Fangvekster som jordhelsetiltak
Foto: Adam O'Toole
Fangvekster er ett av de tiltakene som det blir gitt tilskudd til i områder med åpen åker gjennom de regionale miljøprogrammene (RMP). Fangvekstene såes enten om våren på om lag samme tid som hovedveksten eller rett etter høsting av tidligvekster. Fangvekster brukes gjerne som jordhelsetiltak, særlig på kornarealer, og for å redusere erosjon og nitrogenavrenningen (les mer om fangvekster som vannmiljøtiltak her). Fangvekster har i tillegg synergier med flere andre økosystemtjenester, med effekt på blant annet klimagassutslipp, karbonbinding, matproduksjon, biomangfold og ugraskontroll. I Bøe m.fl. (2019) blir kunnskapsstatus om effekter av fangvekster på økosystemtjenester presentert (oppsummert under).
Fangvekster bidrar til å redusere erosjon og jordtap ved å beskytte og stabilisere jorda, bremse vannhastigheten og øke infiltrasjonen. Fangvekster binder karbon ved å tilføre biomasse til jorda og det er særlig røttene som er viktige. I tillegg kan fangvekster med dyptvoksende røtter som luserne og sikori ha en jordløsnende effekt og løse opp pakkeskader. Økt organisk innhold i jorda gir økt mikrobiell aktivitet. Dette kan blant annet føre til bedre jordstruktur. Fangvekster vil også øke variasjonen av vekster, og dermed kunne tiltrekke seg mer insekter og fugler.
Fangvekster kan redusere mengden ugras og sammenstillingen av Bøe m.fl. (2019) viser til studier som tyder på at fangvekst av gras reduserer ugraset mer enn fangvekster av belgvekster. Utslipp av lystgass (N2O) ved bruk av fangvekst varierer i ulike studier. Sammenstillingen viser blant annet til en dansk studie som fant lavere utslipp fra fangvekster av flerårig raigras sammenlignet med stubb uten fangvekst. Utslipp av lystgass fra belgvekster var i en norsk studie større enn fra gras. Dersom fangvekster erstatter tilført nitrogen i mineralgjødsel vil dette bidra til å redusere utslipp av lystgass ved gjødselproduksjon.
Flere studier er nødvendig for bedre informasjon om den samlede effekten av fangvekster i norsk landbruk, men dagens kunnskap tyder på at fangvekster kan bidra til flere økosystemtjenester. Det er imidlertid behov for økt kunnskap, særlig om effekt på karbonlagring, utslipp av lystgass, fosfortap og biodiversitet. Muligheten for å benytte fangvekstene til biodrivstoff kan dessuten bli et aktuelt forskningstema ved økt satsing på bioøkonomi.
KONTAKTPERSON
Frederik Bøe
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 958 71 316 frederik.boe@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
KONTAKTPERSON
Frederik Bøe
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 958 71 316 frederik.boe@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Publikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Prosjekter
Divisjon for miljø og naturressurser
Direktesåing og fangvekster for å bedre norsk jordhelse - effekter og muligheter (JorNor)
JorNor-prosjektet skal dokumentere og demonstrere effekter, samt metoder for etablering, av direktesåing og fangvekster i Norge. Vi vil undersøke i hvilken grad disse tiltakene kan bidra til å bedre bondens bruk av tid og ressurser, samt øke landbrukets klima- og miljøbidrag ved å bedre jordhelse og binde karbon i jord.
.jpg?quality=60)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
CAPTURE - Fangvekster som klimatiltak i norsk kornproduksjon
Målet med prosjektet er å dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt å utvikle gode dyrkingsstrategier.
