NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Flom er et utbredt problem i Norge, særlig i snøsmeltingsperioder om våren og ved store nedbørsmengder om høsten. Klimaendring i Norge betyr at det kan forventes større nedbørsmengder og høyere nedbørintensitet. Dermed økes risikoen for både flom og erosjon, som fører til større skaderisiko for samfunnet. I små nedbørfelt er fordrøyningsdammer mest effektive for å redusere flomtoppene. Fordrøyningsdammene sitt formål er å håndtere kraftige nedbørepisoder for å forhindre flom og erosjon. Vannområdene Morsa, Glomma sør, Haldenvassdraget og Øyeren ønsker i samarbeid med NIBIO en tiltaksgjennomføring i landbruket for a dempe flomtoppene og unngå erosjon. Prosjektet har som mål å bidra til at tiltak forskningen har funnet effektive, blir tatt i praktisk bruk. Aktuelle områder ble identifisert med bruk av en beslutningssystem. Terrenganalysen resulterte i totalt 492 potensielle lokaliteter i de fire vannområdene. I mars 2019 har prosjektgruppen vurdert lokale forhold og egnethet til åtte potensielle lokaliteter i Spydeberg, Hobøl og Trøgstad kommune. Basert på feltvurderingen og samtale med grunneiere er det 4 områder som er aktuelt å jobbe videre med. En terrenganalyse på denne romslige skalaen gir et bra utgangspunkt for vurdering av enkelte lokaliteter. Feltbesøk har vist at plasseringer av damarealet som resultat av modellen ofte er riktige. En beregning av avrenning med bruk av LISEM modellen viste at for 3 av 4 feltene fordøyningsområder med demning var svært effektive for å redusere flomtoppen, særlig for relativ mindre nedbørsepisoder. For ett av feltene ble det funnet en liten effekt, antakeligvis på grunn av en lokal forsenkning i terrenget oppstrøms av dammen.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2018, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2009 til 2018. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
I forbindelse med bygging av ny Rv.4 på strekningen Roa-Gran har NIBIO på oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomført forundersøkelser i vassdrag som kan påvirkes av anleggsaktivitet. Det har blitt tatt kvartalsvise vannprøver ved til sammen 7 prøvepunkter i 5 bekker. Tilstanden i vassdragene vurderes som dårlig og moderat med hensyn på næringsstoffer. Det var derimot lave konsentrasjoner av metaller, olje og PAH, alle disse parametrene var innenfor tilstandsklasse «god».
Forfattere
Adam O'Toole Andreas CapjonSammendrag
Fra 2017 til 2019, utførte partnere i dette prosjektet en rekke forsøk i ulike produksjonssystemer (Kyr, Gris, Kalkun, Mink, og sau) for å teste påstanden at behandling av husdyrgjødsel med kommersielle bio-preperater (bestående av Effektiv Microrganismer (EM) og melasse) kan fører til konsevering av nitrogen via redusert tap av ammoniak. Forsøkene fulgte doseringsråd og fremgangsmåte anbefalte EM-produkt leverandør for behandling av ulike fjøsopsett og husdyrgjødseltyper (f.eks. blaut, talle, strø). Målinger i de ulike forsøk inkludert kjemisk analyse av gjødsel, ammoniakk (NH3) i fjøsluftet, dyrehelsevurderinger, subjektiv luktvurdering utført av bønder, og testing av effekt av behandlet husdyrgjødsel på grassavling og gjødselhåndtering. Tilbakemeldinger fra deltagerende bønder og NLR var at EM-behandlet husdyrgjødsel hadde bedre konsistens og var lettere å spre enn ubehandlet gjødsel. De opplevde også mindre sterkt lukt fra gjødsela enn de var vant til. I motsetning til det som var forventet hadde ikke bio-preperater noen effekt på verken nitrogeninnhold i gjødselen, grassavling, eller infiltrasjonstid for spredt husdyrgjødsel. Ammoniakknivået i fjøsluft var lavere i EM-behandlet kalkunfjøs enn i ubehandlet fjøs, men datavariabiliteten var for høy for å gi et sikkert svar på dette. En gjennomgang av publisert forskning på dette fagområdet bekrefter lite NH3-reduserende effekt fra tilsetning av EM preperater (alene) til blautgjødsel. Dette er fordi blautgjødsel allerede har en rik og mangfoldig bakteriesammensetning hvor tilsatte bakterier har liten evne til å etablere seg. Men flere publisert forsøk viste at lacto-fermentering og bio-forsuring av husdyrgjødsel var mulig å oppnå hvis man tilsatte en tilstrekkelig mengde av enten glucose eller stivelse til husdyrgjødsel, som deretter stimulerte melkesyre-produserende bakterier som allerede er tilstede i gjødselen, og fører til en selv-forsuring og N-konsevering av husdyrgjødsel. For videreføring av denne metoden i Norge, anbefaler vi flere vitenskapelig forsøk og praktisk testing med tilsetning av sukker/stivelse i form av restråstoff fra primærnæringene eller matindustrien (f.eks. kornavrens, melasse, usalgbar frukt og grønt, o.a.) som et tiltak for bio-forsuring av husdyrgjødsel under lagring. Hvis bonden må betale for sukker til bioforsuring kan metoden bli for dyr å gjennomføre.
Sammendrag
Rapporten beskriver og dokumenterer inntektsvariasjon mellom ulike grupper gårdsbruk definert ved type produksjon, geografisk plassering og bruksstørrelse. I noen grad grad trekkes også inntekts-strukturen i husholdningen og inntektsvariasjon innen gruppe inn. I den grad det har vært mulig, er årsaker til inntektsvariasjon drøftet. I tillegg er usikkerheten i målingen av arbeidsforbruk i jordbru-ket vurdert. En begrensning i prosjektet er at en ikke har hatt informasjon om størrelsen av underskudd i jord-bruksnæring. Det en har hatt informasjon om er overskuddet når dette er positivt. Bare for samlet næringsinntekt er negative overskudd observert. Datagrunnlaget for analysen omfatter 6 926 husholdninger i SSBs landbruksundersøkelse 2018 der en personlig bruker er registrert med enkeltpersonforetak. Landbruksundersøkelsen inneholder blant annet tall for arbeidsforbruk i kalenderåret 2017. Disse er supplert med inntektsdata fra husholdning-enes selvangivelser (dvs. bruker, eventuell ektefelle/samboer/partner og andre familiemedlemmer med samme bostedsadresse) og detaljerte data om enkeltvekster og husdyr fra Landbruksdirektora-tets statistikk for produksjonstilskudd i jordbruket...
Sammendrag
Seedlings from seeds collected in three natural populations of Norway spruce (Picea abies (L. Karst)) in each of 21 provenances distributed between latitudes 63ºN to 66º20’N and altitudes from 25 to 500 m in Trøndelag og Nordland counties were tested in nursery trials and one long-term field trial. Large provenance variation was found for phenology traits and early height growth in the nursery trials. A strong clinal variation was found for these traits relative to latitude and altitude. These relationships were weaker for height and diameter at ages 26 and 40 years. The timing of bud flush was strongly related to the temperature conditions at the seed collection sites, whilst terminal bud set and lammas shoot percentages showed high correlation coefficients with the provenance latitude. Provenances in the same geographic region showed large differences in height and diameter Growth in the field trial. The long-term experimental site Spelrem is situated within the northern Natural range of Norway spruce and the general trend in this material is that provenances from the Northern part of the range perform better compared with provenances from more southern areas. Hence, the gain from provenance transfer seems to be limited under the present climatic conditions in this region.
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....
Forfattere
Sølvi Wehn Eveliina Kallioniemi Per Vesterbukt Synnøve Grenne Julio Morales Can Marie Vestergaard Henriksen Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført miljøoppfølging i Farrisvannet og Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). I 2019 har det pågått arbeider med frigraving av gammel tørrmur samt oppfylling for ny steinmur ved akse 7. En siltgardin har vært plassert ved akse 7 for å hindre eventuell spredning av partikler. Mulig påvirkning av Farrisvannet har blitt overvåket av to miljøbøyer, Farris Øst og Farris Vest, plassert ca. 90 m på utsiden av siltgardinen. Bøyene har hatt automatiske målinger av turbiditet, pH, ledningsevne og vanntemperatur i to dyp, henholdsvis 1 og 8 m. De ble programmert til å sende SMS-alarm til entreprenør, byggherre og miljøkonsulent dersom utslippsgrensen for turbiditet på 7 NTU ble overskredet for tre påfølgende målinger (0, 15 og 30 minutter). Det ble også satt ut en miljøbøye nær vanninntaket for Larvik vannverk som registrerte vannkvalitetsparametere i tre dyp, henholdsvis 1, 10 og 13 m. I tillegg til nevnte målinger har det blitt tatt ut flere omganger med vannprøver på inn- og utsiden av siltgardinen. Resultatene er diskutert i rapporten. De automatiske målingene har vist at utslippskravet, der turbiditeten ikke skal overskride 7 NTU, har blitt overholdt.....
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne, i 2018 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Breiosen i Bodø kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet. Det ble utført befaring i 2019. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier og bruker Nils P. Thommesen. Slåtteenga har verdi B.