Klimakur 2030: Tiltak i skog

Ungskogpleie - Foto Gunnhild Søgaard NIBIO_cropped

Ungskogpleie er et samlebegrep for tiltak som gjøres i etablert skog, men før trærne har vokst seg store nok til å gi nyttbart virke. Utført ungskogpleie vil også være gunstig med tanke på stabiliteten til trærne, siden deres motstandskraft mot vind- og snøbrekkskader i stor grad formes mens de fortsatt er unge. Utføring av ungskogpleie vil dermed også redusere sannsynligheten for klimabetingede skader senere i omløpet. Foto: Gunnhild Søgaard, NIBIO.

Hvert år har skogen i Norge et netto opptak av nær 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og stående volum tilsvarer en milliard tonn CO2. Klimakur 2030-rapporten som ble lagt frem for få dager siden presenterer tiltak og virkemidler, blant annet for økt netto karbonfangst i skog.

Skogforsker og avdelingsleder Gunnhild Søgaard har ledet faggruppen ved NIBIO som har utredet skogtiltak for Klimakur 2030 på oppdrag fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Hun forteller at det er et betydelig potensial for å øke skogens klimabidrag gjennom riktig skogforvaltning.

- Foryngelse med riktig treslag og en høyere plantetetthet enn dagens praksis vil øke opptaket på sikt. I tillegg vil riktig utført ungskogpleie, og andre tradisjonelle skogskjøtseltiltak, kunne bidra til både økt opptak, og også bedre kvalitet på trærne, forteller Søgaard.

- Bedre kvalitet betyr høyere sagtømmerandel. Det betyr at mer trevirke kan brukes i varige treprodukter. Dette er viktig for å øke klimanytten, påpeker hun.

Stormfelling - Foto Lars Sandved Dalen, NIBIO..jpg
Forebygging av stormskader kan gi mindre barkbilleangrep – et eksempel på sammenfallende klimatiltak. Fra Ørsta i Møre og Romsdal. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

De fleste tiltakene gir størst effekt på lang sikt

I bakgrunnsrapporten om skogtiltak til Klimakur 2030 er effekten av ulike nivåer med nitrogengjødsling av skog, plantetetthet og skogplanteforedling framskrevet til 2100. Disse tiltakene er allerede implementert, men det er et restpotensial som ennå ikke er utløst.

- De fleste skogtiltakene vil først ha effekt på lang sikt, men nitrogengjødsling og riktig hogsttidspunkt er to tiltak som også vil ha effekt på kort sikt, frem mot 2030, forklarer Søgaard.

- Det er også viktig å unngå at foryngelseshogst gjøres for tidlig, mens skogen vokser godt.

De fleste skogtiltakene vil som sagt ha full effekt først på lang sikt. Dels fordi det vil være et begrenset areal tilgjengelig hvert år – bare en liten del av skogarealet hogges og forynges hvert år – og dels fordi det tar litt tid før den nye skogen begynner å vokse riktig godt.

- For å oppnå det potensialet som ligger der langt frem i tid, er det imidlertid viktig å implementere disse tiltakene så raskt som mulig, påpeker Søgaard.

Norske skoger har et betydelig årlig netto opptak av CO2. Klimagassregnskapet viser imidlertid at årlig netto opptak har avtatt noe de siste årene.

- Dette vil fortsette å avta en tid fremover, men med mer intensiv skogskjøtsel er det mulig å snu denne trenden, forklarer Søgaard.

Selv om det årlige nettoopptaket avtar noe, fortsetter det å være betydelig, med over 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Søgaard forklarer nedgangen blant annet med en økende andel gammel skog, økt hogst, samt redusert investering i skogkultur de siste tiårene

- Dette gjør at nettoopptaket av CO2 i skogen vil gå noe ned frem mot 2050.

- Økt innsats fremover, med blant annet tettere planting, optimalt treslagsvalg og riktig utført ungskogpleie vil på sikt kunne motvirke denne trenden, forklarer Søgaard.

Granbarkbillen - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Det store granbarkbilleutbruddet (1970- 1981) drepte fem millioner kubikkmeter gran, tilsvarende et utslipp på sju millioner tonn CO2 og tapte verdier i størrelsesorden 2,3 milliarder kroner med dagens tømmerpriser. Her vises gravgangene i et angrepet grantre ved Larvik. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

Et varmere og våtere klima gir bedre vekst, men også mer storm, vindfall og flere skogbranner

Selv om høyere temperaturer og mer nedbør vil kunne gi bedre vekstforhold for mange trær, fører klimaendringene også til økt risiko for skogskader i fremtiden. Forskerne forventer økt frekvens av naturlige forstyrrelser, slik som vindfall, insektskader og skogbrann, noe som vil bidra til økte utslipp av klimagasser. Høy beredskap og forebyggende skogskjøtsel kan begrense utslipp fra slike hendelser.

