Undersøker om direktesåing og fangvekster gir bedre jordhelse

AmazoneCondor_EV

I mai 2021 ble det anlagt et forsøksfelt for direktesåing og fangvekster i Råde, Viken. Fire direktesåmaskiner, to med skåler og to med tinder, sådde åkerbønner over hele feltet. Her er den største som ble demonstrert, tindemaskinen Amazone Condor 10 meter. Foto: Else Villadsen

Direktesåing og fangvekster anses begge som jordforbedrende tiltak. Nå er fagfolk i gang med å undersøke hvordan tiltakene fungerer sammen under norske klimaforhold med kort vekstsesong og lave temperaturer.

God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer godt sammen. Et tiltak for å bedre jordhelsa kan være å så direkte i stubbåker enten på våren eller høsten, det vil si at bonden unngår å pløye og lar jorda være mest mulig i fred.

– Vi ser at det er stor interesse blant norske bønder for direktesåing, både i rene direktesåingssystemer, men også i kombinasjon med andre jordarbeidingsstrategier, sier Per Gunnar Kraggerud, rådgiver i NLR Øst.

Sammen med etablering av fangvekster, som beskytter jorda mot erosjon og tørke og tilfører jorda organisk materiale, er det antatt at direktesåing kan bidra til bedre jordhelse. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvilken effekt tiltakene har i Norge.

I det nye JORNOR-prosjektet samarbeider NIBIO og NLR om å undersøke effektene av direktesåing og ulike fangvekstarter. Målet er å stadfeste potensialet til tiltakene for å forbedre norsk jordhelse.

Forsøksfelt i Østfold og Trøndelag

– Ettersom vi har et ganske kaldt klima og tidvis mye nedbør, er ikke direktesåing som system alltid så lett å få til. Direktesåing kan føre til mer jordfuktighet og et mindre værvindu for når jorda er egnet til å kjøre på, sier NIBIO-forsker og prosjektleder for JORNOR, Kamilla Skaalsveen.

–  Dessuten er vekstsesongen i Norge ganske kort, særlig i nord, noe som betyr at det som sås nødvendigvis må vokse relativt fort, legger hun til.

Klimaet vårt spiller også en viktig rolle hva angår fangvekster, ettersom kortere vekstsesong og kaldere temperaturer gjør etableringen av enkelte arter vanskeligere.

– Derfor er det viktig å undersøke hvilke fangvekstarter som egner seg best for klimaet de skal fungere i, med best mulig innvirkning på jordhelsa, sier forskeren.

Stubbåker_KTG.jpg
Et tiltak for å bedre jordhelsa kan innebære å så direkte i stubbåker, det vil si at bonden unngår å pløye om høsten og lar jorda være mest mulig i fred. Foto: Kathrine Torday Gulden

Fangvekster bidrar til bedre jordstruktur og økt jordfruktbarhet

I 2021 har JORNOR anlagt forsøksfelt både på Østlandet og i Trøndelag, der ulike fangvekster er etablert i kombinasjon med direktesåing av bygg.

– Noe av det vi vil finne ut er i hvilken grad fangvekster kan kompensere for de uheldige effektene av direktesåing, forteller NIBIO-forsker Frederik Bøe.

Det er nemlig slik at direktesåing kan medføre skorpedannelse i det øverste jordlaget, noe som i verste fall kan redusere inntrenging av vann og hemme plantevekst. I tillegg forbindes slike lavintensitetssystemer gjerne med økte forekomster av ugras.

– I prosjektet skal vi blant annet undersøke samspilleffektene mellom direktesåing og fangvekster. Sett at direktesåing med fangvekster fungerer godt, mener vi at det kan bidra til å både forbedre jordkvaliteten og opprettholde gode avlinger, sier Bøe.

– Ikke nok med det, ved å så direkte og unngå jordarbeiding, vil bonden kunne spare både tid- og drivstoffkostnader.

Fangvekst_AFØ.jpg
Fangvekster er planter som tar opp næringsstoffer og beskytter jorda mot erosjon og utvasking av næringsstoffer etter at kornet er høstet. I tillegg kan de bidra til bedre jordkvalitet, jordstruktur, større biomangfold og bedre ugraskontroll. Foto: Anne Falk Øgaard

Kompetansekrevende dyrkingssystem å drive etter

– Direktesåing med minimal jordarbeiding, kontinuerlig plantedekke og mangfoldig vekstskifte, er et kompetansekrevende system å drive etter, forteller NLR-rådgiver Else Villadsen.

– Når det er sagt, tror vi at det kan være en fin mulighet for kornprodusenter som ønsker å utvikle produksjonen sin. De kan drive på en måte der de tar hensyn til jordhelsa og samtidig optimaliserer samspillet mellom biologi, kjemi og fysikk.

Rådgiveren presiserer at det er viktig at direktesåing og fangvekster ikke går ut over avlingene.

– Målet er at bonden ved å innføre direktesåing med fangvekster kan opprettholde avlingene, helst øke dem, og samtidig få med seg en rekke klimafordeler. Direktesåing som system er en bærekraftig måte å produsere kornet på, sier hun.

IMG_5098.jpeg
Rådgiverne Else Villadsen og Per Gunnar Kraggerud, NLR Øst. Foto: Siri Josefine Mo, Norsk Landbruksrådgivning

 

KONTAKTPERSON
JORNOR_forsøksfelt_Råde_KTG.jpg
JORNORs forsøksfelt i Råde, Viken. Foto: Kathrine Torday Gulden
Fakta om JORNOR

JORNOR (2021-2023) er et samarbeid mellom gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og forskere (NIBIO).

I løpet av prosjektperioden skal JORNOR:

(i) teste egnethet av ulike såmaskiner for direktesåing av korn under norske forhold.

(ii) kvantifisere langtidseffekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse i kornåker på gårdsnivå i to regioner med ulike klimatiske forhold.

(iii) undersøke isolerte effekter av direktesåing og ulike arter av fangvekster på jordhelseindikatorer i feltforsøk.

JORNORs forsøksfelt i Trøndelag inngår i første omgang i et konvensjonelt system med pløying, ettersom det er minimalt med erfaring med etablering av fangvekster i området. På forsøksfeltet i Råde i Østfold ble det sådd åkerbønner med bruk av fire ulike direktesåingsmaskiner i mai.  Nå følges feltet opp i sesong med telling av spiring og ugras, før det vil bli tatt en avlingskontroll høsten 2021. En tilsvarende demonstrasjonsdag vil bli gjennomført for høstsådde fangvekster.

JORNOR er finansiert av Landbruksdirektoratet.

DSC_1088.jpg
NIBIO-forsker Frederik Bøe foran direktesåmaskinen Amazone Condor på JORNORs forsøksfelt i Råde. Her ble det direktesådd åkerbønner rett i stubb og planterester etter fangvekster, med sådybde på 6-7 cm. Foto: Jannes Stolte
DaleDrill_EV.jpg
Dale Drills 4 meter, tindemaskin. Foto: Else Villadsen
TumeNovaCombi_EV.jpg
Tume Nova Combi 3 meter, skålmaskin. Foto: Else Villadsen
AmazoneCondor2_EV.jpg
Amazone Condor 10 meter, tindemaskin. Foto: Else Villadsen
Horsch_EV.jpg
Horsch Avatar 4 meter, skålmaskin. Foto: Else Villadsen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.