Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og -kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell. Sommeren og høsten 2008 ble resultatene gjenstand for mye oppmerksomhet i media. Opptakten til dette var et oppslag på første side i Aftenposten 29. juli med tittelen "Gir opp økomat", der Ola Flaten i NILF var intervjuet sammen med en frustrert økobønde. NRK og mange region- og lokalaviser, Nationen, Dagsavisen med flere laget saker om problematikken, ofte i kombinasjon med intervju med en aktuell bonde som enten hadde gitt opp økologisk drift, eller som fortsatt drev økologisk. Debio fikk en del kritikk blant annet i enkelte lederartikler, og engasjerte seg i debatten ved å peke på at noe av kritikken gikk på forhold som allerede var forbedret. Videre hevdet de at økologisk landbruk handler om produksjon av mat, ikke om antall økobønder, og at bønder som vurderer omlegging trenger mer kunnskap om hva økologisk drift innebærer før beslutningen tas. Debatten med Debio og vinklingene i media har vært nyttig og viktig for våre vurderinger av resultatene i prosjektet. I løpet av 2008 har interessen for omlegging til økologisk landbruk vært økende, men det er fortsatt mange som melder seg ut av Debio. Antall nye økobønder i 2008 var 279, mens 212 meldte seg ut.
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver kort resultatene av et kartleggingsarbeid gjennomført i Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Vegetasjon, arealbruk og skjøtsel er kartlagt. Resultatene fra våre funn presenteres og settes inn i større bruk-vern sammenheng.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode FlemsæterSammendrag
This paper examines emotional dilemmas occurring when Norwegian smallholdings are converted from permanent to second homes. These are properties that might have been in the family for generations as permanent homes, and which successors often feel obliged to take over and maintain by having them as second homes. Second homes are usually associated with `leisure and pleasure`, a retreat to `recharge the batteries`. However, this paper argues that having a smallholding which used to be your permanent home as a second home might involve emotional dilemmas, and it discusses relations between on the one hand, aspects of idyll and comfort and on the other hand, aspects of duty and responsibility. Further, the paper examines how emotional and social property relations influence how smallholdings as second homes become enacted.
Forfattere
Frode FlemsæterSammendrag
This paper examines emotional dilemmas occurring when Norwegian smallholdings are converted from permanent to second homes. These are properties that might have been in the family for generations as permanent homes, and which successors often feel obliged to take over and maintain by having them as second homes. Second homes are usually associated with leisure and pleasure, a retreat to recharge the batteries. However, this paper argues that having a smallholding which used to be your permanent home as a second home might involve emotional dilemmas, and it discusses relations between on the one hand, aspects of idyll and comfort and on the other hand, aspects of duty and responsibility. Further, the paper examines how emotional and social property relations influence how smallholdings as second homes become enacted.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Fra Edens hage til nåtidens Macintosh datamaskiner er det et langt sprang. Mellom disse to ytterpunktene i symbolbruk ligger vår egen fruktdyrking, som næring, genressurs og som viktige kulturminner. Navn som Gravenstein og Säfstaholm, Gråpære og Victoriaplomme gir assosiasjoner både til det matnyttige, det estetiske og til en felles kulturarv. I dag er de gamle fruktsortene våre tatt vare på i sortssamlinger, knyttet til museer og bygdetun.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Foredrag om frukt og bær. Vilkår for dyrking i Innlandet, presentsjon av ulike arter i høve til innhald av positive innhaldsstoff.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er neppe tvil om at Vegard Hykkerud i Alta er verdens nordligste kommersielle frøavler. Om du drar breddegradslinja 70°N rundt Nordpolen, finner du at frøavlen i Alta foregår på nivå med det nordlige Sibir og langt nord for Alaska ! På denne breddegraden høsta Vegard i 2008 frø av rødsvingel, sauesvingel, engrapp og sølvbunke på til sammen 28 daa.