- Skogbruket har en rekke tilpasninger til et endret klima som kan bidra til å opprettholde verdiproduksjonen. I mange tilfeller vil dette kunne være samsvarende med tiltak for å motvirke klimaendringer, men ikke alltid, forklarer Søgaard.

Hun påpeker at Klimakur 2030 er et viktig steg på veien for å øke kunnskapsnivået om noen av de tiltakene som kan være aktuelle for å redusere potensielle utslipp av klimagasser forårsaket av skogskader. Rapporten er ikke noen helhetlig gjennomgang av alle mulige klimatiltak i skogbruket, men den presenterer en første gjennomgang av noen nye mulige klimatiltak, og framskrivninger av implementerte klimatiltak.

- Rapporten kan forhåpentligvis være et nyttig steg på veien mot enda bedre kunnskap om hvordan vi best kan forvalte skogene våre for å øke klimanytten, sier Søgaard.

 

Klimatiltak i skog har stor effekt på lang sikt

Skogen utgjør mer enn en tredel av Norges landareal (37 %) og har et årlig netto opptak av CO2 på litt under 30 millioner tonn CO2, om lag halvparten av Norges samlede utslipp av klimagasser.

Rasmus Astrup er forskningssjef ved NIBIO. Han har forsket på skog og klima i en årrekke. Astrup påpeker at skogdebatten påvirkes av hvorvidt man velger et kort eller langt tidsperspektiv. Er det utslippene frem mot 2030 som er viktige, eller er det viktig hvordan utslippene utvikler seg frem mot 2100?

- I nordlige, boreale områder av kloden er skogbruk en langsiktig geskjeft. Det skogeieren planter i dag høstes kanskje ikke før om 80-100 år. Tiltak vi setter i verk i dag har kanskje ingen synlig effekt før 2030, men de vil kunne ha en veldig stor effekt på mengden klimagasser i atmosfæren mot slutten av dette århundret, forklarer forskningssjefen.

- Det generelle budskapet er å gjøre det vi kan for å redusere utslippene av klimagasser. Samtidig har vi muligheten til å gjennomføre store og relativt rimelige tiltak i arealbrukssektoren. Ulempen med mange av skogtiltakene er imidlertid at det tar mange år før effekten blir synlig.

- Selv om noen av skogtiltakene kan skape stor debatt, er mange av de foreslåtte tiltakene ukontroversielle. De krever verken store samfunnsendringer eller endringer i livsstil. Dessuten skaper de nye arbeidsplasser. De bidrar til økt sysselsetning. Å plante skog for å fange CO2 er dessuten en velkjent teknologi – som fungerer, avslutter Astrup.

KONTAKTPERSON
12-13-15.jpg
Bakgrunnen for Klimakur 2030

Bakgrunnen for Klimakur 2030 var regjeringens ønske om tiltak og virkemidler som kan utløse minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030, sammenlignet med 2005.

Ikke-kvotepliktige utslipp vil si utslipp fra transport, avfall, bygg og anlegg og jordbruk. I tillegg kommer tiltak og virkemidler for økning i opptak og reduksjon av klimagassutslipp i arealbrukssektoren – hvor skogen er en sentral del.

Arealbrukssektoren omfatter skog, dyrket mark, beite, vann og myr, utbygd areal, og annen utmark, og arealbruksendringer mellom disse. I tillegg er karbonlagring i treprodukter inkludert.

NIBIO og Klimakur 2030

I forbindelse med Klimakur 2030 har NIBIO utredet fire klimatiltak for jordbrukssektoren: fangvekster, drenering, redusert matsvinn og kostholdsendring fra kjøtt til vegetabilsk og fisk; samt gjort en første vurdering av sju nye tiltak for skogbruket som ikke tidligere har vært utredet: ungskogpleie, grøfterensk etter hogst, reduserte beiteskader av hjortevilt, forebygging av insektskader, råtebekjempelse, økt stormstabilitet samt skogbrannbekjempelse og forebyggende skogskjøtsel.

