Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
John Morken Tormod BriseidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omhandler de tre nedbørsfeltene vassdragene Ristbekken (27 007 daa), Eggbekken (18 199 daa) og Steindalsbekken (4177 daa) i Trondheim kommune. De dominerende jordtypene i nedbørfeltene består av marine lettleirer og mellomleirer. Karakteriseringen av vassdragene viser, basert på tilgjengelige prøvedata, at vannforekomstene ligger i klassen ”Risiko” for ikke å nå miljømålet innen 2015 (Vann-nett.nve.no, 2009). Overvåkingen av bekker i Trondheim kommune viser at vannkvaliteten mhp. tot-P ligger i klasse ”Meget dårlig for Ristbekken og Eggbekken og i klassen ”Dårlig” i Steindalsbekken. Nedbørfeltene til Eggbekken, Steindalsbekken og Ristbekken har med sine totalt 20 702 daa dyrket mark en betydelig avrenning av næringssalter, og landbruksavrenningen er en vesentlig kilde til klassifiseringsresultatet. Landbruksdriften i nedbørfeltene er dominert av korn- og grasproduksjon. Faktisk arealbruk (vekster og jordarbeiding) er kartlagt for 2008/2009 og inngår i modellen ”AgriCat-P” (AGRIculture run-off in CATchment). Modellen beregner effekter av ulike tiltak; endret jordarbeiding, vegetasjonssoner, fangdammer og redusert gjødsling (jordas fosforstatus - P-AL). Fosforinnholdet i jorda ble hentet fra jordprøver i Jorddatabanken (Bioforsk). Arealveid gjennomsnitt av P-AL i de tre bekkene varierte mellom 9,5 og 9,9. Det ble satt opp totalt 12 scenarioer for tiltaksgjennomføring og disse er effektberegnet i forholdtil dagens tilførsler. Resultatene er presentert i tabell 7 – 17. Effektene som er modellert i AgriCat-P antyder at det er mulig å mer enn halvere partikkel- og tot-P tapet fra jordbruket slik at miljømålene antakelig vil kunne nås. Enda større reduksjoner fra landbruket vil antakelig kreve ytterligere tiltak som for eksempel kan være flere fangdammer/kumdammer, punktvis bredere vegetasjonssoner, utbedring av hydrotekniske anlegg og økt grasproduksjon.
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Overvåking kan av praktiske og økonomiske årsaker bare gi oss informasjon om en liten del av vannets veier og dets kvalitetsutvikling. Modeller kan hjelpe oss å lage bedre overvåkningsprogram og øke vår forståelse av viktige sammenhenger i nedbørfeltet.
Forfattere
Jarl-Gunnar Salin Peder GjerdrumSammendrag
Wooden poles are frequently used for power and telecommunication lines. After creosote preservation the durability is secured for many decades. This study is related to a Norwegian plant where such poles are produced using Scots pine. Prior to the preservation process the poles have to be dried to a moisture content below the fibre saturation point everywhere in the pole. This is done outdoors in open stacks of poles, i.e. as air-drying. A problem is caused by the difficulties to determine when the target moisture content has been reached. The inventory of drying poles represents considerable value in a company\"s balance sheet and risk of downgrading. Knowledge of drying times during the annual seasons has been insufficient, and no efficient method is known for accurately observing the MC through the various parts of the poles.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Evaluation of climate change consequences and national carbon reporting such as under the Kyoto protocol require long-term monitoring of carbon fluxes. We report on an ongoing project aimed at a national-level assessment of the terrestrial carbon sequestration potential under present conditions and under various climate and land use change scenarios, in particular in terms of their temperature effect. We develop empirical models for national soil carbon stock assessment and evaluate process-based soil carbon models for prediction of future carbon dynamics.....
