Utskrift
Skog i vekst tar opp CO2 gjennom fotosyntesen. I dag har norsk skog et netto opptak som tilsvarer omtrent halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene våre.
Gunnhild Søgaard
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 917 27 960 gunnhild.sogaard@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Tiltak som kan øke karbonlagring i skogen er blant annet:
Virke fra skogen kan brukes til å erstatte produkter som er basert på fossile råstoff, og tiltakene over kan øke biomassetilgangen. Noen av tiltakene har også potensial for å øke kvaliteten på virket, og dermed kunne øke substitusjonsverdien gjennom at en større andel kan brukes i langlevde produkter.
Høsting av virke fra skogen gir også restprodukter gjennom verdikjeden, fra hogstavfall i skogen og videre, som kan benyttes til bioenergi og erstatte fossil energi.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapporten sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både Skog og landskaps forskning og landsdekkende og langsiktige undersøkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Statens landbruksforvaltning og Statistisk sentralbyrå. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres årlig, i den grad det foreligger årlige oppdateringer av datagrunnlaget.
Det er ikke registrert sammendrag
Aktuelle skogskjøtseltiltak er vurdert med hensyn på effekten på karbonlagring og karbonopptak i Akershus. Analysene er basert på areal- og skogdata fra Landsskogtakseringen, og prognoser som framskriver skogtilstanden med hensyn på volum, tilvekst og biomasse i en hundreårsperiode ut fra definerte forutsetninger om skogbehandling. Vurderte tiltak er økt plantetetthet, endret avvirkningsnivå og økt omløpstid, tynning, uttak av hogstavfall til energiformål, og gjødsling. I tillegg er andre aktuelle tiltak kort omtalt. Det har i hele perioden 1920-1999 vært en økning i stående volum i Akershus, med totalt stående volum i Akershus på 31,9 mill. m3, og årlig tilvekst på nærmere 1,3 mill. m3 i siste fylkestakst (1999). Omregnet til CO2-ekvivalenter utgjør den levende trebiomassen i skog 54,5 mill. tonn, mens årlig brutto tilvekst er på nærmere 1,9 mill. tonn CO2. Hovedeffektene av ulike skjøtselstiltak er sammenstilt i tabellen under. Disse viser at det gjennom økt fokus på en klimarettet skogskjøtsel vil være mulig å øke CO2-bindingen i skogen i vesentlig grad. Gjennom høsting av hogstavfall og økt tynning og gjødsling er det rom for å ta ut et større energipotensiale fra skogen enn det som utnyttes i dag. Tiltak som øker skogproduksjonen vil på sikt kunne gi grunnlag for substitusjonseffekter utover dette, men slike effekter har vi ikke vurdert spesifikt her....