Skograpporten har i tillegg en kunnskapsoppdatering av noen tidligere vurderte tiltak, som er tettere planting og oppfølging av foryngelsesplikt, skogplanteforedling, nitrogengjødsling, askegjødsling, høsting av greiner og topper etter hogst (GROT) og markberedning, samt en framskrivning av effekten av allerede implementerte klimatiltak gitt ulike nivåer av aktivitet. Til sammen er det 14 NIBIO-forskere som har bidratt til skograpporten.

Mountain pine beetle - Foto Ken Raffa, University of Wisconsin – Madison.jpg
Dersom fremmede skadegjørere, som f.eks. asiatisk askepraktbille, amerikansk bjørkepraktbille eller «mountain pine beetle», skulle etablere seg i Norge vil de potensielt kunne ta livet av en stor andel av det totale volumet av henholdsvis ask, bjørk eller furu. Dette ville føre til enorme CO2-utslipp og ha store negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. På bildet er den vesle «Mountain pine beetle» som har gjort stor skade på furuskog i Nord-Amerika. Foto: Ken Raffa, University of Wisconsin – Madison.
Skogbrann - Foto Dan Aamlid NIBIO.jpg
Vil klimaendringer gi mer skogbrann, og hva er eventuelt klimaeffekten av å forebygge? Den siste store skogbrannen i Norge var i Froland i 2008, med et omfang på om lag 30 000 dekar. Foto: Dan Aamlid, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....

Sammendrag

Miljødirektoratet har gitt NIBIO i oppdrag å oppdatere klimatiltaket «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk». Tiltaket inngår i Regjeringens bestilling av «Klimakur 2030». Notatet er utarbeidet i henhold til oppdragsbeskrivelse og bestilling fra Miljødirektoratet. Omfang og metode for gjennomføring av oppdraget er i det alt vesentlige gitt av oppdragsgiver. Tiltaket er utredet i tråd med metodikk beskrevet i «Veileder for utredning av klimatiltak som skal brukes inn i 2030-analyser». Det er gjennomført samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske analyser, samt identifisert barrierer og virkemidler for tiltaket. Kostholdene som ligger til grunn for analysen er utarbeidet i dialog med Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Helsedirektoratet. Den endelige utformingen av kostholdene er foretatt av forfatterne. Notatet er skrevet av Klaus Mittenzwei (prosjektleder), Finn Walland, Anna Brigitte Milford (alle NIBIO) og Arne Grønlund (pensjonist og tidligere ansatt i NIBIO). Notatet er kvalitetssikret i henhold til NIBIOs regelverk. Agnar Hegrenes har vært fagfelle for prosjektet. Geir Gustavsen, Øyvind Hoveid, Ivar Pettersen, Erik Revdal, Sjur Spildo Prestegard og Per Stålnacke har lest utkast til notatet og kommet med verdifulle innspill. I tillegg er det innhentet kommentarer fra Karine Nyborg (Universitetet i Oslo) og Sverre Kverndokk (Frischsenteret ved Universitetet i Oslo) om samfunnsøkonomisk verdsetting av helseeffekter. Gjenværende feil og mangler er forfatternes ansvar. Forfatterne understreker at noen av de metodene som ligger til grunn for oppdraget, er omdiskuterte og innebærer bruk av usikre data. Til tross for disse svakhetene mener forfatterne at det er faglig forsvarlig å bruke disse og at analysen gir verdifull, om enn ufullstendig, innsikt i effektene av en gjennomføring av dette klimatiltaket.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.

Sammendrag

I denne rapporten er det utredet virkning av drenering på lystgassutslipp, vurdering av omfang av areal med dårlig drenering, avlingseffekter og lønnsomhet. Det er beregnet kostnader per CO2 ekv. Drenering av alt antatt dårlig drenert areal gir en beregnet reduksjon på 162 000 tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030, og ytterligere 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter fram til 2080. Viser til utvidet sammendrag først i rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet omhandler tiltak for redusert matsvinn i forbindelse med klimakur 2030. Datagrunnlaget har blitt forbedret sammenlignet med tidligere utredninger av dette tiltaket. Det gjelder først og fremst en produktspesifikk relativ fordeling av «redusert matsvinn». Bransjeavtalen om redusert matsvinn ligger til grunn for analysen. Basert på beregningene og forutsetningene i analysen, vil tiltaket føre til en total utslippsreduksjon i norsk landbruk tilsvarende 1 952 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tiltakskostnaden er beregnet til -9 753 kr per tonn CO2-ekvivialent. Tiltaket har en negativ kostnad per tonn utslippsreduksjon, hvilket betyr at samfunnet samlet sett vil spare både penger og bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk gjennom tiltaket. Tiltaket vil i tillegg bidra til utslippskutt i andre sektorer og land.