Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Frans-Jan W. Parmentier Alexandra Pongracz Marius Lambert Rosie Fisher Adrian Gustafson Paul A. Miller Sam S. Rabin Ane Vollsnes David WårlindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landsskogtakseringen er et omfattende og landsdekkende informasjonssystem for skog basert på utvalgskartlegging. Man skal gjennom Landsskogtakseringen få fram viktige utviklingstrekk ved våre skoger, og dekke samfunnets behov for ressurs- og miljøinformasjon om skog. Utvalgskartlegging av ressurs- og miljødata har ulike formål: • Dokumentere omfanget av skogressursene, f. eks. arealfordeling, tømmervolum og treslagsfordeling • Dokumentere hvordan ressursene endrer seg over tid, f. eks. endringer av arealtilstand, tilvekst og avgang av trevirke osv. Eksempel, • Dokumentere hvordan arealbruken påvirker skogens økosystem, og kulturlandskapet. • Registrere langsiktige endringer som skyldes ytre påvirkning
Forfattere
Heleen de Wit Leah Amber Jackson-Blake Terje Koren Berntsen Elisabeth-Christina Worner Holger Lange Francois Clayer Xiang LuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ana Aza Baders, Endijs García-Gil, M Rosario Kniivilä, Matleena Ling, Erik Lukmine, Diana Mustonen, Mika Rautio, Pasi Svensson, Johan Tolvanen, Anne Knut ØistadSammendrag
Key messages: Multifunctionality should serve as a guiding principle for forest governance and investment, complementing production and conservation objectives. To operationalise this vision, three guiding principles should inform EU and national policies: • Plan and manage at the landscape level balancing production, biodiversity, climate adaptation and social needs in complementary ways. Policies should support a diversity of management practices. • Align sectoral policies to ensure coherence between forestry, energy, biodiversity, climate and social objectives. • Reward and support multifunctionality explicitly through advisory programmes, certification systems, and financial mechanisms that recognise and support diverse management practices.
Forfattere
Signe Nybø Anders Lorentzen Kolstad Bálint Czúcz Erik Framstad Hanno Sandvik Joachim Paul Töpper Eirin Marie Bjørkvoll Sylvie Clappe Aud Helen Halbritter Ken Olaf Storaunet Wenche Dramstad Matthew Grainger Sigrid Haande Christian Pedersen Ann Kristin Schartau Vigdis VandvikSammendrag
Nybø, S., Kolstad, A., Czúcz, B., Framstad, E., Sandvik, H., Töpper, J., Bjørkvoll, E., Clappe, S., Halbritter, A.H., Storaunet, K.O., Dramstad, W., Grainger, M., Haande, S., Pedersen, C., Schartau, A.K. & Vandvik, V. 2025. Nasjonal pilot økologisk tilstandsregnskap. NINA Rapport 2668. Norsk institutt for naturforskning. Et nasjonalt naturregnskap for Norge skal etableres første gang i 2026. Naturregnskapet skal følge FNs standard SEEA EA. Som del av arbeidet skal det utvikles et tilstandsregnskap for norske økosystemer ved bruk av eksisterende data. Formålet med denne rapporten er å forberede grunnlaget for det nasjonale tilstandsregnskapet. Rapporten omfatter hovedøkosystemene Bebygd og opparbeidet areal, Dyrket mark, Åpent lavland, Skog, Fjell, Våtmark, Elver, bekker og kanaler, og Innsjøer og vannmagasiner. For hvert hovedøkosystem beskriver vi hvilke arealer som inngår. Dette følger av Grunnkart for arealanalyse så langt det er mulig. Tidligere arbeid med Fagsystem for økologisk tilstand og vannforskriftens klassifiseringssystem har dannet grunnlaget for å utvikle nasjonale tilstandsindikatorer i dette prosjektet. Utvalget av indikatorer og hva indikatorene