Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
Rapporten er en delutredning for landbruk i konsekvensutredningen for etablering av et vern i Bardu. Delutredningen vurderer konsekvensene for landbruk dersom området ikke blir vernet og dersom området blir vernet som nasjonalpark.
Forfattere
Lars SvensonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Flere arter kan brukes som underkultur i korn til krossing. Kvitkløver og italiensk raigras ble sådd som underkultur i 2005 i korn til krossing i forsøksfelt i Nordreisa og Tromsø. Resultatene viser at det ikke ser ut til at underkulturen virker negativt på kornavlingen. Kvitkløver har gitt best dekning. Underkulturen har ikke hatt nevneverdig effekt på fôrverdien av kornet.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Målet i prosjektet er å etablere dyrkingsfelt med molte for lønnsom produksjon i større skala og deltakerne i prosjektet er i gang med dette arbeidet. Planting av småplanter og rhizomer er nesten fullført. Utplanting av foredlingsmateriale hos dyrkerne er også satt i gang. Etter hvert vil registreringer av spiring, blomstring, avling m.m. utgjøre mye av innsatsen. Det har vært varierende antall dyrkere med i de to første hele prosjektårene. I løpet av 2005 ble det ny prosjekteier og prosjektleder.
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Rapporten evaluerer det svenske nasjonale miljøovervåkingsprogrammet for pesticider. Programmet omfatter intensiv overvåking av fire bekker, to elver, sediment og grunnvann. Sveriges Landbruksuniversitet er ansvarlig for programmet. De utøver en meget god ledelse av programmet og gjennomføringen og kvalitetssikringen i alle ledd er meget bra. Vi har foreslått at programmet videreføres uten vesentlige endringer. Det er laget en liste over priorterte oppgaver dersom det tilføres mer ressurser til programmet.
Forfattere
Svanhild BakkeSammendrag
Årsakene til tap av lam som ikke skyldes rovdyr ble registrert årene 1999 og 2000 i seks besetninger tilhørende Kvikne Vestfjell Saubeitelag, Tynset kommune. Det ble brukt dødsvarslere i begge år. Henholdsvis 300 og 290 lam av totalt 1192 og 1217 lam fikk påsatt varslere. Av de 26 lammene med dødsvarsler som ble funnet døde i de to årene, ble 15 (55 %) tatt av fredet rovvilt, 4 (19 %) døde av mage – og tarmbetennelse, 2 (7 %) døde av lungebetennelse, 1 (4 %) av blodforgiftning, 1 (4 %) av ulykke, mens 3 (11 %) havnet i gruppen som ”ukjent dødsårsak”. Lammetapet for de seks gårdene varierte fra 1,62 % til 12,74 % i 1999 og fra 4,6 % til 13,58 % i år 2000. Det var en signifikant forskjell mellom gårdene (p < 0,05) med hensyn til tap på sommerbeite. Hovedsakelig skyldes forskjellene mellom gårdene jervens aktivitet i beiteområdet. Lam som ble dokumentert tatt av rovdyr ble utelatt fra beregningene. Lam som døde på sommerbeite hadde en signifikant lavere tilvekst om våren (p < 0,05) enn lam som kom hjem om høsten. Ved to gårder var det sikker forskjell på tilveksten om våren mellom tapte og hjemkomne lam (innen gård). Det var tendens til at de lammene som ble borte på beite var noe yngre ved slipp på sommerbeite enn de lammene som kom hjem om høsten. Gårdene inkluderte undersettinger i sitt driftsopplegg. Ved to gårder ble mellom 3 og 5 % av lammene hvert år satt under andre søyer. Tapet av undersettinger utgjorde, i det andre året, 20 % av de tapte lamma på sommerbeite ved den ene gården. Det ble tapt flere lam etter ett- og toåringer, men alder til mor hadde ikke signifikant effekt på tapet av lam på sommerbeite. Holdet til søyer seks uker før lamming ser ut til å ha betydning for vårvekten til lammene, men det var ikke sikre forskjeller mellom holdet til søya og tapet av lam. Verken rase, vekt til mor, kjønn, burd, fødselsvekt, vårvekt til lam (til sommerbeitet) eller kullstørrelse til fjellet gav signifikant effekt på dødligheten hos lam på sommerbeite.
Forfattere
Steinar Dragland Olav SkarpaasSammendrag
Østersurt, oyster plant eller oyster leaf, - bare navnet kan sette i gang produksjonen av fordøyelsesvæsker i munn og mage. De saftige blågrønne bladene hevdes å smake som østers, og det skiller produktet fra de andre grønnsakene som vi dyrker. Østersurten skiller seg også ut ved at den ikke er innført fra sørligere breddegrader, men tvert i mot hører heime langt mot nord. Den synes å ha sin sørgrense på nordspissen av Danmark. I Danmark er forresten østersurt fredet. Hos oss er den mest vanlig langs kysten i Nord-Norge, men finnes også på Vestlandet og til og med ved Oslofjorden. En slik eksotisk grønnsak fra arktiske områder, bør ha mulighet til å bli en etterspurt gourmetbit ikke bare i vesten, men kanskje spesielt i de asiatiske landene… Nedlagt i saltlake på små glass, sammen med noen rødsprakende tyttebær… Det må være et ideelt grunnlag for en fantasifull kokk som ønsker å lage en spennende forrett, eller trenger pynt på fatet til hovedretten.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Nordmenn bruker stadig mer olje i matlagingen. Likevel konsumerer vi i Norge om lag en liter olje per person per år, mens i Italia er forbruket på om lag sju liter. Den stigende interessen for matoljer skyldes helsegevinsten, fokus på matvarer fra andre land på grunn av økt reiseaktivitet, men også alle variasjonsmulighetene som bruken av matolje gir.
Forfattere
Steinar Dragland Rune BlomhoffSammendrag
Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var å klarlegge hvor stor variasjon en kan forvente innenfor samme planteart. Ved å høste viltvoksende planter vil en både få variasjon som skyldes vekstforholdene og variasjon som skyldes arvelige egenskaper. Ved å høste plantene fra 25 steder fordelt fra sør til nord, kunne en forvente at dersom daglengden/lysfor-holdene hadde betydning for konsentrasjonen av antioksidanter, så ville det føre til en trend i resultatene.
Forfattere
Jon Magne Holten Anne-Kristin LøesSammendrag
Organic Eprints er en internasjonal database hvor forskning innen økologisk landbruk og økologiske matvaresystemer gjøres synlig og søkbart. Søk etter artikler, prosjekter, program og forskningsinstitutt. Legg inn egne publikasjoner og forskningsprosjekt. Finn forsknings-kontakter, pågående forskning og forskningsresultat. Nettsida er: www.orgprints.org.