
Klimagassutslipp
Denne delen av veilederen tar for seg klimagassutslipp fra jordbruket. Det foreligger nasjonale mål om å redusere bidraget fra jordbruket, som i dag utgjør ni prosent av landets totale utslipp. Utslipp fra jordbruket er i stor grad påvirket av hva som produseres og de største utslippene er gjerne knyttet til husdyrproduksjon.
Av et årlig norsk klimagassutslipp på rundt 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter står jordbruket for et utslipp på 4,5 millioner tonn (9 %). Jordbruket sitt utslipp består av 59 % metan (CH4), 39 % lystgass (N2O) og 2 % CO2. I CO2-utslippet inngår kun utslipp fra kalking og bruk av urea. Forbrenning av olje og diesel blir ført under energisektoren, og CO2-utslipp fra jordbruksareal blir rapportert under kategorien LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry). Innenfor jordbruket er det dermed mest fokus på metan- og lystgassutslipp.
Metan
Størstedelen av jordbruket sitt metanutslipp stammer fra husdyras fordøyelse (2,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter), og det er drøvtyggere (storfe og småfe) som har størst utslipp. Lagring av husdyrgjødsel under anaerobe forhold er også en kilde til metanutslipp, og dette utslippet er beregnet til rundt 0,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Tiltak som kan redusere metanutslippet fra husdyrgjødsel er behandling i biogassanlegg, der metan blir fanget opp og deretter brukt til å erstatte fossile energikilder. Bruk av porøst dekke (f.eks. halm) på husdyrgjødsellager kan redusere metanutslippet ved at metan blir oksidert til CO2. Høyt innhold av organisk materiale i kombinasjon med anaerobe forhold kan gi metanutslipp fra jordbruksareal. Det er rapportert med et visst utslipp fra organisk jord under LULUCF, men ikke fra mineraljord. I feltforsøk med klimagassmålinger i eng på Vestlandet (Askvoll og Tingvoll) fikk en forholdsvis store utslipp av metan der jorda var dårlig drenert. Å sørge for god drenering av jordbruksareal er et effektivt tiltak for å redusere metanutslipp.
Lystgass
De største kildene til lystgassutslipp fra jordbruket er nitrogen (N) i husdyrgjødsel og handelsgjødsel (1,1 mill. tonn CO2-ekvivalenter). I tillegg kommer utslipp fra organisk jord (0,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter), som er omtalt på temasiden «Myr og klimagasser», og et mindre utslipp fra nedbryting av tilbakeførte planterester i jord. Lystgassutslippene fra nitrogen i gjødsel kan deles opp i direkte og indirekte utslipp.
Direkte lystgassutslipp
Direkte lystgassutslipp kan forekomme dersom nitrogenet i tilført gjødsel blir mikrobielt omdannet til N2O ved nitrifikasjon eller denitrifikasjon i jorda. Under norske forhold har en størst produksjon av lystgass gjennom denitrifikasjon. For å estimere direkte lystgassutslipp bruker Norge IPCC sin standard utslippsfaktor på 0,01 kg N2O-N/kg N tilført (1%), men i praksis er det stor variasjon i utslippene. Faktorer som virker på lystgassutslippet er mengde tilført nitrogen, tilgjengelig organisk karbon, pH, oksygen og vanninnhold i jord. Naturgitte forhold som klima (temperatur og nedbør) og jordsmonn (tekstur, organisk materiale, pH) kan i liten grad påvirkes. Tiltak som kan redusere lystgassutslippet er tilpasset nitrogengjødsling, kalking, drenering og redusert jordpakking. Nitrogen tilført gjennom biologisk fiksering ved bruk av belgvekster er gjennom vekstsesongen blir i mindre grad omdannet til lystgass enn ammoniumnitrat fra handelsgjødsel. Belgvekster har derimot høyere risiko for tap av lystgass i vinterhalvåret. Nitrogen i husdyrgjødsel er også mindre utsatt for å bli omdannet til lystgass enn nitrogen i handelsgjødsel, fordi her foreligger det lettløselige nitrogenet bare som ammonium og ikke nitrat.
Indirekte lystgassutslipp
Nitrogen som går tapt gjennom fordamping til luft i form av ammoniakk (NH3) og nitrogenoksid (NOx) kan etter nedfall føre til lystgassutslipp. Utslippsfaktoren er beregnet til 0,01 kg N2O-N/kg N tapt til luft (1%). Også nitrogen tapt ved avrenning kan i neste omgang føre til utslipp av lystgass. Det er beregnet en utslippsfaktor på 0,0075 kg N2O-N/kg N tapt ved avrenning (0,75%). Tiltak som reduserer nitrogentap til luft og vann reduserer de indirekte lystgassutslippene. Like viktig er det at bedre utnytting av tilført nitrogen reduserer den totale nitrogenbruken. Et av de viktigste tiltakene i så måte er å redusere ammoniakktapet fra husdyrgjødsel, særlig ved spredning, der potensialet for reduksjon er størst. Det er også viktig å unngå spredning av husdyrgjødsel og jordarbeiding om høsten, for å redusere faren for avrenning. Redusert proteinfôring og økt beiting for storfe vil redusere mengden nitrogen gjennom systemet og bidra til reduksjon i utslippene.
Publikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Bardalen Synnøve Rivedal Anders Aune Adam O`Toole Finn Walland Hanna Marika Silvennoinen Ievina Sturite Frederik Bøe Daniel Rasse Ivar Pettersen Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mehreteab TesfaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Grønlund Odd Magne HarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag