NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Rapport – Rekartlegging av kystlynghei på Svinøya, Nærøysund kommune, Trøndelag fylke
Synnøve Grenne
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer rekartlegging og verdisetting av naturtyper, spesielt med hensyn til kystlynghei og strandeng på Svinøya i Nærøysund kommune, Trøndelag fylke, på oppdrag fra Nærøysund kommune. Målsettingen med arbeidet var å få en rekartlegging av kystlyngheien på Svinøya etter NiN, samt en kort, overordnet vurdering av lokalitetene etter DN-håndbok 13.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2019, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2010 til 2019. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
I 2020 ble både brunørret og biofilter fra et settefiskanlegg i Sørkedalen undersøkt for Phytophthora. Dette ble gjort fordi vi hadde påvist flere Phytophthora-arter i Sørkedalsvassdraget som tidligere ble brukt som vannkilde i anlegget, og det ble funnet P. lacustris i vannet i en av fiskekummene på uteområdet. Man fryktet derfor at fisken kunne være en potensiell kilde til spredning av Phytophthora til vassdrag i Nordmarka og andre steder. Prøvene i 2020 ble tatt ut etter at hele produksjon var flyttet innendørs med bruk av kommunalt vann. Vi brukte både klassiske mikrobiologiske metoder og DNA-analyse, men det ble ikke påvist Phytophthora i prøvene.
Sammendrag
‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn....
Forfattere
Dag Fjeld Kari Väätäinen Henrik von Hofsten Daniel Noreland Ingeborg Callesen Andis LazdinsSammendrag
Transport cost calculations are fundamental for most types of transport research. Applications can range from estimating the cost benefits of developing transport technologies (e.g. increased truck GVWs) to comparing profitability between alternative infrastructure investments (e.g. rail or sea terminals). Most stakeholders rely on a favourite spreadsheet, however these vary considerably with respect to functionality, resolution and transparency. During 2019 and 2020 the NB Nord Road and Transport group has worked towards a common Nordic-Baltic costing framework for road, rail and sea transport. The goal has been to propose a general model per transport method which is user-friendly, while retaining the necessary resolution and functionality to model actual costs for specific transport orders or contracts. The handbook provides: a) complete explanation of its formulas, b) calculation examples and c) a corresponding Excel spreadsheet...
Forfattere
Annette Bär Elena Albertsen Bolette Bele Kristin Daugstad Synnøve Grenne Simon Jakobsson Erik Solbu Pål Thorvaldsen Per Vesterbukt Sølvi Wehn Line JohansenSammendrag
Det er utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO). ASO er tilpasset Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) slik at den kan levere data som kan benyttes til å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. Denne rapporten beskriver uttesting av ASO metoden i felt 2020, en ferdigstilt metode basert på erfaringer med uttestingen, forslag til utvalg av områder som skal overvåkes, beregning av økologisk tilstand, kostnadsestimater, forslag til tre alternative ASO og en feltinstruks.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Kristine Sundsdal Geir Knutsen Trond Olav Pettersen Ove Hetland Atle Beisland Elise Krey PedersenSammendrag
I forbindelse med prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ mottok NIBIO i 2017-2020 støtte fra Aust- og Vest Agder (nå Agder) kompetansefond til å utvikle NIBIO Landvik til ‘Norsk kompetanse-senter for blomstereng og naturfrø’. Prosjektet bestod av to deler, nemlig (1) Innsamling av lokale frøpopulasjoner og utvikling av frøavlsteknikk for urter til blomstereng, og (2) Utvikling av metoder for omdanning av monoton grasmark til artsrik blomstereng gjennom innsåing av norsk frøblanding. I del 1 av prosjektet ble det fra 2017 til 2019 samla inn frø og etablert oppformeringsfelt med rundt 60 populasjoner av 30 naturengarter typiske for slåtteenger på Sørøstlandet. Flesteparten av oppformeringsfelta lå på Landvik, men et økende antall kontraktfrøavlere ble også engasjert i produksjonen. Det ble utført et stort antall frøavlsforsøk, spesielt med ulike frøhøstingsmetoder. Salget av blomsterengfrø (eksl. grasfrø) økte fra 7 kg i 2018 til 50 kg i 2019 og 110 kg i 2020. I del 2 av prosjektet ble det i 2017 etablert seks forsøksfelt fra Grimstad i sør til Nannestad i nord for å finne fram til optimal skjøtsel før og etter innsåing av norsk blomsterengblanding i eksisterende monoton grasmark. Forsøka viste at det sikreste tiltaket for å redusere konkurransen fra graset og øke tilslaget ved såing er å slå grasmarka to ganger pr sesong med raking/fjerning av avklippet. Dette bør gjennomføres i minst to år før og minst to år etter innsåing av blomsterengfrøet. Gjennom prosjektet har det blitt holdt mange foredrag og det har vært et stort antall medie-oppslag. Vi vurderer at målet for prosjektet er oppnådd og at NIBIO Landvik pr 1.1. 2021 er godt etablert som ‘Norsk kompetansesenter of blomstereng og naturfrø’.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Kvalholmen i Vega kommune har blitt utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av kystlynghei, naturbeitemark og slåttemark på Kvalholmen. Skjøtselsanbefalinger tar hensyn til brukernes driftsopplegg, kapasitet og ønsker. Skjøtselsplanmalen er delt inn i ulike kapitler som bl.a. gir generell informasjon om aktuelle utvalgte naturtyper, generell beskrivelse av naturgrunnlaget innenfor lokaliteten og en beskrivelse av dagens drift.
Forfattere
Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Roger Roseth Kristine Øritsland Våge Morten Meland Sigbjørn Rolandsen Silje Wold Hereid Elisabeth Skautvedt Ole Roer Inger Aasestad Frode Fossøy Markus MajanevaSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier har NIBIO og Faun med samarbeidspartnere utført forundersøkelser av biologi og vannkjemi i vassdrag som kan påvirkes av bygging og drift av ny E18 Gjerstad – Kragerø. Undersøkelsene omfatter biologiske kvalitetsparametere, vannkjemi, automatiske målinger av vannkvalitet og eDNA. Undersøkelsene omfatter 3 innsjøstasjoner og 10 stasjoner i elver og bekker.
Sammendrag
Lystgassutslipp har blitt målt over to vekstsesonger i et feltforsøk i Trøndelag med gras gjødsla med stigende mengder nitrogen. Nedbør og temperatur varierte mye i de to åra. Lystgassutslippene var spesielt høye i perioder like etter vårgjødling og like etter gjødsling etter førsteslått dersom jordtemperaturen var over 10°C og jorda var godt fuktig. Avlingsmengden økte ikke i gjødslingsintervallet fra 24 til 32 kg N per daa og år, men lystgassutslippene økte betydelig i samme intervallet. I gjennomsnitt gikk 0,6% av tilført N tapt som lystgass i måleperioden, som ikke omfattet seinsommer, høst og vinter. I rapporten diskuteres om balansert gjødsling, seinere gjødsling og deltgjødsling kan være gode strategier for å minske risikoen for denitrifikasjon og store lystgassutslipp fra eng om våren. Resultatene gir ikke grunnlag for å si at den offisielle utslippsfaktoren for lystgass på 1% av tilført N, bør heves, men samtidig er ikke vinterperioden med, og risikofaktorer som kløverinnslag og bruk av husdyrgjødsel ble ikke dekt av forsøket.