Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2007 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, rødkløver og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 14 sorter var ferdig testet og av disse er 5 anbefalt godkjent, 1 timotei, 1 engsvingel, 2 raisvingel og 1 rødkløver.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2007 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rødkløver og italiensk raigras. Totalt var det 46 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 35 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2007 (14 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 46. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 3 (24) 2008.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2007 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rødkløver og italiensk raigras. Totalt var det 46 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 35 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2007 (14 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 46. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 3 (24) 2008.
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
I 2007 ble det tatt ut 1423 prøver, 40 % norske varer og 60 % importerte varer. Prøvene fordelte seg på 1248 prøver av fersk frukt og grønnsaker, 90 prøver av korn, 37 prøver av barnemat/barnegrøter, 30 prøver av klementiner for å se på innholdet i henholdvis, fruktkjøtt og skall separat mot innholdet av plantevernmiddelrester i hele frukten og 18 prøver av enkelthenvendelser og rettet kontroll pga høye funn eller mistanke om at konsum av frukt og grønnsaker har gitt sykdomstegn. 106 av prøvene var merket og solgt som økologisk dyrket. Totalt ble det påvist overskridelser i 32 prøver og bare tre av disse bel påvist i norske produkter. Ingen spesiell vare utmerket seg i 2007. To RASSF-meldinger (internasjonalt meldesystem for helseskadelige funn) ble sendt ut etter funn av karbaryl i to prøver av ananas fra Costa Rica.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultater fra prosjektet "Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, Krødsherad 2007" ble referert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Endringane i plommene fram mot mogning i viktige faktorar som farge, fastleik og innhald av oppløyst turrstoff og syre, vart vist. Ved hausting må ein vurdera mogningsgraden ut frå farge og fastleik. For å vurdera mogningsgraden i "Edda" kan ein nytta fargekarta utarbeidde for søtkirsebær. I plommersortar der fruktene er delvis dekka av raud eller blå dekkfarge, kan grunnfargen vera ein god indikasjon for mogningsgrad. Grunnfargen må vera meir gul enn grøn. Fargekart utvikla for Tentation eple kan vera eit godt hjelpemiddel. For å øva seg i å vurdera høveleg fastleik, kan ein samanlikna med målingar av fastleik med DUROFEL. Det er viktig at mørk blå plommer (t.d. Jubileum") ikkje vert hausta før dei har byrja å mjukna. Grenseverdiar for fastleik og bilete av plommer med ulik mogningsgrad vart vist.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Liv Nilsen Ann NorderhaugSammendrag
Revegetering og restaurering i kulturlandskapet.
Forfattere
Goswin Heckrath Marianne Bechmann Petri Ekholm Barbro Ulen Faruk Djodjic Hans Estrup AndersenSammendrag
Compliance with the Water Framework Directive (WFD) will require substantial reductions in agricultural phosphorus (P) losses in the Nordic countries Denmark, Norway, Sweden and Finland. Falling P surpluses in agriculture for more than a decade and voluntary programmes of good agricultural practice have not reduced P losses to surface waters, while general regulatory measures have primarily focused on nitrogen. Without addressing the role of critical source areas for P loss, policy measures to abate diffuse P losses are likely to be ineffective. This has created a demand by environmental authorities for instruments that assess the risk of P losses from agricultural land and facilitate the planning of mitigation measures. In Nordic countries index-type risk assessment tools for diffuse P losses are under development inspired by experiences with P indexing in the USA. A common feature is that they are empirical, risk-based, user-friendly decision tools with low data requirements. Phosphorus indices vary between the four Nordic countries in response to different agriculture, soil and climate. These differences also result in different recent average annual agricultural P load estimates to the sea of 0.3, 0.5, 0.5 and 1.1 kg total P ha1 in Denmark, Norway, Sweden and Finland, respectively. In initial evaluations, Nordic P indices explained a large degree of variance in P losses at the field or catchment scale, but comparative data are still limited. To gain acceptance amongst stakeholders and inform river basin management planning in Nordic catchments as part of the WFD, it is crucial to more thoroughly evaluate the performance of these indices" at the field and catchment scale.