Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vekta på traktorar og utstyr har auka mykje sidan eldre feltforsøk med jordpakking i eng vart utført i Noreg. Vi har undersøkt korleis køyring med dagens traktorar påverkar jordfysiske forhold, avling, plantesetnad og fôrkvalitet av rein graseng og kløverblanda eng i ein forsøksserie på tre einingar i NIBIO, på Tjøtta i Nordland, på Fureneset i Sunnfjord og på Løken i Valdres. Traktorkøyring gav stor avlingsnedgang (20 %) på siltjord i Valdres, medan nedgangen var meir moderat (6 %) på siltig sandjord på Fureneset og det var ingen avlingseffekt på sandjord med god luftveksling på Tjøtta. Det var små forskjellar mellom bruk av lett eller tung traktor, og resultata viser at ein i størst mogleg grad bør unngå køyring under våte forhold på jord som er utsett for pakkingsskade. Køyring på siltjord førte til endringar i den botaniske samansetnaden i enga ved at raudkløver og tofrøblada ugras gjekk tilbake og kvitkløver og grasugras gjekk fram. Køyring på siltjord reduserte også opptak og fiksering av nitrogen. Bruk av kløver i frøblandinga gav stor positiv effekt på avling, protein- og mineralinnhald og gav lågare fiberinnhald i fôret. Bruk av 6 kg N i mineralgjødsel etter førsteslått gav god avlingseffekt, men reduserte kløverinnhald og biologisk nitrogenfiksering. Sterkare nitrogengjødsling og bruk av kløver endra grasbestanden i enga i retning av meir timotei og mindre engsvingel. Auke i såmengda av kløver frå 15 % til 30 % på vektbasis gav små utslag på avling og botanisk samansetjing, men auka Nfikseringa med 0,5 kg per dekar og år.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på Skarvøya i Alstahaug kommune som brukes til beite med norsk hvitsau. Vurdering av tiltak baserer seg på kartlegging av nasjonal verdifull kystlynghei i 2013 og befaringen i 2017. I skjøtselsplanen blir tiltak som beiting og sviing anbefalt for å ta vare på naturverdiene. Skjøtselsplanen tar hensyn til nåværende drift og skisserer muligheter framover.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir en beskrivelse av naturtypeverdier og skjøtselstiltak for tre slåttemarkslokaliteter på Grønfjellet i Rana kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på vegetasjonskartlegging og intervju med grunneieren sommeren 2017. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å ta opp skjøtselen på deler av innmarksarealet på Grønfjellet.
Sammendrag
Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2010 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på to slåttemarkslokaliteter på Holmstrand i Hemnes kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Holmstrand og intervju med grunneieren sommeren 2017 hvor tilstand av slåttemarkene og gjennomført restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter framover diskutert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Thomsen Hugh Riley Grethe Iren Andersen Borge Per Lea Marit Rødbotten Gunnar BengtssonSammendrag
Swede is known as a healthy vegetable with a high content of vitamin C. However, very few studies have worked with the aim to evaluate how varieties, soil type and fertilizer interact and affect quality in swede. In the present study two varieties of swedes (‘Vige’ and ‘Vigod’) were grown on peat, loam and sand, with three levels of K (0, 120, 240 kg ha-1) and N fertilizer (0, 80, 160 kg ha-1). Low to moderate levels of N gave highest saleable yield, highest content of vitamin C and lowest content of nitrate. Peat soil gave highest saleable yield, lowest soluble solids and vitamin C and highest nitrate content. Soluble solids and vitamin C were negatively correlated with total root yield. Sandy soil gave lowest saleable yield, sweetest taste and lowest nitrate content. Contents of total, aliphatic, indole and individual glucosinolates, on dry matter basis, were highest on peat. N fertilization increased the content of most glucosinolates, whereas K affected glucobrassicin at the highest N level. Progoitrin was lowest in roots grown on sand, and was affected by N level and variety on sand and loam soils. Consumers preferred ‘Vigod’, which had the highest intensity of sweetness, although ‘Vige’ had more vitamin C and less nitrate.
Sammendrag
Tradisjonelt var bruken av arealene omkring gårdene og i utmarka svært variert og strakk seg over store områder. Siden vinterfôret var den begrensende faktoren i forhold til hvor mange dyr man kunne livberge, ble fôret henta fra fjerne og nære slåttearealer. Disse arealene ble vanligvis også beita både vår og høst. Til sammenligning med den tradisjonelle bruken, blir mange slåttemarker i dag skjøtta på en sterkt forenkla måte. De slåtteengene vi har igjen er dessuten ofte små og ligger spredt i landskapet. Så spørsmålet blir hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen med slåttemark for framtida?