Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Det er stor interesse for lokalprodusert flis som underlag til husdyr. Bioforsk Nord har hatt prosjektledelse for flere prosjekt for å utvikle flis både til strø, tallemateriale og til forsterking av uteareal. Erfaringene er lovende, og det er ei utfordring at erfaringene spres til aktive ig interesserte bønder. I tillegg til dette er det i desember 2007 innvilget støtte til et forskningsprosjekt på flis og torv til husdyr.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling " historisk tilbakeblikk på utviklinga fra 1957 - 2007, med fokus på grunnarbeidet Erling Førsund la ned i starten. Det er ei overordna målsetting i arbeidet for norsk plantehelse å redusere risikoen ved bruk av kjemiske plantevernmiddel. Dyrking av kvalitetspotet krev sprøyting i periodar med fare for spreiing av tørråte, den farlegaste sjukdommen i potet. Presise varslar om når dyrkarane treng å sprøyte og når sprøyting ikkje er naudsynt er eit viktig bidrag til å nå målet.
Forfattere
Guro Dæhlen Ivar PettersenSammendrag
Norsk frukt- og grøntsektor har som en betydelig del av norsk jordbruk, gjennomgått relativt gjennomgripende omstilling. Endringene i dagligvarehandelen har fått store konsekvenser for struktur, organisering og distribusjonsformer. Importandelen har økt kraftig, vareutvalget er utvidet med et bredt sortiment importerte og dels norskproduserte nye produkter. Næringen har vist stor omstillingsevne. Mens fruktforbruket viser en klar positiv utvikling både i verdi og volum, synes imidlertid for eksempel norsk epleproduksjon å henge etter. Samspillet mellom produsenter og distributører er velutviklet, spørsmålet er likevel om produsentleddet selv har tilstrekkelige forutsetninger og rammebetingelser for å satse på økt norsk verdiskaping i en stadig mer åpen norsk frukt- og grøntsektor. Denne rapporten forsøker å gi et bilde av hvilke utfordringer og utviklingstrekk som preger næringen i 2007.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredrager viser de viktigste resultater fra frøavlsforsøka i 2005 og 2006 og diskuterer planer for 2007.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Pettersen Sigrid Hagerup MelhuusSammendrag
Verdens forbruk av bl.a. fossile energibærere bidrar til raskt økende global oppvarming. Samtidig øker forbruket og prisen på energien stiger. Mange land prioriterer derfor å redusere avhengigheten av olje og naturgass, og samlede utslipp av klimagasser. Mulig-hetene for å lykkes er i stor grad avhengig av vår forvaltning av bioressursene. Alt tyder på at markedsbalansen for landbruks- og matprodukter over tid vil endres, og at vi vil oppleve betydelige skift i ressurspriser og reguleringssystemer. Et mulig nytt trekk i en økonomi med høye energipriser og kostbare utslipp av klima-gasser, er at all norsk bioproduksjon blir trukket inn i den globale utviklingen. Landbruket står midt i markedsskiftene og de sannsynlige endringer i reguleringsregimene som vil følge. Skogbruket og vår marine sektor er allerede integrert i den globale økonomien. Jordbruksproduksjonen kan komme til å følge etter. I dette notatet kan vi bare skissere noen få, forenklede elementer av ett mulig frem-tidsbild for norsk og internasjonalt landbruk. Vi vil antyde hva en energi- og klimadrevet utvikling kan bety for verdens og Norges landbruksproduksjon. Vi er opptatt av de økonomiske drivkreftene. Viktige forhold, som for eksempel advarselen mot å ta mat fra de fattige for å fylle drivstofftankene blant rike, ligger utenfor vår horisont. Vi konsentrerer presentasjonen om tre enkle budskap: • Ikke nødvendigvis store effekter for norsk landbruk og landbruksbasert verdiskaping av styrket klimapolitikk og økende energipriser • Dermed kan imidlertid landbrukspolitikken stå overfor et virkemiddelproblem • Flere tilnærmingsmåter er nødvendig. De tre punktene gjennomgås i hvert sitt kapittel. Hovedvekten er på første punkt. De to siste kapitlene skisserer på en spekulativ måte noen mulige perspektiver på analysen i første kapittel. Når vi bruker begrepet verdiskaping, mener vi her alle bidrag til en sikker, holdbar velferdsutvikling på lang sikt. Omstilling er nødvendig, enten man har et ensidig privat-økonomisk næringsperspektiv, eller man tenker på samfunnets samlede behov for en holdbar forvaltning av landets og verdens mat- og landbruksressurser. I vår terminologi favner verdiskaping alle verdier fra for eksempel ernæring, via bygdeutvikling til bevaring av jordens produksjonsevne for fremtidige generasjoner.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Landbruk, klimaendringer, klimagasser
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Arild Nyborg Eivind SolbakkenSammendrag
Denne feltguiden inneholder alle jordserier som er kartlagt av NIJOS fram til utgangen av 2005, og de fleste nye seriene som ble definert i 2006. Jordseriene utgjør det tredje nivået i et referansesystem for jordsmonn og er organisert etter dette. Dette referansesystemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt. Norsk Referansesystem for Jordsmonn er utviklet med utgangspunkt i FAO, ISRIC og ISSS utgave av WRB, utgitt i 1998. Denne feltguiden er oppdatert etter den siste WRButgaven (2006). De fullstendige definisjonene av diagnostiske sjikt, jordmaterialer og egenskaper er å finne i FAO-ISRIC-ISSS World Soil Resources Report 103. De viktigste definisjonene er oversatt til norsk i denne feltguiden. Feltguiden erstatter de gamle jordtypeguidene og vil gjelde i alle deler av landet. Den vil bli oppdatert etter hver feltsesong. Et eget dokument (Seriedefinisjoner) inneholder en mer detaljert beskrivelse av seriene, bl.a. variasjon i sjikttykkelser og tekstur, hvor de er definert og kartlagt og kartlagt areal (jordtyper) ved årsskifet 2005-2006