skal reflektere rent økologisk, er utviklet i samarbeid mellom NINA, NIBIO, UiB og NIVA. For at tilstandsregnskapet skal ha god forvaltningsnytte, er det nødvendig at det nasjonale tilstandsregnskapet inkluderer flere indikatorer enn EUs rapporteringskrav til Eurostat, som ikke gir et dekkende bilde av den økologiske tilstanden i norske økosystemer. Samlet sett har prosjektet utviklet 67 indikatorer. Vi har i hovedsak brukt åpent tilgjengelige data, men noen unntak er beskrevet, blant annet dataene som eies av Landbruksdirektoratet og NIBIO. Vi har beregnet 61 indikatorer for hovedøkosystemer som vi anbefaler kan inngå i det nasjonale tilstandsregnskapet. Dette inkluderer 4 obligatoriske og 8 frivillige indikatorer for rapportering til Eurostat. Vi har i tillegg beregnet ytterligere 2 obligatoriske og 4 frivillige tilstandsindikatorer som vi ikke anbefaler at blir benyttet i det nasjonale regnskapet. De to obligatoriske indikatorene er knyttet til Bebygd og opparbeidet areal, og de fire frivillige er knyttet til elver og innsjøer. Av de resterende 9 obligatoriske tilstandsindikatorene for rapportering til Eurostat i 2026 mangler dermed beregning av tre: «jordkarbon» i Grasmark og Dyrket mark, og en knyttet til Kyststrender, svaberg og dyner – et økosystem som ikke er en del av dette prosjektet. For hvert hovedøkosystem presenterer vi tabeller med indikatorverdier som er skalert i forhold til en referansetilstand som representerer intakt natur. Tilstandsvariabler som foreløpig ikke har fastsatte referanseverdier og dermed ikke kan skaleres, presenterer vi som uskalerte variabelverdier i separate tabeller. Vi omtaler hvorfor nasjonale variabler er mindre egnet til å avspeile tilstanden i økosystemene enn indikatorer. Indikatorene er tilordnet seks ulike ECT-klasser (Ecosystem Condition Types), i tråd med FNs standard. Alle indikatorer og variabler er beskrevet tekstlig, og vi har vurdert behov og muligheter for supplering av indikatorsettet. Flere av de nasjonale indikatorene har en høyere oppløsning enn nasjonalt nivå, og har et potensial for å kunne inngå i kommunale tilstandsregnskap. Vi gir eksempler på dette. God sammenheng mellom naturregnskap på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå er ønskelig for å sikre sammenlignbarhet på tvers av ulike forvaltningsnivåer og på tvers av geografi. Vi peker på utviklingsmuligheter mot et nasjonalt tilstandsregnskap som bedre reflekterer den samlede tilstanden i økosystemene. I dette inngår muligheter for å utvikle referanseverdier for variabler som inngår i regnskapet, muligheter for å bygge på eksisterende prosjekter, og behov for å utvide datagrunnlaget. Sammenhengen mellom ulike delregnskap i naturregnskapet og helhetlige tilstandsvurderinger for økosystemene er beskrevet. Selv om rapporten i stor grad bygger på tidligere arbeid, representerer den vesentlig videreutvikling. For første gang er det beregnet nasjonale tilstandsvariabler for Bebygd og opparbeidet areal og for Dyrket mark. Oss bekjent er det også første gangen i Europa at man har utviklet nasjonale tilstandsindikatorer for elver og innsjøer basert på data fra vannforskriften. Alle indikatorer har i prosessen gjennomgått kvalitetssikring av hva indikatorene skal uttrykke økologisk og programmeringen av beregningene av uavhengige eksperter. Det er også første gang en åpen publiseringsløsning for tilstandsindikatorer lanseres etter FAIR-prinsippene. Samlet vil dette kunne bidra til å styrke kvaliteten og tilliten til indikatorene og til tilstandsregnskapet.
