Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Mekjell MelandSammendrag
Betre lystilhøve i frukttrea aukar veksten hjå tre og frukter, og fruktkvalitetsfaktorar som farge og oppløyst turrstoff vert betre. Sjølv om daglengda under norske veksttilhøve er lang, er den samla lystilgangen mindre enn på sørlegare breiddegrader pga den korte vekstsesongen. Metodar som aukar ljostilgangen, t.d. lysreflekterande duk under trea, vil vera gunstig for norsk fruktdyrking. Ein har prøvd ein voven plast duk (Extenday (R)) i frukthagar på Vestlandet. Der radavstanden var 4 m, har ein strekt ut 3m brei duk på bakken langs køyregangane og festa med gummiband til trea på kvar side. Der radavstanden var 5 m, nytta ein 4m brei duk. Duken låg ute frå midten av juni til etter hausting. Det var ingen temepratureffekt av duken. Men det var 5 gonger så mykje lys i trekruna hjå tre som sto i felt med reflekterande duk i høve til kontroll tre. I køyregangen var det 3 gonger så mykje lys over duk som i køyregangar med gras. I Aroma var eple frå tre frå felt med duk større, søtare og med meir raud dekkfarge enn frå kontroll trea. Det var særleg stor skilnad frå eple på dei nedte greinene. Med omsyn til fastleik og syreinnhald var det ikkje sikre skilnader. Men Streif-indeks viste at refleksduken framskunda mogninga.
Forfattere
Siv Grete Bjervamoen Martin E. Smith Leif E. Ollila Hans Geir Eiken Paul Eric Aspholm Alexander Kopatz Aspi Jouni Tanja Kyykkä Tuomo Ollila Pekka Sulkava Olga Makarova Natalia Polikarpova Ilpo KojolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Haug Tor-Gunnar AustjordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor Gunnar Austjord Lise HaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Celine ReboursSammendrag
Laminaria has been known in Asia, first as kunbu ("large cloth") and, more recently, as haidai ("sea ribbon"). Internationally, "kelp" is generally used. The main extracted products are alginate, iodine and mannitol, which are used in textile, printing, medical and food manufacturing industries. Laminaria in its whole is also used in a huge variety of products for human consumption. In Europe, the exploited species have been L. digitata, hyperborea and saccharina. Mostly harvested as source of saltworth and iodine, wild thallus have also been used as fertizers in agriculture. In 2005, Laminaria is still harvested as alginates sources in Norway (L. hyperborea : 153 906 t) and France (L. digitata : 74 778 t). No cultivation is actually in place. In the late 1920s, the commercial seaweed Laminaria japonica was introduced into China from Hokkaido (Japan). Although commercial production of kelp harvested from its natural habitat has been carried out in Japan for over a century, mariculture of this cold water species on a very large commercial scale has been realized in China in the 1950s. Since, the Chinese kelp production increased from about 60 000 t annually to over 4 millions tones in 2005, making China the world largest producer of Laminaria. The Chinese success of the kelp cultivation in Asia has mainly depended on the adoption of three important techniques: the floating raft method, low temperature cultivation of summer seedlings, and application of nitrogen fertilizer in the open sea. The Chinese methods that have made Laminaria production successful are shortly described in this poster.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
This Pest Risk Assessment (PRA) of the fire blight bacterium Erwinia amylovora was initiated by a review or revision of a policy by the Norwegian Food Safety Authority. Fire blight was detected in Norway for the first time in 1986. The focus of infection was in and around the city of Stavanger in Rogaland county on the south west coast of the country. Mainly Cotoneaster bullatus and C. salicifolius were attacked. The disease was contained and finally eradicated from the area in 1992. However, in 2000 fire blight re-emerged, in the same county, on the island Karmøy, separated from the first outbreak by 25 km open sea. A new containment and eradication programme was started. Nevertheless the disease continued to spread to the north, mainly due to the movement of beehives contaminated with E. amylovora, from areas with diseased plants to areas free from fire blight with warm and humid weather conditions, favorable for the development of the disease. Fire blight has been detected in private gardens, around public buildings, in recreation grounds, along roads, and in rural areas in the coastal areas of the counties of Rogaland, Hordaland and Sogn og Fjordane. It has not been detected in nurseries, in fruit-growing areas, or in other parts of the country. The main hosts are still C. bullatus and C. salicifolius and some other Cotoneaster spp. Occasionally diseased Sorbus aria, Pyrachanta and apple and pear have been detected. Recently a very limited outbreak on C. bullatus and C. salicifolius was detected in the city of Kristiansand in Vest-Agder county. The endangered area, where presence of fire blight will result in economically important loss is the commercial fruit growing areas of Norway. If E. amylovora is introduced into the main fruit growing districts, it is expected that the damage and losses to commercial fruit production and nurseries will be minor, under the current phytosanitary regime in Norway. Relaxation of the regulations in force for fighting fire blight in Norway will increase the expected damage and losses to commercial fruit production and nurseries to a moderate level. Importation of fruit trees and fruit tree propagation material from countries where fire blight is established is not expected to increase the risk of fire blight in Norway significantly, given that appropriate phytosanitary requirements and quarantine are followed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann Norderhaug J.B. Jordal A. Lundberg O. StabbetorpSammendrag
Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Rogaland.
Sammendrag
Bioforsk er engasjert for å etterprøve flomanalyse foretatt av Multiconsult etter utbygging av ny E6 forbi Taraldrud, fordi det i et område ved gårdsveien stadig ble registrert oversvømmelser. Gjennomgangen viste at modellverktøyet var brukt korrekt, og alle endringer i avrenningsfaktor og nedbørfelt var tatt inn ved beregningene. Konklusjonen om at utvidelsen av E6 ikke ga signifikant økning av flommer i problemområdet kan støttes av Bioforsk. Alle avvik som ble funnet viste mindre økning enn det som var angitt i Multiconsults opprinnelige beregning, fordi deler av nedbørfeltet var ført ut av området via rensesystemer. Flommene må ut fra dette ha andre årsaker enn veiutbyggingen, som for eksempel feilplassert kulvert, nedsynking av veilegeme eller dårlig kanalvedlikehold og tette rister.