Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Isabella Børja Nicholas Clarke J Dreslerová Toril Drabløs Eldhuset Roman Gebauer V Gryc Paal Krokene Nina Elisabeth Nagy J Urban Daniel VolaříkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Tor Erik Brandrud Harald Bratli Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Filipa Cox Nadia Barsoum Martin I. Bidartondo Isabella Børja Erik Lilleskov Lars Ola Nilsson Pasi Rautio Kath Tubby Lars VesterdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kronikken diskuterer behovet og mulighetene for en strategi som vektlegger flytting og gjenbruk av matjord. Avbøtende tiltak ved nedbygging av jordbruksareal.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rasmus AstrupSammendrag
Skog som hugges til sagtømmer, massevirke eller bioenergi vil gjenoppstå og er – i motsetning til fossilt brennstoff – fornybar. Spørsmålet er bare i hvilket tidsperspektiv. Skogen bør hugges for å gi størst mulig produksjon av trevirke over tid. Rapporten ”Klimakur 2020” har skapt debatt om skogens rolle i klimapolitikken, og rundt bruken av skog som klimatiltak. Skog er sentral for klimagassregnskapet – både nasjonalt og globalt. Men skal skogen brukes til å maksimere CO2–opptaket på kort sikt, eller er hovedmålet mer langsiktig; leveranse av energi og trematerialer på vei mot et karbonnøytralt samfunn?
2009
Forfattere
Camilla BaumannSammendrag
Genressurser i landbruket er biologisk mangfold og arvemateriale knyttet til våre anstrengelser for å dekke grunnleggende behov for mat, hus, klær og varme. Norsk genressurssenter arbeider for bevaring og bruk av genetisk mangfold og bruker Kulturminneåret 2009 til å fokusere på husdyr og planter som har gitt eksistensgrunnlag i vårt land, helt fra de første menneskene ble bofaste her i nord fram til vår tid. Husdyrraser, plantesorter og skogtrær er levende kulturminner. Telemarksku, målselvnepe og torsteineple gir assosiasjoner til gårsdagens landbruk. De fleste av de gamle husdyrrasene er bevart og brukes i begrenset omfang. Mange av de gamle plantesortene er gått ut av bruk, en del er bevart i genbank, men mange er også blitt borte. Mangfoldet av arter, raser og sorter bevares best gjennom aktiv bruk, gjerne i tradisjonelle og allsidige driftssystemer eller kombinert med hobby og idealisme. Arvematerialet lagres også i genbanker, men kunnskap om dyrking, stell og bruk er også verdifull kultur og tradisjon som bevares best gjennom aktiv bruk.
Sammendrag
Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til å være best. Det som har vist seg å være viktigst er dimensjoneringen og utformingen av selve fjøset, i tillegg til et bra management og et godt forhold mellom mennesker og dyr.