Sammendrag
Prosjektet «Myr i Rana» ble etablert som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Nordlandsforskning, NIBIO, Avinor og Sweco. Formålet var å undersøke den økologiske, kulturelle og klimamessige betydningen av myr på Helgeland, og spesielt knyttet til et pilotprosjekt for flytting / relokalisering av myr i tilknytning til utbyggingen av ny lufthavn på Mo i Rana.
Sammendrag
Prosjektet «Foryngelse av gran ved planting» (ForGran) varer fra 2024-2029 og undersøker foryngelsesresultatet i nyplantede bestand, med mål om å avdekke årsakene til at mange granplanter dør etter utsetting. Kunnskapen skal brukes til å gi veiledning om tiltak for å redusere avgang. Etter første vekstsesong undersøkes alle plantene i sirkelprøveflater lagt ut i utvalgte bestand, sammen med en rekke faktorer som kan ha innvirkning på foryngelsen. Opplegget bygger på en metode utviklet av Skogforsk i Sverige. 2024 var første feltsesong i prosjektet. Denne høsten undersøkte vi 30 bestand, spredt mellom Brønnøysund og Skien. Det ble gjort detaljerte undersøkelser av 302 sirkelprøveflater på 50 m2, med til sammen 1996 granplanter. Resultatene viste at det var stor variasjon i plantetetthet. I de fleste tilfeller var det plantet mer enn forskriftens minimumskrav, gitt boniteten på feltet, men 24 % av feltene hadde likevel en plantetetthet under minimumskravet. Av de undersøkte plantene var 66 % vitale og uten skader. Andelen som enten var døde eller hadde kraftig nedsatt vitalitet var på 12 %. Blant de skadde plantene hadde halvparten barkskader, mens en fjerdedel hadde skadet eller dødt toppskudd. Den mest vanlige skadeårsaken var angrep av gransnutebille (49%). Vi undersøkte både umarkberedte (23 felt) og markberedte (7) felt. Planteplassene var hovedsakelig ved stubbe eller i umarkberedt jord. På markberedte felt var planteplassen oftest omvendt torv med mineraljord, og det var som regel ganske stor overflate rundt planten med mineraljord, samtidig som torva hadde god markkontakt. Ellers var de fleste feltene lite preget av underskog, få av feltene hadde så tett vegetasjon at det var vanskelig å finne de plantede granene.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Det har etter hvert blitt mange forklaringer på den sviktende kondisjonen til elg i sørlige Skandinavia, hvorav beite ser ut til å ha kommet noe i skyggen. Et unikt datasett understreker at vi på ingen måte bør nedtone betydningen av matfatet.
Forfattere
Andreas Hagemann Marianne Nymark Rasa Slizyte Søren Krogh Jensen Gry Alfredsen Revilija Mozuraityte Jakob Irgens Blakstad Nada Ahmed Dhaoui Mie Bue Gjeten Franciska Senta Steinhoff Kyla Zatti Egil Petter StræteSammendrag
Poster Presentation
Forfattere
Mari Jokerud Lise Tingstad Annette Bär Hans Blom Tor Erik Brandrud Marianne Evju Line Johansen Kari Klanderud Siri Lie Olsen Anders Lyngstad Heidi Solstad Ken Olaf Storaunet Dag-Inge ØienSammendrag
Jokerud, M., Tingstad, L., Bär, A., Blom, H.H., Brandrud, T.E., Evju, M., Johansen, L., Klanderud, K., Olsen, S.L., Lyngstad, A., Solstad, H., Storaunet, K.O. & Øien, D.I. 2025. Videreutvikling av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Midlertidig forslag til instruks 2025. NINA Rapport 2625. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten inneholder et sammendrag av utviklingshistorien til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks siden 2016 og bakgrunnen til prosjektet "Videreutvikling av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks". Handlingsplanen Natur for livet (2016) fra Klima- og miljødepartementet fremhevet behovet for bedre kartlegging av naturtyper som er truet, viktige for mange arter, har sentrale økosystemfunksjoner eller er dårlig kartlagt. Miljødirektoratet har derfor utviklet et konsept for enhetlig verdisetting av slike naturtyper, med mål om å lage en enkel og feltbasert metodikk som kan brukes på tvers av økosystemer i planlegging og forvaltning. Denne rapporten består av det påbegynte arbeidet der kartleggingsinstruksen skal revideres og legges om slik at den følger NiN 3 i alt fra kartleggingsmetodikk til type, variabel og kodesystem. Rapporten har behandlet innspill fra kartleggingsmiljøet som er overlevert fra Miljødirektoratet. En sammenstilling av resultatet av kartlegging etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for årene 2018-2022 er gitt med detaljert oversikt over tilstand, naturmangfold og lokalitetskvalitet, samt variabler og trinn. Ekspertgruppen har diskutert utfordringer med dagens kartleggingsinstruks og mulige løsninger på utfordringene. Dette er et pågående arbeid og denne rapporten gir innblikk i hvor langt vi har kommet i videreutviklingen av kartleggingsinstruksen. Det er bred enighet i ekspertgruppen om at matrisesystemet skal diskuteres mer inngående i denne prosessen frem mot endelig rapport i 2026. Vi diskuterer restaureringspotensiale, som et verktøy for forvaltningen som kan gjøre det lettere å håndtere resultat av en kartlegging. Det presenteres ulike måter matrisen for lokalitetskvalitet kan behandles, og det gjøres en sammenligning av beregning for de to førstnevnte: • Skåring av aksene med verste styrer-prinsippet for tilstand og beste styrer-prinsippet for naturmangfold • Skåring av aksene med gjennomsnittsberegning • Fleksibel vekting av aksene Vi foreslår å innføre en “stjernemarkering” av lokaliteter, slik at kartleggingsinstruksen kan skille ut de naturtypene med eksepsjonelt høy lokalitetskvalitet. Det presenteres grundige evalueringer av kartleggingsinstruksen for hvert hovedøkosystem. Revisjonen av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks har avdekket flere felles utfordringer og vurderingsbehov på tvers av naturtypene fjell, skog, semi-naturlig mark og våtmark. En gjennomgående utfordring er at instruksen i sin nåværende form i mange tilfeller gir et forenklet eller skjevt bilde av lokalitetskvalitet, særlig fordi enkelte variabler er overstyrende eller dårlig tilpasset naturtypens særtrekk. Dette fører til spørsmål om kvalitetsskår faktisk gjenspeiler naturens tilstand og mangfold. Denne rapporten presenterer foreløpige forslag til endringer i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks, som er et arbeid som fortsatt pågår. Det er foreløpig ikke truffet beslutninger om sentrale diskusjonstemaer, som valg av nye NiN 3-variabler, trinnfordeling for tilstands- og naturmangfoldsklasser i de ulike hovedøkosystemgruppene, eller hvordan tilstand, naturmangfold og lokalitetskvalitet skal beregnes. Naturskogsnærhet foreslås som ny variabel for å skåre naturmangfold for alle skogtypene. Det foreslås flere nye variabler for å forbedre skåring av tilstand og naturmangfold i kartleggingsinstruksen. En stor utfordring med å revidere Miljødirektoratets kartleggingsinstruks nå, er at mange av naturtypene er rødlistet og en ny Norsk rødliste for naturtyper skal lanseres i november 2025. I mai - juni 2025 var det offentlig innsyn i vurderingene av den nye rødlista for naturtyper og denne viser store endringer, bl.a. en dobling av antall naturtyper på Rødlista. Dette vil i stor grad påvirke videreutviklingen av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Forslagene som legges frem nå, er derfor midlertidige og kan med stor sannsynlighet bli justert. Endelig forslag til videreutvikling av kartleggingsinstruksen vil bli presentert når prosjektet avsluttes i 2026.