Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er usikkerhet knyttet til fremtidig melkeproduksjon i Norge, både produksjonsvolum, geografisk fordeling, og hvilken struktur, lønnsomhet og robusthet som vil karakterisere næringen. En positiv økonomisk utvikling i melkeproduksjonen, kombinert med målrettede støtteordninger for små og mellomstore melkebruk, kan stimulere til økte investeringer også på gårder med mindre enn 30 kyr. Dette kan bidra til å opprettholde dagens produksjonsvolum, og potensielt gi en økning. Hvis lønnsomheten i melkeproduksjonen svekkes, kan det bli utfordrende å opprettholde dagens produksjonsvolum. En akselerert strukturendring i næringen kan resultere i at produksjonen konsentreres i regioner med høy dyretetthet og på gårdsbruk med større kapasitet.
Sammendrag
På oppdrag fra Bondelagets servicekontor AS har NIBIO med bakgrunn i Driftsgrans-kingene i jord- og skogbruk, sett på faktorer som bidrag til forskjeller i økonomisk resultat innad i produksjonene sau og ammeku. Ved inndelingen av de med best og svakest resultat, har en i hovedsak brukt resultatmålet «årsresultat per familieårsverk». Oppdraget var like mye å vise forskjellene i form av tabeller og figurer, enn å dybdeanalysere resultatene.
Sammendrag
Nytt regelverk setter krav til at økologiske veksthusgrønnsaker skal dyrkes i jord og ikke i avgrenset medium som er vanlig i dag. Dette skaper utfordringer for produsentene som må investere både i bygninger og kompetanse for å tilfredsstille de nye kravene. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av det nye regelverket. Viser til eget avsnitt med sammendrag i rapporten.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.
Sammendrag
NIBIO har utredet konsekvenser ved oppfyllelse av visjonene om høy norskandel i mathvete (90 %) og effekten av «mer og bedre grovfôr». Dette er gjort for både dagens kosthold og for de nye norske kostsrådene. Med dagens kosthold og oppfyllelse av 90 % mathvete-visjonen vil det bli utfordrende å få nok hveteareal, da dette må øke fra ca. 800 000 daa til 1 046 000 daa. Dette vil gi utfordringer på fôrsiden, med manglende arealer til bygg og havre. Det er skissert to alternative løsninger for hvordan en skal få nok arealer og det er beregnet endringer i dekningsbidrag for kornprodusenten. Dekningsbidragberegningene viser det er utfordrende å motivere produsentene til å endre vekstskifte mot mer hvete, da dette har høyere risiko og en ofte ikke oppnår høyere dekningsbidrag/dekar enn ved dyrking av bygg. Med unntak av driftsenheter i sone 3 med alternativ 1, vil driftsenhetene få et redusert dekningsbidrag per daa som følge av endret vekstskifte. Aggregert over alle dekar som skal skifte kornsort i sone 1 og 3 blir sum endret dekningsbidrag mellom 6,5 og -6,3 millioner kroner for hhv alternativ 1 og 2.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 193 var frå Vestlandet; 130 frå Vestland fylke og 63 frå Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, gjekk ned både på Vestlandet og på landsbasis frå 2022 til 2023. Medan husdyrproduksjonane hadde negativ inntektsutvikling i 2023, oppnådde frukt- og bærprodusentane høgare jordbruksinntekt enn åra før. Både nettoinvesteringar og samla gjeld på Vestlandet auka samanlikna med året før.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2023, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2014 til 2023. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 152 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2022. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 334 000 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2023, noe som var en nedgang på 149 000 kroner fra 2022.
Sammendrag
Drenering vert framheva som eit viktig agronomisk tiltak for auka jordbruksproduksjon på den enkelte gard, samt for å betre klima, miljø og jordkvalitet. Dreneringsaktiviteten har lenge vore lågare enn behovet i norsk jordbruk, og ein ønskjer kunnskap om årsaker til dette. I denne rapporten er det sett på kostnader til drenering i ulike produksjonar og med ulikt dreneringsutstyr. Det er også vurdert lønsemd i drenering under ulike føresetnader. Kartlegging av barrierar for har vore ein sentral del av prosjektet. Viser til eige avsnitt med samandrag i rapporten.
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag