Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Rapsglansbille er det viktigste skadedyret i oljevekster i Norge, og den vanligste bekjempelsesmetoden har i lang tid har vært sprøyting med pyretroider. De seneste årene har det kommet inn rapporter om dårlig virkning av behandlingene. Sommeren 2007 ble det gjennomført en kartlegging i Sør-Norge for å undersøke om rapsglansbillene har blitt resistente mot pyretroider.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Temaer: Hva er plantevernmiddelresistens? Hva vet vi om resistente insekter i Norske veksthus? Klassifisering av kjemiske midler. Strategier for å motvirke resistens.
Sammendrag
Mulighetene for effektiv bekjempelse av rapsglansbiller er viktig for å gi god økonomi i oljevekstproduksjonen. Fordi det ikke har vært andre godkjente plantevernmidler på markedet, har billene i de siste 10 årene kun blitt bekjempet med pyretroider. Nå har denne ensidige bruken ført til at billene er blitt resistente i flere områder på Østlandet.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
I "Embetsoppdraget" for 2007 fra Landbruks- og matdepartementet er Fylkesmannen gitt i oppdrag å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og aktivitet. Buskerud fylke gjennomfører dette arbeidet i perioden 2007-2009. Målet med prosjektet er å gjennomføre en prosess hvor Fylkesmannen, kommunene og næringen blir enige om konkrete aktivitetsmål for verdiskapning, sluttavvirkning, tynning, foryngelse og skogskjøtsel på regionnivå i Buskerud. Forut for definisjon av mål skal ressursgrunnlag, etterspørsel, muligheter og skranker for økt aktivitet kartlegges. Den foreliggende rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag av, og i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud. Den er ment å belyse ressurssituasjonen i fylket og potensialet for økt aktivitet i framtida, med utgangspunkt i data fra Landsskogtakseringen. Fylket ble første gang taksert av Landsskogtakseringen i 1926, og har siden den gang vært taksert 5 ganger. De nyeste dataene for fylket, som danner grunnlaget for størsteparten av analysene i rapporten, ble registrert i perioden 2000-2004.
Forfattere
Kim Johansen Ingunn Haarstad GudmundsdottirSammendrag
I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 536 prøver i andre tertial 2007. Det er analysert 484 stikkprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, 12 prøver av barnemat, 36 prøver av matkorn/ris, to enkelthenvendelser og to rettede kontroller. Det er i perioden ikke vært tilfeller av funn der restnivået har blitt vurdert til å kunne representerer helserisiko. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at 42,7 % av de undersøkte prøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter inneholder rester av plantevernmidler, hvorav kun 1,2 % (6 varepartier) av prøvene inneholdt rester over gjeldende grenseverdi. For matkorn er 75 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. Videre ble det påvist rester av plantevernmiddelet klormekvat lik grenseverdien (deteksjonsgrensen) i alle prøvene av norskprodusert barnegrøt. Ingen plantevernmiddelrester ble påvist i økologiske produkter i denne perioden.
Forfattere
Kim Johansen Ingunn H. Gudmundsdottir Børge HolenSammendrag
I 2007 ble det i overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler undersøkt 1423 prøver, derav 90 prøver av matkorn/ris og 37 prøver barnemat. I eget kartleggingsprosjekt ble det analysert 30 prøver av klementiner for å se på fordelingen av plantevernmiddelrester i henholdsvis hele frukten, skall og fruktkjøtt separat (grenseverdiene er for hele frukten). Av de ordinære stikkprøvene var i 40 % norskprodusert, mens 60 % var importert, henholdsvis 62 % fra EU og 38 % fra tredje land. 106 av prøvene var merket økologisk. I alt ble 79 ulike vareslag av frukt, grønnsaker og korn fra 54 forskjellige land analysert. I tillegg ble 32 forskjellige vareslag av barnemat analysert. Det ble undersøkt for inntil 270 virksomme stoffer inkludert noen nedbrytnings¬produkter. Tre prøver ble sendt inn etter enkelthenvendelser, men ingen av disse inneholdt rester av plantevernmidler over grenseverdi. Av totalt 1248 analyserte prøver av frisk frukt, grønnsaker og poteter (klementinprosjekt ikke inkludert) var 53,4 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier ble overskredet i 2,6 % av prøvene (0,6 % overskridelse i norske og 3,9 % i importerte produkter). Det ble påvist rester av 117 ulike plantevernmidler. Totalt ble det påvist overskridelser i 32 prøver av i alt 36 stoffer. Kun tre av prøvene hadde overskridelser av mer enn ett stoff. Ingen land eller