Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
I vekstsesongen 2007 kom det inn fleire rapportar frå Oslo og omegn om poppel (Populus spp.) med visne blad og greiner. Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima” undersøkte vi i 2008 poppel frå fleire lokalitetar på Austlandet og fann ulike skadar. Også poppel frå to lokalitetar i Rogaland vart undersøkte. Store tre stod med visne greiner stikkande ut frå nærast bladlause kroner. Mest alvorleg var kreftsår på greiner og stammer som etter alt å døma skuldast bakterien Xanthomonas populi. I artikkelen omtalar vi også ulike soppsjukdomar og misteltein som kan gå på poppel.
Forfattere
Espen Govasmark Anicke Brandt-KjelsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2008 var det liten lønnsomhet i tidlig behandling mot sjukdommer i vårhvete. Sykdomsangrepet kom seint, og lave doser gitt rundt skytingstidspunktet hadde for kort varighet denne sesongen. Tre kvart dose av en blanding av Proline og et storbilurin/strobilurinblanding ga tendenser til bedre resultat enn tre kvart dose Proline, og like bra resultat som full dose Proline. Forsøkene bekrefter at strobiluriner brukt aleine ser ut til å ha redusert effekt både mot hvetebladprikk og hveteaksprikk. Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene, for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Behandlingstidspunkt og evt. hvorvidt en bør behandle to ganger i vårhvete vil variere fra sesong til sesong. Været vil spille veldig stor rolle for valg av strategi, men også forgrøde og jordarbeiding. For hvetebladprikk og hveteaksprikk vil nedbørsforholdene utover i sesongen være av stor betydning for om behandling bør settes inn rundt skyting, eller om den kan utsettes til fram mot blomstringstidspunktet. Dette vil også være av betydning for den dose som bør velges. VIPS-varselet (http://www.vips-landbruk.no/ ) vil være til stor hjelp til å vurdere utviklingen av evt. sjukdomsangrep.Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Enkelte sesonger kan det være aktuelt med to ganger behandling i vårhvete. Været vil spille veldig stor rolle for valg av strategi, men også forgrøde og jordarbeiding. Mot hvetebladprikk og hveteaksprikk vil en blanding av Proline og et strobilurin/strobilurinblanding være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på http://www.vips-landbruk.no/ vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling.En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse. VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Hansen Marina BlekenSammendrag
The sources of N2O in agricultural soil and strategies to reduce emissions are summarised. The main source of N2O in agricultural soil is denitrification. Conditions for N2O emissions are readily available nitrogen (mainly NO3), a partly anaerobic environment, and readily available carbon. The portion of N2O is greatest with low pH. To decrease N2O emissions from agriculture it is important to increase utilisation of applied nitrogen. Improved utilisation of available manure, reduced nitrogen surplus and improved growth conditions such as soil structure, drainage, and pH are important in this. Data from a longterm field trial with different fertilization and soil compaction are presented. The soil was experimentally compacted by two passes with a tractor, wheel by wheel, shortly before fertilization. Gas fluxes at the soil surface were measured by the soil cover method. In the NPK treatment, soil compaction by tractor traffic in this moist soil increased by two- to threefold the observed N2O emissions per kg of dry matter of feed produced. In cattle slurry treatments the effects of soil compaction on N2O emissions were less pronounced. The observed N2O emission per ha and per unit of production were higher with conventional fertilization than with fertilization adapted to organic dairy farming.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
In Norway straw is used for animal bedding, feed and an increasing amount is used for heat production. Very little information is available on the total amount of straw that is available for heating. In a project started in 2008 we aim to calculate the total resources of straw in Norway, and how much of this that can be used for heating, taking into considerwqtion the need for other purposes and the effect of removal of straw on soil quality parameters such as structure and content of carbon and potassium. Straw yields are measured in field trials in cereal production areas of Norway. Preliminary calculations indicate that straw can be an important source of energy also in Norway.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag