NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2005-2014. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) i 2014 var høyere på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde en betydelig høyere jordbruksinntekt enn andre bygder. Korndyrking i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2014. Rapporten viser positiv nettoinvestering på Østlandet i 2014, særlig i flatbygdene, hvor også gjelden økte mest.
Sammendrag
Effect of tractor traffic on ley yield and soil physical properties
Sammendrag
Avrenning fra vei og gater er den største kilden til forurensning av byvassdragene i Oslo og de bynære delene av Oslofjorden. Arealknapphet, store kostnader og krevende planlegging legger begrensninger på hvilke rensetiltak som kan iverksettes for å redusere forurensningen. Intensivert drift av veisystemet, som hyppigere tømming av sandfang og økt frekvens av gaterengjøring, kan iverksettes straks, og med forutsigbare kostnader. Hovedmålet for dette prosjektet har vært å øke kunnskapen om hvordan trafikkskapt forurensning tilført resipient kan reduseres ved intensivert veivedlikehold. Det ble valgt to forsøkstrekninger, Fossumveien (FOS) og Grorudveien (GRO). Undersøkelsene ble startet i våren 2015 og avsluttet i oktober 2016. Målingene i 2015 tjente som referanseverdier og for å bli kjent med normalt avrenningsforløp og veivedlikehold for teststrekningene. I 2016 ble det iverksatt intensivert vedlikehold i form av hyppigere tømming av sandfang og gaterengjøring, med alternering av tiltaksgjennomføring på teststrekningene. Viktige delmål i prosjektet har vært å etablere forurensningsbudsjett for teststrekningene og å karakterisere sandfang- og feiemasser med hensyn til avfallsforskriften og helsebaserte tiltaksklasser. Undersøkelsene har omfattet automatisk måling av vannkvalitet ved utløpet av Fossumveien og Grorudveien, uttak av vannprøver med analyse av totalverdier og løst fraksjon, kvantifisering, analyse og karakterisering av feiemasser og sandfangmasser. Vurderingene og forurensningsbudsjettet bygger på kalkulasjoner av nevnte inngangsparametere....
Rapport – Resultatkontroll skogbruk/miljø, rapport 2015
Aksel Granhus, Rune Eriksen, Jan-Erik Nilsen
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten beskriver skjøtselsplan for Gusthaugen, Stod i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bruker har planer om å utvikle et visningsområde for skjøtsel av slåttemark på Gusthaugen. I den forbindelse er det også blitt utarbeidet forslag til tekst og bilder til informasjonstavler som bruker ønsker å sette opp i området.
Sammendrag
Grønne tak demper og fordrøyer avrenning etter nedbør og er etablert som et tiltak for lokal overvannsdisponering. I prosjektet Fremtidens Byer, ble det i 2014 etablert forsøkstak med utprøving av ulike tekniske løsninger og vegetasjon i flere norske byer. I denne rapporten følger vi opp utviklingen på disse takene med analyser og vurderinger av vegetasjonen 3 vekstsesonger etter oppstart. Undersøkelsene viser at det er stor forskjell i kvalitet på vegetasjonen på de ulike takene. Noen få har høy og akseptabel kvalitet, men mange har middels til lav og ikke akseptabel kvalitet. Det er et stort problem at en ikke klarer å opprettholde kvaliteten på takene over tid. Noen av problemene skriver seg fra oppstartsfasen, mens andre er resultat av episoder med krevende værforhold som har gitt stor utgang av vegetasjon. Noen er også et resultat av lokale miljøforhold. Takene på Kalvøya, Bærum er et godt eksempel på det, der en nå har godt dokumentert negative effekter av skygge og le på bergknappvegetasjonen. I tillegg til de store utfordringene med kvalitet, er det en dynamikk i utvikling av vegetasjonen som kan få konsekvenser på sikt. Matter med de høyvokste Phedimus og Hylotelephium artene gir stort sett godt og tett vegetasjonsdekke, men utkonkurrerer de lave artene og dominerer fullstendig på flere av takene. Det ser også ut til å være en utfordring å få til gode løsninger basert på lave stedegne arter. Arbeidet med å finne bedre løsninger basert på stedegne arter bør intensiveres. For å kunne dra nytte av disse takene i flere år framover, er det behov for tekniske justeringer og oppfølging på flere av takene som reparasjon av skader, gjødsling og luking av ugras. Disse justeringene bør skje i 2017.
Forfattere
Sigrun AuneSammendrag
Rapporten presenterer naturtypekartlegging og verdisetting av naturtyper på gården Torshaugen i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Beskrivelsen er basert på feltarbeid i juli 2016. Tre lokaliteter med artsrik slåttemarksvegetasjon er kartlagt og beskrevet. Slåttemarkene er i god hevd og er vurdert som viktige, verdi B
Forfattere
Sigrun AuneSammendrag
Denne rapporten beskriver kartlegging og skjøtselsplan for slåttemark på Fjølstadtrøa i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra brukerne av slåttemarka og Malvik kommune. Det er registrert ei verdifull slåttemark i god hevd på Fjøltadtrøa. Slåttemarka er avhengig av videreføring av tradisjonell skjøtsel med ekstensiv hevd for å kunne opprettholde artssammensetning og vegetasjonstype.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver rekartlegging og skjøtselsplan for slåttemark for Vennberg (Gnr 78, bnr. 3), Mostadmarka i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Sammendrag
Det er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.