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
This poster presents a new low cost model for modelleing phosphorus and soil loss from agriculture land, and to do evaluation of different mitigation scenarios where the cost effectiveness of the meassures influence each other. The model has been used in several Norwegian catchments to evaluate mitigation options, and to build packages of measures to comply with the demands from the European Water Framework Directive.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
I områder der vinterskader kan ha stor betydning for høstkveitens vekst og yteevne i den påfølgende vekstsesongen, vil modeller som gjør det mulig å estimere grad av overvintring og vekstpotensial om våren være et viktig tillegg til eksisterende plantevekstmodeller. Hovedformålet med studien har vært å generere kunnskap og funksjonelle sammenhenger som kan gjøre det mulig å utføre risikoanalyser for overvintring og vekst av høstkveite i nåværende og fremtidige dyrkingsområder og klima.To sorter av høstkveite ble dyrket i kasser satt ut i felt, og planter ble tatt inn regelmessig fra til sammen fire steder gjennom tre vintre. Plantenes frosttoleranse (LT50) og vekstpotensial ble testet, utviklingstrinnet til vekstpunktet ble undersøkt, og konsentrasjonen av vannløselige karbohydrater analysert. En modell, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av frosttoleranse gjennom vinteren, ble utviklet. Modellen er basert på en kanadisk modell, og den ble kalibrert og optimert ved bruk av resultater fra testene av frosttoleranse, samt daglige målinger av jordtemperatur (2 cm) og snødybde fra tre av de fire stedene. Optimering av i alt fem koeffisienter, i fire av enkeltfunksjonene, ga et godt samsvar (R2 = 0.84) mellom registrert og simulert LT50. En kryssvalidering tydet på at koeffisientene var tilstrekkelig upåvirket av variasjon i vinterværet.En serie med finske sortsforsøk ble brukt for å evaluere modellens evne til å estimere grad av overvintring i felt gjennom vintre med ulike værforhold. Korrelasjonen mellom simulert, kumulativt stressnivå og prosent overlevende planter registrert i feltforsøkene var relativt svak (R2 = 0.34). FROSTOL beregner imidlertid kun skader forårsaket av lav temperatur, mens feltforsøkene uttrykker sortenes generelle evne til å tåle ulike former for påkjenning gjennom vinteren. Resultatene antydet at FROSTOL-simuleringene samsvarte rimelig godt med observasjoner fra felt i de tilfellene der lav temperatur var den dominerende påkjenningen.Flere forsøk har vist at det er nær sammenheng mellom induksjon av generativ utvikling og tidspunktet for når plantenes frosttoleranse begynner å avta. En fortsatt økende frosttoleranse etter fullført vernalisering ble observert under utviklingen av FROSTOL, og det antyder at den fenologiske modulen i modellen burde videreutvikles til også å omfatte daglengde som en drivvariabel, i tillegg til temperatur. Studiene av vekstpunkt hos planter som hadde vokst ved henholdsvis kort og lang dag etter inntak fra felt, bekreftet at vernalisering alene ikke var nok til å indusere plantene til generativ utvikling. Det var ingen synlig utvikling av vekstpunktet hos planter som ble dissekert ved inntaket fra felt, før våren kom. På et eller annet tidspunkt mottok plantene likevel signaler, og gjennomgikk fysiologiske endringer, som gjorde dem i stand til å gå over fra vegetativ til generativ fase også ved kort dag. Fordi kveiteplantenes vernaliserings- og daglengdekrav er av en kvantitativ karakter, som også påvirkes av plantenes alder, er det vanskelig å definere enkle kriterier for når plantene er indusert til generativ utvikling i tilstrekkelig grad til at frosttoleransen påvirkes. Tidspunktet for registrering av maksimal frosttoleranse tydet på at generativ induksjon under kortdagsforholdene i felt fant sted omtrent én måned etter fullført vernalisering.I løpet av herdingsperioden om høsten akkumulerer høstkveiteplantene reserver av fruktan og andre vannløselige karbohydrater (WSC) i bladslirer og kroner. Disse er avgjørende for plantenes mulighet til å overleve gjennom vinteren, når fotosyntesen er satt tilbake av lav temperatur og snødekke. Det var imidlertid ingen statistisk sikker sammenheng mellom konsentrasjon av WSC og plantenes tilvekstpotensial i denne studien. Resultatene tydet derimot på at kondisjonen til plantene ved vinterens slutt var sterkt påvirket av deres tilstand ved innvintring, og med varigheten av snødekket. Planter som hadde stått under et langvarig snødekke, hadde en lavere veksthastighet om våren enn de som var dekket av snø i en kortere periode. Varigheten av snødekket påvirket også hvor raskt konsentrasjonen av WSC sank i løpet av vinteren ved sin virkning på jordtemperatur og innstråling til plantene. Konsentrasjonen av WSC økte imidlertid raskt igjen etter snøsmelting, når en positiv karbonbalanse ble gjenopprettet.Vinterværets virkning på utviklingen av frosttoleranse og vekstpotensial har vært hovedemnet i dette arbeidet. De presenterte resultatene har gitt grunnlag for utvikling av en frosttoleranse-modell som ser ut til å kunne estimere grad av overvintring relativt godt under forhold der lav temperatur er hovedårsaken til utgang av planter. Studien har også vist at plantenes vekstpotensial om våren er sterkt påvirket av deres tilstand om høsten. For å utvikle modeller som kan predikere både vinteroverlevelse og vekstpotensial om våren, er det derfor nødvendig å studere nærmere sammenhengen mellom plantenes yteevne og vær- og dyrkingsforhold også om høsten.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag