NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Stein Turtumøygard Marianne Bechmann Alexander Melvold Engebretsen Dominika KrzeminskaSammendrag
Et stort datamateriale er samlet inn og det er gjennomført mange former for beregninger for store deler av vannregion Glomma med en standardisert metodikk, for å belyse vannkvalitet og tiltak mot fosforavrenning, med hovedfokus på jordbruksareal. Følgende vannområder er inkludert: Haldenvassdraget med Enningdalselva, Glomma sør for Øyeren, Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA), Indre Oslofjord vest, Leira-Nitelva, Øyeren, Hurdalsvassdraget/ Vorma (Huvo) og deler av vannområdene Mjøsa og Glomma...….
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
Ved utvidelse av arealet avsatt til flyplasstilknyttet virksomhet skal det utarbeides en jordbruksfaglig utredning for 71 daa dyrka mark og 34 daa skogsjord på gnr/bnr 31/7, 36/37, 36/23 og 36/120 i Nannestad kommune, og gnr/bnr 229/1 i Ullensaker kommune. Landbruksforvaltning i Nannestad og Ullensaker kommuner skal godkjenne den jordbruksfaglige utredningen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid mellom 30. oktober og 7. desember. Jordsmonnet er sandig lettleire av typen Endogleyic Arenosol og siltig mellomsand av typen Umbric Podzol (Arenic). Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rynkerose og hagelupin som må håndteres under jordflyttingen...
Forfattere
Leif Jarle Asheim Anne Kjersti Bakken Klaus Mittenzwei Ivar Pettersen Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Rapporten tar for seg effekten av redusert kjøttforbruk i fire ulike scenarier i et 10-årsperspektiv fra 2017 til 2027 for forbruk, import og produksjon av kjøtt sammenlignet med uendret kjøttforbruk per innbygger (referansebanen). Vurderingene skulle avgrenses til de fire hovedkjøttslagene storfe, svin, lam/sau og kylling. Deretter har en undersøkt hva det ville ha å si for arealbehovet for norsk fôrproduksjon i 2027 dersom kjøttforbruket per innbygger gikk ned fra nivået i 2017 med a) 10 prosent for alle kjøttslag og med b) 45 prosent for alle kjøttslag med unntak for fjørfekjøtt. Deretter var målet å drøfte hvor i landet areal vil gå ut av fôrproduksjon og hvilken matproduksjon som eventuelt kunne skje på disse arealene. Videre har en sett på konsekvenser av redusert kjøttforbruk for arbeidsforbruk og brukstall i jordbruket i 2027. En har dessuten analysert mulige konsekvenser av redusert kjøttforbruk for omsetning, sysselsetting og antall foretak i kjøttindustrien i 2027.
Forfattere
Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Island er ei øy i Nord-atlanteren med eit langt lågare folketal og eit langt mindre omfattande jordbruk enn det Noreg har, noko som mellom annan skuldast at Island har eit ganske barskt klima og med lite dyrka og dyrkbar jord. Husdyrhald med mjølk og kjøt (storfe, sau/lam) er ein svært viktig del av jordbruket på Island. Island er som Noreg ikkje medlem av Den europiske union (EU) og dermed har sin eigen nasjonale jordbrukspolitikk. På same måte som Noreg har Island hatt ein ambisiøs jordbrukspolitikk i heile etterkrigstida med stor vekt på å sikra inntektene til bøndene gjennom effektiv skjerming av den innanlandske marknaden mot billegare importvarer, og islandske bønder har også motteke betyde¬leg støtte over statsbudsjettet i form av ulike tilskotsordningar.
Sammendrag
I denne rapporten undersøker vi grunnlaget for å restaurere artsmangfoldet i to kalkenger i Bjerkås naturreservat, Asker kommune, der intensiv engdrift med bl.a. gjødsling og innsåing av gras- og kløverblandinger har endret artssammensetningen. Både jordanalysene og egetasjonsanalysene viste god næringstilgang og dominans av storvokst rotugras og engvekster som kan utnytte god næringstilgang på begge engene. Begge engene var baserike og den øvre enga hadde vesentlig høyere nivåer med plantetilgjengelig fosfor, noe som tydet på mer omfattende gjødsling. En restaurering av artssammensetning bør starte med utarming av vegetasjonen med hyppig slått med fjerning av plantematerialet i minst to år før. Denne utarminga kan så følges av innsåing av konkurransesterke arter typiske for semi-naturlig eng, samt overgang til et regelmessig skjøtselsregime med slått og fjerning av høy i første halvdel av august og evnetuelt en sein håslått.
Sammendrag
This a first report from testing of NanoGro on established fairway. The aim of the trial was to investigate the potential of NanoGro to improve turfgrass quality and reduce fertilizer cost on established turf at fairway mowing height in a Scandinavian environment.The experiment was conducted in May-October 2019 at the NIBIO Turfgrass Research Center Landvik. NanoGro improved turf quality when no fertilizer was applied. However, NanoGro had no effect when combined with turfgrass fertilizers.
Sammendrag
An increase in cereal production in Norway is important for national food security and fulfilling the aim of increased food production. Since the early 1990’s, both reduced cereal area and stagnating yields have been reported. A sustainable yield increase on existing arable land is an important strategy to increase cereal production globally, but also in Norway.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Naturtypen sanddynemark og seminaturlig eng med beitepreg (naturbeitemark) er begge sårbare (VU) ifølge Norsk rødliste for naturtyper. Sanddynemark fikk i 2011 utarbeidet et eget faggrunnlag som en del av forarbeidet til egen handlingsplan og begge naturtypene ble vurdert i det det store ARKO-prosjektet. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den 674 daa store sanddynemarka i Bøvika i Steigen kommune, og den tilhørende naturbeitemarka i Mjeldskaret (25.9 daa). Sanddynemarka har verdi A. De er bare en liten del av lokaliteten som er beitet og i regelmessig skjøtsel i dag. Naturbeitemarka har verdi B. Tilhørende areal med beliggenhet mellom de to lokalitetene ble også vurdert. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokalitetene samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt restaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for de(n) 3.9 daa store slåttemarka på Hestasletta i Steigen kommune. Slåtteenga har verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokaliteten samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt estaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.
Sammendrag
Denne pilotstudien er gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet. Formålet har vært å teste ut og videreutvikle en overvåkningsmetodikk for semi-naturlig eng som ble publisert av NIBIO i 2017. Det var ønskelig at metodikken for semi-naturlig eng (ASO, Arealrepresentativ overvåkning av seminaturlig eng i Norge) skulle samsvare med og utfylle ANO (Arealrepresentativ naturovervåkning i Norge). Pilotstudien og uttestingen av metodikken ble gjennomført i to observasjonsområder, ett i Nordland (Alstadhaug) og ett i Trøndelag (Stjørdal). I rapporten beskrives det hvilke justeringer og tilpasninger det anbefales å gjøre for å tilpasse ASO til ANO, hvilke deler av metodikken som bør være forskjellig.