Divisjon for matproduksjon og samfunn
CAPTURE - Fangvekster som klimatiltak i norsk kornproduksjon
.jpg?quality=60)
Slutt: feb 2025
Start: mars 2021
Målet med prosjektet er å dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt å utvikle gode dyrkingsstrategier.
Prosjektmedarbeidere
Ievina Sturite Trond Henriksen Peter Dörsch Thomas Kätterer Teresa Gómez de la Bárcena Tatiana Francischinelli Rittl Christophe Moni Svein Øivind Solberg Thomas Cottis
| Start- og sluttdato | 01.03.2021 - 28.02.2025 |
| Prosjektleder | Randi Berland Frøseth |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Korn og frøvekster |
| Samarbeidspartnere | NMBU, NORSØK, HINN, SLU, NLR, Yara Norge AS og Strand Unikorn AS |
| Totalt budsjett | 12,7 mill. |
| Finansieringskilde | Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri og Statsforvalteren i Trøndelag |
Fangvekster dyrkes for at jorda skal ha et plantedekke etter at åkervekstene er høstet. Det ble innført på 1990-tallet som et miljøtiltak for å redusere tap av næringsstoffer fra åkerjord til vann og vassdrag. Det finnes mange typer fangvekster, med forskjellige egenskaper. Vokser de godt så binder de betydelig med atmosfærisk karbon, og de regnes for et aktuelt klimatiltak. Bruk av fangvekster bokføres likevel ikke i det norske klimagassregnskapet fordi vi enda ikke har nok forsøk i Norge som dokumenterer effekten.
Med prosjektet CAPTURE vil vi dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt utvikle gode dyrkingsstrategier.
Klimaeffekten i denne sammenhengen vil si evnen til å fange og lagre karbon i jorda veid opp mot nitrogentap i form av nitrat og lystgass fra nedbrytning av planterestene i jorda. I feltforsøk skal et utvalg av arter av fangvekster merkes med karbonisotopen C13 for å måle hvor mye karbon fangvekstene kan bidra med til jorda og hvordan dette fordeles mellom ulike typer organisk materiale. Sammen med data om biomasseproduksjon av fangvekster i norsk korndyrking skal dette brukes inn i en modell for å simulere langsiktige trender for karbonlagring ved bruk av fangvekster, i henhold til FNs klimapanels metodikk. Ulike fangveksters evne til å ta opp nitrogen og risiko for at dette nitrogenet kan gi utilsiktede direkte og indirekte utslipp av klimagassen N2O skal også dokumenteres via feltforsøk. Effekt av nitrogengjødsling til fangvekster skal inngå i prosjektet.
Vi skal innhente data om dyrkingspraksis og mengde og variasjon i biomasse av forskjellige fangvekster hos kornprodusenter på Østlandet og i Trøndelag. I tillegg skal forsøk i korndistriktene gi mer kunnskap om aktuelle arter og dyrkingsmetoder som gir sikker dyrking og ønsket klimaeffekt under norske dyrkingsforhold.
Publikasjoner i prosjektet
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Tatiana Francischinelli Rittl Peter Dörsch Trond Henriksen Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Enhancing carbon storage in managed soils through increased use of cover and catch crops in cereal cropping is at the heart of a carbon-negative agriculture. However, increased C storage by additional biomass production has a nitrogen cost, both in form of increased N fertilizer use and by potentially increasing nitrous oxide (N2O) emissions when cover crops decay. Frost-sensitive, N-rich aboveground biomass may be a particular problem during wintertime, as it may fuel off season N2O emissions during freezing-thawing cycles, which have been shown to dominate the annual N2O budget of many temperate and boreal sites. Here we report growing season and winter N2O emissions in a plot experiment in SE Norway, testing a barley production system with seven different catch and cover crops (perennial and Italian ryegrass, oilseed radish, summer and winter vetch, phacelia and an herb mixture) against a control without cover crops. Cover crops where either undersown in spring or established after harvesting barley. While ryegrass undersown to barley marginally reduced N2O emissions during the growing season, freeze-thaw cycles in winter resulted in significantly larger N2O emissions in treatments with N-rich cover crops (oilseed reddish, vetch) and Italian ryegrass. N2O budgets will be presented relative to aboveground yield and quality of cover crops and compared to potential souil organic carbon gains.
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
