Gjødsling av skog

Å gjødsle med nitrogen gir en rask effekt på tilvekst i skog på fastmark. Riktig utført kan gjødsling gi økt tømmervolum, høyere andel av skurtømmer og god økonomi for skogeier, samtidig som det gir en positiv klimaeffekt.

bærlyngskog_middels bonitet_Rysstad John Y Larsson
Furuskog på bærlyngmark. Foto: John Y. Larsson
KONTAKTPERSON
Furu jyl0596.jpg
Eldre furuskog av god kvalitet egner seg godt for gjødsling. Foto: John Y. Larsson, NIBIO.
Hvit firkant.jpg
Gjødsling_b 009 A Veddegjerde_Viken.jpg
Skoggjødsling foregår i dag hovedsaklig med helikopter. Foto: A. Veddegjerde, Viken Skog.
Hvit firkant.jpg
Gjødsling i Norge 1966-2017.jpg

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Å gjødsle med nitrogen er et av de få tiltakene som gir en rask effekt på tilvekst og karbonbinding i skog. Riktig utført kan gjødsling gi økt tømmervolum, høyere andel av skurtømmer og god økonomi for skogeier, samtidig som den gir en positiv klimaeffekt. Gode støtteordninger til gjødsling som et klimatiltak har bidratt til at interessen for skoggjødsling nå har økt kraftig. Gjødsling av skog krever kunnskaper hos både skogeier og rådgivningsapparat. Denne håndboka gir informasjon om effekter, og gode råd om valg av bestand og praktisk utførelse, basert på forskning fra Norge og de andre nordiske landene.

Sammendrag

Produksjon av aske fra trevirke har økt kraftig de siste ti årene, fordi biobrensel i stadig større grad blir tatt i bruk til fornybar varme- og energiproduksjon. Aske fra trevirke inneholder viktige næringsstoffer og kalk som kan utnyttes til gjødslingsformål, alene eller sammen med andre næringsstoffer. Anvendelse av aske i skog øker pH-verdien og innholdet av de fleste hovednæringsstoffene i jordsmonnet, unntatt nitrogen. Askens egenskaper avhenger av hvilken type biobrenselsortiment som benyttes i forbrenningen, styring og prosessparametre i forbrenningsprosessen, samt behandling og lagring av asken. Treaske inneholder tungmetaller som trærne har tatt opp fra jorda de vokser i. Konsentrasjonene varierer avhengig av jordsmonn og treslag, forbrenningsmetode, askefraksjon og andre faktorer. Analyser av askeprøver fra 19 norske biobrenselanlegg viste at kvaliteten på de ulike askeprøvene varierte i betydelig grad. Som forventet var det mer tungmetaller i flyveasken enn i bunnasken. Til en eventuell bruk i skogen vil bunnasken derfor være mest aktuell. Flere studier har undersøkt konsekvensene av å føre tungmetaller fra treaske tilbake til skogøkosystemer. Resultatene tyder på at askegjødsling ikke fører til økt tungmetallinnhold i jordvann, fordi økt pH som følge av gjødslingen gjør at metallene blir ennå mer tungt oppløselige. Innholdet av tungmetaller i bær eller andre plantedeler øker ikke etter asketilførsel, men det er funnet økt innhold i noen typer sopp rett etter gjødsling. Etter en askegjødsling vil det ofte bli en konsentrasjonsøkning av ioner fra lettløselige salter i jordvannet. Etter noen måneder går konsentrasjonene tilbake. Askegjødsling kan også øke pH-verdiene i jorda. Effektene på pH-verdier og ionekonsentrasjoner i jordvann er avhengig av dose, og skjer i hovedsak i de øvre jordlagene. På mineraljord er det vanligvis mangel på nitrogen som begrenser veksten av skogen. Fordi aske ikke inneholder nitrogen, ser man ofte små effekter på tilveksten etter en ren askegjødsling. På god mark kan man få en viss positiv effekt, mens effekten kan være negativ på fattige marktyper. Aske gitt sammen med nitrogen kan forlenge effekten av nitrogengjødslingen. På grøftet torvmark vil man ofte få en tydelig økning i tilveksten, fordi asken øker pH og tilfører fosfor og kalium, som det ofte er mangel på i torvjorda. Få studier tar for seg klimagassbalansen i hele økosystemet etter askegjødsling. Ut fra de rapportene som foreligger, er det sannsynlig at askegjødsling på grøftet torvmark vil ha en positiv effekt på klimagassregnskapet, mens det ikke vil ha særlig effekt i hverken positiv eller negativ retning på mineraljord. På fastmark er endringene i vegetasjonen etter askegjødsling stort sett beskjedne og av kort varighet. Ofte er effekten en redusert dekning av moser i en periode, mens urter og gress kan øke. På grøftet torvmark gir askegjødsling mer varige endringer i vegetasjonen, gjerne i retning av en mer fastmarksliknende vegetasjonstype. Dosering og askeform påvirker effektene på vegetasjonen.

Til dokument

Sammendrag

This study compares the responses of two Swedish 5-year predictive stand-level functions with the observed responses in 721 fertilization experiment plots in Norway fertilized with nitrogen (N). All plots are single-species consisting of Norway spruce (Picea abies (L.) H. Karst.) or Scots pine (Pinus sylvestris L.) fertilized with ammonium nitrate (AN) or urea. The correlations between the observed and the two predicted responses were 0.34–0.40 for all plots taken together. One response function performed well on average, but underestimated the response in pine plots and overestimated the response in spruce plots. The second function overpredicted the response on the full dataset, in spruce plots and old forest, but performed well in pine plots. Both functions overestimated the growth response in high-productive plots. Higher N deposition in Norway than in Sweden may count for parts of the deviations. Testing of fertilization functions on new datasets is rare, but important part of the evaluation of functions. As the functions are not well fit for predicting the growth response in spruce and high-productive plots in our sample, new functions that include N deposition are welcome.

Sammendrag

The relative volume growth effects of thinning after whole-tree harvesting (WTH) compared to a conventional stem-only harvest (CH) in young stands of Scots pine (Pinus sylvestris L.) and Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) were analyzed, using a series of four pine and four spruce field experiments. The series was established in the years 1972–1977, and thinning was performed only once. Results are shown periodically and cumulatively. All sites were included for 20 (19) years in pine and 25 years in spruce. The total experimental period varied between 19 and 35 years for individual sites. Four models assuming additive or multiplicative effects gave only slightly varying results. The inclusion of standing volume after thinning as a covariate was effective in spruce independent of whether the covariate was treated as multiplicative or additive. A logarithmic model with a multiplicative effect of the covariate was preferred in further presentations. Results for pine stands after 20 years indicated a nonsignificant loss of 5% with confidence limits (p = 0.05) of ±6–7%, while the spruce stands showed a significant growth loss of 11% with confidence limits of ±4–5% after 25 years. The difference between the species in relative growth effects was significant, and amounted to 8% for a cumulative 20-year period. No indications of trends in response were found during a 20-year period in pine and a 25-year period in spruce. An analysis of growth effects in the first years showed that basal area increment in spruce was significantly reduced already in the first growing season after thinning.