Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Trygve S. Aamlid Gunvald Henning JonassenSammendrag
Field trials comparing various combinations of 0, 30 or 60 kg N ha-1 in autumn (September) and/or spring (April) to seed crops of common bent (syn. browntop, US: colonial bentgrass, Agrostis capillaris L.) "Leikvin" (main use: long-lasting pastures and utility turf) and "Nor" (main use: lawns and golf course fairways) were carried out on silt loam soils at Landvik, south-east Norway (58°N) from 1989 to 1994. One trial per cultivar was established in 1989, 1990 and 1991, each trial being harvested for three years. On average, for nine harvests and nine N treatments, "Leikvin" and "Nor" gave seed yields of 276 and 128 kg ha-1, respectively. Seed yields of "Leikvin" increased with increasing N rate up to 60 kg N ha-1 in autumn and 30 kg N ha-1 in spring; no interaction between autumn and spring N rate could be detected in this cultivar. In "Nor", a significant autumn x spring rate interaction indicated a linear seed yield response to N in spring on plots that had received 60 kg N ha-1 in autumn, but a diminishing response to N in spring on plots that had received 0 or 30 kg N ha-1 in autumn; the highest seed yield was produced with autumn + spring applications of 60 + 60 kg N ha-1 in this lawn cultivar. While panicle number and seed number per panicle were equally important for seed yield in "Leikvin", panicle number had the stronger impact on seed yield in"Nor". Seed crops of "Leikvin" were generally taller and more susceptible to lodging than seed crops of "Nor". Year-to-year variations in seed yield level and optimal N regime were less related to crop age than to weather conditions and seed crop management. Given the present prices for fertilizer and seed, it is concluded that Norwegian seed crops of common bent should receive 50-60 kg N ha-1 in autumn regardless of cultivar. Economically optimal N rates in spring are 30 and 60 kg N ha-1 to "Leikvin" and "Nor", respectively.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Anne-Kristine SøvikSammendrag
Agricultural runoff contributes with significant amounts of nitrogen (N) to rivers and lakes causing water quality problems. Constructed wetlands (CWs) in first- and second order streams reduce downstream loading of nutrients through mechanisms such as sedimentation, uptake by vegetation and microbial denitrification. (A stream with no tributaries (headwater stream) is considered a first order stream. A segment downstream of the confluence of two first order streams is a second order stream [1]). Norwegian CWs are often too small to easily achieve high N-retention. It is therefore important to improve and optimize the N-retention processes in the CWs where the CW area cannot be increased due to local restrictions. The main aim of this project was to compare N-retention in an experimental wetland including eight different types of organic and mineral CW-filters, one of which was a standard Norwegian CW (depth 0.5 m). The average total-N retention through the experimental wetland was 17 % for the period of May-September in 2003, but only 2% in the same period in 2004. Converted to mass, the retention in 2003 was 168 kg and 26 kg in 2004. Lower retention in 2004 was probably mainly caused by higher hydraulic load that year. The organic filters performed better than the mineral filters and the standard CW.
Forfattere
Tor Lunnan Anne Kjersti BakkenSammendrag
I forsøk i Valdres, Stjørdal og på Ås har ein sett på korleis forholdet mellom N og S i grovfôret blir påverka av om tilført mineralgjødsel inneheld S eller ikkje. I Valdres var det liten verknad av gjødseltype på avlingsmengde og -kvalitet. Dei to andre plassane vart avlingane større og forholdet mellom N og S betre i høve til normene for drøvtyggarfôr dersom S vart tilført. I ein annan serie såg ein på korleis forholdet mellom N og S varierte mellom førsteslåttar tatt til ulike utviklingstrinn. Der det var lite kløver i avlinga, gjekk N/S-forholdet ned med stigande utviklingstrinn sjølv om det vart gjødsla med svovelhaldig Fullgjødsel. Raudkløveren såg ut til å ha for lite S i høve til N om ein held seg til amerikanske og britiske normer for fôring.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
De biologiske prosessene som fjerner nitrogen og karbon i naturbaserte rensesystemer som konstruerte våtmarker og filterbedanlegg kan også produsere drivhusgassene lystgass (N2O) og metan (CH4). Målinger av gassflukser i felt ved ulike årstider har gitt oss en indikasjon på mengden av disse gassene som slipper ut fra ulike typer naturbaserte renseanlegg. Laboratorieforsøk har bedret forståelsen av faktorer som påvirker produksjon av N2O i ulike typer filtermaterialer brukt i naturbaserte rensesystemer.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
De biologiske prosessene som fjerner nitrogen og karbon i naturbaserte rensesystemer som konstruerte våtmarker og filterbedanlegg kan også produsere drivhusgassene lystgass (N2O) og metan (CH4). Målinger av gassflukser i felt ved ulike årstider har gitt oss en indikasjon på mengden av disse gassene som slipper ut fra ulike typer naturbaserte renseanlegg. Laboratorieforsøk har bedret forståelsen av faktorer som påvirker produksjon av N2O i ulike typer filtermaterialer brukt i naturbaserte rensesystemer.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)", samt de siste om lag 20 års offisielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord-Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er finansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.
Sammendrag
Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet ’Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)’, samt de siste om lag 20 års offi sielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord- Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er fi nansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus Mittenzwei Ole Kristian StornesSammendrag
De pågående WTO-forhandlingene som startet i Doha i 2001 er det mest tydelige eksemplet på internasjonaliseringen av norsk jordbruk og jordbrukspolitikk. Denne prosessen begynte for alvor på begynnelsen av 1990-tallet med forhandlingene om EU-medlemskap og sluttføringen av Uruguay-runden som ledet til den gjeldende WTO-avtalen fra 1995. WTO-forhandlingene dreier seg om flere emner, hvorav jordbruk, industri og tjenester er blant de viktigste. På jordbruksområdet forhandler Norge sammen med land som Sveits, Japan og Sør-Korea. Disse landene er opptatt av å kunne opprettholde størst mulig handlefrihet for utforming av egen jordbrukspolitikk. Innenfor jordbruk forhandles om tre temaer: markedsadgang, intern støtte og eksportstøtte. Forslagene som har blitt lagt frem, indikerer at det politiske handlingsrommet for utformingen av norsk jordbrukspolitikk vil bli begrenset i forhold til nåværende avtale fra 1995. […]