Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Magne MoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild T. Randby Sophie J. KrizsanSammendrag
I løpet av ensileringsprosessen omdannes deler av plantematerialets lettløselige karbohydrater og ekte protein til syrer, nedbrytningsprodukter av protein, og til en rekke mindre kjente gjæringsprodukter, som estere, aldehyder og alkoholer. Gjæringsproduktene regnes som hovedårsak til at surfôr vanligvis spises i mindre mengder enn det opprinnelige plantematerialet. Likevel oppnås sjelden målbar respons på totalt TS-opptak når de enkelte gjæringsprodukter fôres eller infunderes i vom alene, i konsentrasjoner som normalt finnes i surfôr. Det er særlig når flere gjæringsprodukter virker sammen at redusert fôropptak kan påvises. Endringene som skjer i plantematerialet i ensileringsprosessen er høyst variable, og kan begrenses ved å nytte de beste ensileringsmetodene. Hurtig fortørking, tilsetting av effektive ensileringsmidler, samt rask og fullstendig utestenging av luft kan gi surfôr med praktisk talt samme verdi i fôringa som det opprinnelige grasmaterialet.
Forfattere
Svein Morten EilertsenSammendrag
Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for etablering av et vern i Bardu. Delutredningen vurderer konsekvensene for landskapet dersom området ikke blir vernet og dersom det blir vernet som nasjonalpark.
Forfattere
Stine Marie VandsembSammendrag
I det nasjonale overvåkingsprogram, Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) måles og kvantifiseres avrenning av nitrogen (N), fosfor (P) og erosjon (suspendert stoff, SS) fra nedbørfelt dominert av jordbruk. Formålet med overvåkingen er å kvantifisere avrenningen fra jordbruksarealer. I enkelte av nedbørfeltene kvantifiseres også avrenning fra annet areal utenom jordbruk. Dette er nyttig for bl.a. å kunne beregne det spesifikke bidrag fra jordbruket. Arealene, der det ikke er jordbruk, består av skog, myr, fjell i dagen, impediment, veger, fortau, gårdstun, andre boligområder, parkeringsplasser og andre typer arealer som ikke er rene jordbruksarealer. Utmark omfatter skog, myr, fjell i dagen og impediment. I JOVA-feltene varierer andelen jordbruksareal fra 42-84%. Det resterende arealet, ikke-jordbruksareal, består av varierende andel utmark. I JOVA-feltene utgjør utmarksarealet vanligvis en stor andel av ikke-jordbruksarealet. I JOVA-programmet har spesifikk avrenning av næringsstoffer og erosjon fra ikke-jordbruksareal blitt beregnet ut fra standardverdier. Disse verdiene ble på begynnelsen av 1990-tallet fastsatt til 6 g/daa for P og 0 kg/daa for erosjon (SS). For N er det regnet med at tapet fra ikke-jordbruksareal utgjør 10 % av tapet fra jordbruksarealet i samme område. For JOVA-feltene betyr dette at N-avrenningen fra ikke-jordbruksareal er beregnet til ca. 200-1000 g total N/daa. Formålet med denne rapporten er å vurdere standardverdiene for ikke-jordbruksareal i forhold til andre norske målinger som er gjennomført på avrenning fra ikke-jordbruksareal. Resultatene viser at avrenningen fra ikke-jordbruksareal i norske undersøkelser varierer mellom ca. 100 og 3800 g total N/daa, med et gjennomsnitt for alle felt på 700 g/daa. Fosforavrenningen varierer mellom 0,31 og 13,9 g total P/daa med et gjennomsnitt for alle felt på 7,5 g/daa. Avrenningen av SS varierte mellom 1,1 og 2,2 kg/daa med et gjennomsnitt på 1,5 kg SS/daa. På bakgrunn av de data som finnes for avrenning av N og P fra utmarksarealer, er det dermed ikke grunnlag for å gjøre endringer i de standardverdiene for avrenning fra ikke-jordbruksareal som har vært brukt i JOVAprogrammet. Erosjon fra ikke-jordbruksareal er muligvis underestimert i JOVA-beregningene. Det bør sees nærmere på dette ut fra spesifikke nedbørfeltforhold.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er blitt en årlig tradisjon å arrangere etegilde og fagseminar på økologisk vis. Dette ble også gjort i 2005 på Reisafjord Hotell. Det ble servert mye god mat basert på økologiske råvarer og fokusert på hvordan forholde seg til nytt nasjonelt mål innen økologisk landbruk, bruk av økologisk mat i storhusholdning og økologisk landbruk som grunnlag for bedriftsutvikling på gården. Framover er det viktig å satse på de som er motiverte, bygge opp nettverk, bruk av økologisk mat ved festivaler og skoler og omsetning og marked.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vellykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Forfattere
Svein Morten EilertsenSammendrag
Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for utbygging av Nygårdsfjellet vindpark, trinn 2. Delutredningen vurderer konsekvensene for reindrifta dersom vindparken blir bygget.
Forfattere
Thomas Hartnik Carl Einar AmundsenSammendrag
Passive prøvetakere som SPMD (semipermeable membraner) og DGT-metallprøvetakere (Diffusive Gradients in Thin Films) prøvetar den biotilgjengelige andelen av henholdsvis hydrofobe organiske forbindelser og metaller i overflatevann, grunnvann og jord. Prøvetakerne kan brukes i forbindelse med kildesporing av forurensninger på land og i vann, spredningsundersøkelser av forurensninger i grunnen og biotilgjengelighetsstudier. Denne rapporten gir en praktisk veiledning i bruk av SPMD og DGT i vann og jord. Det presenteres aktuelle anvendelsesområder i forbindelse med risikovurdering av forurenset grunn, hvilke begrensninger som disse prøvetakingsmetodene har, samt en praktisk orientering om installasjon, prøvetaking og transport av prøvetakerne. Rapporten beskriver kun elementære prøvetakingsmetoder som utføres med kommersielt tilgjengelige standarddimensjoner av prøvetakerne.
Forfattere
Carl Einar Amundsen Thomas HartnikSammendrag
Denne veilederen består av en generell del som omhandler jordvæske og ulike metoder for å ta prøver av jordvæske, deretter en del som omhandler hvilke faktorer som er viktig ved prøvetaking av forurenset grunn og hvilken type prøvetakere som anbefales for dette formålet. Den siste delen av veilederen tar for seg hvilket utstyr som bør brukes, installering av utstyr for prøvetaking av jordvæske og om hvordan utstyret bør vedlikeholdes. Konsentrasjonen av forurensninger i jordvæske gir informasjon om den andelen av forurensningene som finnes i jord og spres med vannfasen. Sammensetningen av jordvæske gir en indikasjon på hvilke konsentrasjoner som er biotilgjengelige for planter, mikroorganismer og andre jordlevende organismer. Innsamling og analyser av jordvæske kan på denne måten være nyttig i spredningsundersøkelser (bl.a. overvåking), validering av spredningsmodeller, samt i vurderinger av biotilgjengelighet av ulike forurensninger. Bruk av jordvæskeprøvetakere som bruker undertrykk, synes å være det mest gunstige prinsippet for prøvetaking av jordvæske. Slike jordvæskesugere gir mindre forstyrrelser av jorda, samtidig som de finnes i utforminger og materialer som gjør at de tåler støt og trykk og kjemisk påvirkning. Jordvæskesugere er de lettest tilgjengelige prøvetakerne for jordvæske og samtidig de som er mest utprøvd. Ulike typer plate-lysimetere eller plate-lysimetere hvor det etableres undertrykk, kan være et godt alternativ til jordvæskesugere dersom jorda har en bruddstyrke som gjør at installeringen ikke forstyrrer overliggende jordsjikt. Platelysimetere er meget godt egnet til å ta prøver av perkolerende vann i jord. Det anbefales å installere jordvæskesugere horisontalt i sjaktveggen ved undersøkelser av forurenset grunn. Jordvæskesugere har flere begrensninger. Prøvetaking av jordvæske kan være problematisk i leirholdig jord. Samtidig er disse ikke egnet til å ta prøver av flyktige organiske forbindelser (KH > 10-2 Pa m3 mol-1).