse perioder med klimatiske forhold som er gunstige for sporulering og infeksjon av patogenet. Varslingsmodellene kan brukes til å vurdere når en bør intensivere overvåking av felt med hensyn på angrep av bladskimmel, og til å bestemme når og hvor ofte det vil være behov for å sprøyte mot bladskimmel. For agurkbladskimmel finnes det ikke noen aktuell modell, men for denne sjukdommen vil overvåkning av når smitten først kommer inn i et område med agurkproduksjon være mer hensiktsmessig enn å bruke en varslingsmodell til å vurdere sprøytetidspunkt. Ved bruk av sporefeller som suger inn luft kan eventuell luftbåren smitte fanges og identifiseres ved bruk av PCR. I flere tilfeller har det lykkes å påvise DNA fra agurkbladskimmel i sporefellene før sjukdommen ble påvist i felt.