produkter utmerket seg spesielt når det gjelder overskridelser i 2007. Når det gjelder norske produkter, ble det påvist tre overskridelser. Rester over grenseverdi ble påvist i to prøver av stangselleri og en prøve av purre. Ingen av disse hadde overskridelser av mer enn ett stoff. For barnemat ble det i 2007 tatt prøver av 37 varepartier, 27 norskproduserte og 10 importerte. Det ble påvist rester av stråforkortningsmiddelet klormekvat i syv norskproduserte barnegrøter, men det var i henhold til regelverket og det var ingen helsefare forbundet med funnene. Det ble tatt ut 106 prøver av varer som var merket økologisk dyrket, hvorav 29 var norskproduserte. Det ble påvist rester av skadedyrmiddelet endosulfan i én prøve sommersquash fra Italia. Påvisningen var under grenseverdi for konvensjonelt dyrket sommersquash, men ble fulgt opp av Debio pga brudd på økologiregelverket. I 2007 ble det gjennomført ett kartleggingsprosjekt for å se på hvor mye av plantevernmiddelrestene man finner igjen i skall og fruktkjøtt av klementiner. Resultatene fra prosjektet viste ingen høye funn, men så man på fordelingen i henholdsvis fruktkjøttet og skallet var hovedandelen av funnene i selve skallet. Av 90 analyserte korn- og risprøver var 69 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Rester av stråforkortningsmiddelet klormekvat ble oftest påvist, etterfulgt av ugrasmiddelet glyfosat. Alle påviste rester var under eller uten grenseverdi. Resultatene viser at frukt og grønnsaker som omsettes i Norge fortsatt har et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plantevernmidler i norskproduserte og importerte vegetabiler anses å representere svært liten helsefare.
Sammendrag
To forskjellige strategier for fôring av ammekyr i inneperioden ble utprøvd ved Bioforsk Nord Tjøtta sitt storfefjøs gjennom to forsøksperioder, fra november 2006 til november 2008. Restriktiv gruppe ble fôret til å redusere kroppsholdet med 1 -1,5 holdpoeng (utnyttelse av kroppsreservene), mens normgruppen ble fôret til vedlikehold for ammekyr på ca 550 kg levendevekt. Kroppshold på kyrne ved innsett lå i overkant av 4, hvor tilrådningene er 3,0-3,5. Det opplevdes som vanskelig å fôre kyrne strengt restriktivt, da de viste atferdsendring som rastløshet og brøling når de ikke hadde nok fôrtilgang. Fôringsregimet måtte derfor justeres noe gjennom perioden av hensyn til bl.a. dyrevelferd. Holdet på kyrne ble ikke redusert i den grad som forventet i noen av forsøksperiodene. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell på kalvenes fødselsvekt, utslippsvekt, høstvekt og tilvekst inne og på beite mellom gruppene. Tilvekst hos kalvene i inneperioden var tilfredsstillende begge år og det opptrådte ingen sjukdom som følge av forsøket noen av årene. Fôringsforsøket viste at strategien med å fôre restriktivt for å spare vinterfôr og utnytte kroppsreservene til et visst nivå kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater i form av fruktbarhet, kalvetilvekst og kalvehelse. Det må i et slikt fôringsopplegg tas hensyn til dyrevelferden, ved at kyrne får tilfredsstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet. Dette kan løses ved å gi lavenergifôr i større mengder (for eksempel ubehandlet halm eller seint høstet gras), slik at rasjonen strekkes mer utover dagen.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Sorteringsmaskiner for plommer er no teke i bruk på to fruktlager på Vestlandet. Hovudargumentet for å innføra felles maskinsortering er at ein får jamnare sortering og høve til å ta ut spesielle kvalitetar. Argumenta i mot har vore at ein flytter arbeidsoperasjonar frå dyrkarane til fruktlageret, og at det vert urimeleg dyrt (høgt pakketrekk). Det vart vist resultat frå prøver med tre maskiner (MAF-Roda, Greefa og STAS-Belgium), og drøfta føremuner og ulemper med dei tre maskinene. Alle sorterer plommer godt, og handteringa medfører ikkje meir synlege skader på frukt som har gått gjennom sorteringslinja i høve til frukt sortert for hand. Utfrå den spesielle trongen for maskiner på dei ulike lagra, kjøpte Innvik Fruktlager ei kombinert eple- og plommesorteringsmaskin frå Greefa, medan Hardanger Fjordfrukt ynskte ei kombinert søtkirsebær- og plommemaskin. STAS-Belgium var den einaste leverandøren som ville levera dette. Maskina vart teken i bruk i 2008-sesongen.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2007 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, rødkløver og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 14 sorter var ferdig testet og av disse er 5 anbefalt godkjent, 1 timotei, 1 engsvingel, 2 raisvingel og 1 rødkløver.