Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Markedet blir stadig presentert for nye gjødseltyper. Den tyske gjødsla Entec er en slik ny gjødseltype, og fås både som NPK-gjødsel og som ren N-gjødsel. Gjennom forsøk i tre år er den blitt prøvd i kulturene løk, purre og salat ved Planteforsk Landvik. Styrt næringsforsyning gjennom dryppvanning er blitt vanlig på frilandskulturer i bær, men forsøk de senere år viser at bruk av samme teknikk kan være avgjørende for utbytte og kvalitet hos frilandssalat.

Sammendrag

Denne studien tar for seg effekter av gulrotsuger (Trioza apicalis) på ulike smaksparametre i gulrot. Gulrøttene er dyrket i Lågendalen i Vestfold og har blitt eksponert for gulrotsuger i varierende grad. Etter høsting har gulrøttene blitt analysert av smakspanelet ved Matforsk.

Sammendrag

Målet med sortsprøvingane er å skaffa dyrkarane stabilt plantemateriale for produksjon av te, krydder og aromatiske planter under norske klimatilhøve. Sidan 1998 har ein prøvd ut 23 artar ved Bioforsk Kise. Fleire av desse er også prøvde ut i spreidde forsøksfelt hjå forsøksringar og dyrkarar. Frå 2003 har ein også arbeidd med å få fram økologisk frø til urteproduksjon, dette som in del av Vestfold Bondelag sitt prosjekt ”Nasjonalt pilotprosjekt-økologisk formeringsmateriale”.

Sammendrag

Gjennom en 5-års periode blir det prøvd ut fire ulike vekstskifter med grønnsaker ved Bioforsk Øst, Landvik. Kål, løk og gulrot dyrkes med rødkløver og legesteinkløver som grønngjødslingsvekster. Resultatene viser at belgvekster i to av fem vekstår er rikelig i forhold til grønnsakenes nitrogenbehov.

Sammendrag

Ugrasfrøbanken i kål minker når kulturen følger etter toårig rødkløvereng, trolig som følge av slått, men øker dersom kål følger etter ettårig legesteinkløver. Frøbanken minker også etter kål, som trolig skyldes effekt av luking i kombinasjon med sterk konkurranse mot ugraset, og som derved gir mindre frøspredning.

Sammendrag

Kostnadene i forbindelse med ikke-kjemiske ugrastiltak i grønnsaker kan være store, noe som derfor kobler ugraskontroll nært opp til verdikjede og markedsrelaterte problemstillinger. Dette innlegget gir en oversikt over hvilke typer utstyr som er tilgjengelig på markedet i dag, samt et lite innsyn i utvikling av nye redskapstyper.

Sammendrag

Denne presentasjonen gir ein oversikt over ugrasmiddel som er godkjente i dei ulike grønsakskulturane i Noreg, der det er gitt tidsavgrensa dispensasjonar og der det kan ligga til rette for bruk, enten ved dispensasjon eller off-label godkjenning. Stomp som enno ikkje er godkjent, men utprøvd i mange kulturar, blir også trekt inn i oversikten.

Sammendrag

Klumprot er den mest skadelige sykdommen på korsblomstrede kulturplanter. Påvisning av klumprotsmitte i jord og vann er vanskelig og krever omfattende planteforsøk (bioassay) som det tar minimum 6-8 uker å gjennomføre. Vi har utviklet en hurtigtest for påvisning av klumprotsmitte i småplanteproduksjon og i felt av korsblomstrede kulturplanter.

Sammendrag

Bladskimmel har de siste årene blitt et stadig større problem i produksjonen av flere grønnsakslag på friland. Varsling av ulike bladskimmelsopper omtales sammen med en oversikt over aktuelle forsøk og varslingsmodeller for bladskimmel i løk, agurk og salat.

Sammendrag

Feltforsøk i kinakål har vist at varslingsmodellen MORPH er en god modell for varsling av skulpesopp (Alternaria brassicae) i kinakål under norske forhold. Sannsynligvis blir modellen tilgjengelig i VIPS fra sesongen 2006.