Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1986

Sammendrag

Rapporten omhandler et 11 år gammelt proveniensforsøk med sitkagran på Vestlandet. Forsøket inngår i en internasjonal serie anlagt med 10 provenienser fra IUFRO\"s frø-innsamling i 1968/69. Proveniensene representerer sitkagranas utbredelsesområde mellom 45°49\" N i Oregon og 58°22\" N i Alaska, i høydelaget 0-150 m.o.h. Frost var årsak til stor avgang hos sørlige provenienser i planteskolen og for den sørligste, fra Oregon, var avgangen total allerede etter første vinter. De øvrige 9 proveniensene ble plantet ut i feltforsøket som ligger på Osterøy i Hordaland, 60°27\"N, 5°3l\"Ø, ca. 75 m.o.h. Det er blitt utført registrering av overleving, høyde, diameter, høstskuddfrekvens, skader og morfologiske karakterer. De sistnevnte ble registrert ved totalalder 8 år og omfattet antall greiner, greinlengde, greindiameter og greinvinkel. Overleving ved totalalder 11 år var for hele feltet 93 %, og avgangen var ikke proveniensbetinget. Best vekst hadde provenienser fra nordlige kystområder i British Columbia, områdebetegnelser Mas. og Pri., og veksten avtok både for nordligere og sørligere provenienser. Signifikante proveniensforskjeller ble funnet for høyde, diameter og høstskuddfrekvens. Det var ingen sikre forskjeller mellom proveniensene for morfologiske karakterer, bortsett fra greinlengde og greindiameter. Det er funnet god sammenheng mellom proveniensens breddegrad og kriteriene høyde, diameter, høstskuddfrekvens og frostskader. Forsøksresultatene antas å ha gyldighet for det meste av Vestlandet sør for Stad.

Til dokument

Sammendrag

Markedet for sagflis og kutterflis i Norge er interessant av flere grunner: - disse biproduktene betyr mye som råstoff - de er ikke underlagt sentrale prisforhandlinger slik tilfellet er for celluloseflis, massevirke og skurtømmer - det fins lite dokumentert informasjon om dette markedet. Hovedhensikten med denne rapporten er å få økt kunnskap om hvordan markedet fungerer og hvilke priser som oppnås. Basert på data fra et tilfeldig utvalg av trelastbruk, som dekket ca 60% av totalomsetningen i 1982 og 1983 av sagflis og kutterflis til industriformål, fikk vi bekreftet at større bruk oppnådde høyere pris for disse flistypene enn mindre bruk. Derimot er det ikke støtte i dataene for at prisen til selger varierte med transportavstand. Dette betyr at kjøper betalte mer for flisa levert egen tomt dess lenger flisa ble transportert. Dette kan være et uttrykk for monopolbeskyttelse i kjøpers nærområde. Materialet viser at det foregikk lite krysstransport og at kjøperne lå spredt, med unntak av det sentrale Østlandet. De fleste kjøperne hadde derfor en viss monopolstilling innenfor sitt nærområde og oppnådde lite ved å øke prisen der, mens for lav pris i grenseområdet til andre flisavtagere kunne medføre tap av leveranser. I praksis betyr dette at kjøperne praktiserte prisdiskriminering og konkurrerte bare i grenseområdet mellom bedrifters innkjøpsområder. Smitteeffekten fra tømmermarkedet kan være en annen årsak. Samme pris levert bilveg har lenge vært et innarbeidet prinsipp ved omsetning av tømmer. Det er ikke utenkelig at dette kan ha påvirket omsetningen også i et uregulert marked som flismarkedet. Variasjonen i markedspris var stor. Dette gjalt både for pris levert kjøper og fob. selger, og det gjalt innenfor samtlige størrelsesgrupper av sagbruk. Denne variasjonen kan skyldes at informasjonen i markedet er dårlig, og at det derfor er mye opp til de enkelte trelastbruk hvilken pris som oppnås. Økt informasjon kan derfor være et middel til å skape et marked der betingelsene blir mer like for alle.