Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Dei siste to-tre åra har edelgranskotsjuke, årsaka av soppen Delphinella abietis, gitt store skadar i juletrefelt på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Nålene på årsskota vert brune og mange tre er så skadde at dei ikkje kan omsetjast. I desember 2006 vart soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i eit juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter vart det registrert store skadar av den same soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana). Soppen angrip både nye og gamle nåler. Ingen av soppane er nye her i landet, men dei har tidlegare ikkje vore noko problem i juletrefelt.
Forfattere
Bernt HoelSammendrag
I årene 2003-2005 ble det gjennomført forsøk med gjødslingstrategier til bygg (30 felt) og havre (16 felt) på Østlandet og i Midt-Norge. Med riktig valg av delgjødslingsstrategi, viser resultatene at en ofte kan oppnå en viss avlingsgevinst for delt gjødsling til bygg. I havre tyder resultatene på at potensialet for meravling ved delt gjødsling er mindre, men det er realistisk å kunne opprettholde avlingsnivået. Mange korndyrkere ønsker av ulike årsaker å benytte delt gjødsling til bygg og havre. Med en slik strategi kan dyrkeren ved vårgjødsling gi en gjødselmengde tilpasset en meget forsiktig avlingsforventning, ved delgjødslingstidspunktet kan bestandets potensial vurderes og gjødselmengden tilpasses dette. Denne justeringsmuligheten representerer en potensiell miljømessig og økonomisk gevinst. Både på leirjord og lettere jord kan gjødslinga ved såing være svak (5 kg N pr. daa ble prøvd i disse forsøkene), forutsatt at det følges opp med tidlig delgjødsling. Dersom en ved svak vårgjødsling venter med delgjødsling til begynnende stråstrekning risikerer en imidlertid et betydelig avlingstap, særlig på lett jord. En strategi som gir mer fleksibilitet omkring valget av delgjødslingstidspunkt er ei mer moderat vårgjødsling (8 kg N pr. daa i disse forsøkene). På leirjord kan en da anbefale å vente med delgjødsling til begynnende stråstrekning. En risikerer heller ikke på lettere jord noe stort avlingstap ved å utsette delgjødslinga til dette vekststadiet, dersom vårgjødslinga er moderat.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Arne TronsmoSammendrag
Krypkveinsorten "Nordlys" er sterk mot is- og soppskade og svært tett. Tettheten i green kan sammenlignes med hundekvein. Sorten kan trygt anbefales på de fleste golfgreener, særlig i innlandet, men også langs kysten i Sør-Norge. Den mister imidlertid fargen tidligere om høsten og starter veksten litt senere på våren enn utenlandske sorter av krypkvein. Formålet med denne artikkelen er å summere opp alle kjente forsøksresultater med "Nordlys".
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve Aamlid Arne TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Gjennomgang av fem gode argumenter for omlegging til økologisk drift: lønnsomhet, etterspørsel, matkvalitet, miljøfordeler og faglig utfordring
Forfattere
Bo Stenberg Trond Maukon Henriksen Sander Bruun Audun Korsæth Lars Stoumann Jensen Tor Arvid Breland Erik Nordkvist Fridrik Palmason Tapio Salo Jon Gudmundsson Martti EsalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
Alle okser over ett år som ikke har tilgang til beite i beitesesongen skal kunne komme ut i luftegård hele året og luftes minst to ganger i uka, opplyser saksbehandler Petter Almaas i Debio. Det betyr at okser som kommer på sommerbeite første året ikke trenger luftegård neste vinter.
Sammendrag
The aim of this study was to use Energy-Dispersive X-ray Spectroscopy (EDS) to localize chitosan in the cell wall of chitosan impregnated Scots pine. It is of both general and specific interest to investigate the concentration of chitosan in the wood matrix to gain further knowledge and understanding of chitosan as a wood protective system.After deacetylation, chitosan was re-acetylated with chloroacetic anhydride to achieve a covalent bonding of chloride to the chitosan polymer. Chloride labeled chitosan was measured by EDS using a Scanning Electron Microscope (SEM) and described in apparent concentration of chloride. Analysis for free chloride anions was tested by dialysis and ion chromatography.There was a significant correlation between the molecular weight of chitosan and the apparent concentration of covalent bonded chloride to the chitosan polymer. High molecular weight chitosan showed a better interaction with the cell wall structure than low molecular chitosan.